Den splittede sivilisasjonen

sirkus.jpg

av Mohsin Siddiqui

Det amerikanske valget, som mye av resten av vårt vanlige daglige inntak av massemedia, handler egentlig om et spill for galleriet; med amerikanske eiendommeligheter, krydret med overdrivelser og absolutt fritt for virkelighet. Det konstante bombardementet av infotainment fra den uunnværlige nasjonen, den utvalgte nasjonen, den vennlige supermakten, forteller oss om et tydelig ønske om å konsumere informasjon uten forbindelse til virkeligheten.

Denne ‘genmodifiserte’ informasjonen har gjennomsyret alle deler av vår eksistens og har infisert hodene til milliarder over hele verden. Den kan bli latterliggjort, sett på som mindreverdig eller at dette systemet ikke kan vare for alltid. Men du må forstå at den er mat for den liberale sjelen og den er en formidabel kraft.

Mennesker får mesteparten av sin forståelse av verden gjennom informasjon, enten levert direkte via media eller indirekte via folk rundt seg, religion, anekdoter, fabler og kulturelle normer. Alt dette handler til slutt om flyten av informasjon som en vare; laget, forbedret, raffinert og kontinuerlig ‘forbedret’. De fleste av oss undervurderer den virkelig utrolige styrken av massemedia. Vi leser statistikk, ser på konsentrasjonen av mediemakt og observerer hvordan media bestemmer hva som er viktig og ikke. Men vi trenger fortsatt å la alt synke inn for å virkelig forstå hva det betyr.

Massemedia er hele spekteret av informasjon; Fra magasiner til sport, fra historie til næringsliv og politikk. Hele veien er de drevet av en sterk men nesten usynlig filosofisk rettesnor: Egoet og sjelen blir ledet mot et atomisert individualistisk syn på verden. Massemedia er et selvforsterkende system, som ikke har sett sitt like før på denne planeten, en ting som former virkeligheten for milliarder. Et menneske er en salig blanding av historie, kultur, religion, filosofi, geografi, epigenetikk og en rekke flere lag med informasjon. Massemedia er en trakt som kanaliserer disse lydene til en melodi. Slik slik blir det moderne mennesket som marionett født.

Motstand mot denne rottefangeren er mulig, men krever at man forlater livmoren av komfort som denne informasjonen gir, med sine skarer av følgere; Følelsen av tilhørighet, av å bli forstått, av å ha ‘rett’ og av å være god. Styrken kan bare komme fra virkeligheten, men i vår verden snudd på hodet er mange underernært, med et kosthold av ‘genmodifisert’ informasjon. Dette er ikke et problem bare for amerikanerne – som er sterkt rammet – men i stedet er dette et globalt fenomen.

Vellykkede gründere, forretningsmenn, akademikere, økonomiske eksperter, journalister, naboer, venner, brødre, søstre og foreldre – det store flertallet av disse er viklet inn i dette nettet av informasjon som omgir oss. Mange av oss har gjort store forsøk og brukt mye tålmodighet for å forklare konfliktene i Syria, Libya, Irak, Ukraina og Jemen til våre kolleger og venner, men det er som om ordene faller for døve ører. Den kognitive dissonansen er stor. Verdigrunnlaget omgir dem som et lag teflon – et produkt av forhåndstygde allment aksepterte globaliserte verdier – lar alle fakta, tall og bevis som vi presenterer, skli av. Det handler om den første kvinnelige presidentkandidaten, og ikke hennes krigsforbrytelser. Det handler om at hennes tilhengere sier at en rasistisk, mannsjåvinist er verre enn en psykopatisk massemorder. Det er omvendt virkelighet. Det er en fullstendig dystopi.

Hvor skal du begynne for å forklare at valget for det meste bare er spill for galleriet? At USA er et imperium av 1000 militærbaser, og ikke et land? At fredsskaperen Obama har brent i hjel sivile i 7 land ustraffet? At Hillarys bekymring for svarte ikke spilte noen rolle for alle de svarte libyske byene som ble utryddet? At president Assads Syria er LGBTQ-vennlig og den ‘syriske revolusjonen’ var det motsatte? Eller at det rett og slett ikke handler om politiske enkeltpersoner, homofiles rettigheter og svarte liv, men handler om klassekamp?

Dessuten, hvor skal du begynne for å gjøre det mer abstrakt og snakke om imperialisme med en befolkning som tenker at protesterer med penger fra Soros – i den imperialistiske krigsmaskinens ærend – passer overens med å være en kommunistisk/marxistisk bevegelse? Hvordan forklarer du imperialisme når bysten kong Leopold II fortsatt er der, selv om han ikke står tilbake for Hitler?

Et økende gap

Jeg har snakket med venner fra de siste 20 årene, der jeg har prøvd å gi min mening om hva jeg føler mangler i den offentlige samtalen: Klassekamp, hvordan massemedia fungerer, hva fargerevolusjoner er, hva imperialisme er og hvordan vi bør forlate politikk som kun dreier seg om personer.

Vår største hinder er politikk som dreier seg om personlige egenskaper. Sett gjennom denne linsa, er vi arrogante jævler som prøver å belære pene, nyutdannede folk fra eliteuniversitetene, hedgefondforvaltere, akademikere og suksesshistorier fra IT-verden  Hva kan vel vi, de foraktelige, vite?

Etter en nylig meningsutveksling, sa en akademiker: «For å si det kort og konsist, det du sier er at Trump er bra for Russland. Jeg tror vi på en måte skjønner det.» Jeg visste ikke hva jeg skulle si, teflonet som omgir han, vant igjen. [..]

En annen høyt utdannet og berømt forsker ved et velrenommert elite-universitet sa: «… under Obama kom vår økonomi seg på fote igjen, arbeidsledigheten gikk ned, vi startet ikke noen store nye kriger» og avsluttet hans hyllest med å si «Obama gjorde en god jobb.» Den smertefulle delen er å skjønne denne koloniserte tankegangen; Disse utdannede mennene og kvinnene er eliten, de som er suksessfulle, i deres nasjon, som er så herjet av imperialisme.

Deres verden er fornuftig for dem. Massemediene er moralsk bankerott i våre øyne og sløret har blitt løftet for oss. Men for dem, har deres overbevisning bare blitt styrket, og den avskyelige hopen har gjort dem en urett.


/http://thesaker.is/the-breakaway-civilisation

Advertisements