Trump. Det er verre enn du tror.

ghostdance.jpg

Av Chris Hedges

Omfattende sosial uro vil begynne når Donald Trumps velgere innser de har blitt forrådt. Jeg vet ikke når dette vil skje. Men at det vil skje, er sikkert. Investeringene i aksjene i krigs-industrien, indre sikkerhet og det fengsels-industrielle komplekset har eksplodert siden Trump vant presidentembedet. Det er mye penger å tjene på en militarisert politistat.

Vårt kapitalistiske demokrati opphørte å fungere for mer enn to tiår siden. Vi gjennomgikk et korporativt kupp, utført av de demokratiske og republikanske partiene. Det er ingen institusjoner igjen som autentisk kan kalles demokratiske. I et fungerende demokrati ville Trump og Hillary Clinton aldri ha vært nominert til president. Det lange og hensynsløse korporative angrepet på arbeiderklassen, rettssystemet, politikk gjennom valg, massemedia, sosiale tjenester, økosystemet, utdanning og borgerrettigheter i nyliberalismens tjeneste, har uthult landet. Det har etterlatt nasjonen som et forfalt vrak. Vi feirer uvitenhet. Vi har erstattet politisk samtale, nyheter, kultur og intellektuell nysgjerrighet med kjendistilbedelse og sirkus.

Fascismen, som historiker Gaetano Salvemini påpekte, handler om «å gi opp frie institusjoner.» Den er et produkt av et demokrati som har sluttet å fungere. Den demokratiske formen vil forbli, mye som det gjorde under diktaturet under Romerrikets siste 400 år, men realiteten er despotisme, eller i vårt tilfelle, korporativt despoti. Borgeren deltar ikke genuint i styret.

«Det er svært lik den siste tiden i Weimar-Tyskland,» fortalte Noam Chomsky meg med forbløffende innsikt da jeg snakket med ham for seks år siden. «Parallellene er slående. Det var også enorm skuffelse over det parlamentariske systemet. Det mest slående faktumet med Weimar, var ikke at nazistene klarte å ødelegge sosialdemokratene og kommunistene, men at de tradisjonelle partiene, de konservative og liberale partiene, ble hatet og forsvant. Det etterlot et vakuum som nazistene på en veldig smart og intelligent måte klarte å ta over.»

«USA er ekstremt heldig at ingen ærlig, karismatisk skikkelse har oppstått,» fortsatte Chomsky. «Hver karismatiske skikkelse er en så opplagt kjeltring at han ødelegger seg selv, som [Joseph] McCarthy eller [Richard] Nixon eller de evangeliske predikantene. Hvis det kommer noen som er karismatisk og ærlig, er dette landet i virkelige problemer på grunn av frustrasjonen, desillusjonen, det berettigete sinnet og fraværet av sammenhengende løsninger. Hva skal folk tenke hvis noen sier ‘Jeg har et svar: Vi har en fiende’? Der var det jødene. Her vil det være ulovlige innvandrere og de svarte. Vi blir fortalt at hvite menn er en forfulgt minoritet. Vi blir fortalt at vi må forsvare oss selv og ære nasjonen. Militær styrke vil bli forherliget. Folk vil bli banket opp. Dette kan bli en overveldende kraft. Og hvis det skjer, vil det være mer farlig enn Tyskland. USA er selve verdensmakten. Tyskland var sterkt, men hadde flere kraftige motstandere. Jeg tror ikke alt dette er veldig langt unna. Hvis meningsmålingene er korrekte, er det ikke republikanerne, men de høyreorienterte republikanerne, de gale republikanerne, som vil gjøre rent bord ved neste valg.»

Undertrykkelse av dissidenter vil snart likne undertrykkelse under tidligere totalitære regimer. Statssikkerhet vil bli en krenkende og følbar evig tilstedeværelse. De mest godartede former for opposisjon vil bli behandlet som om de er en trussel mot rikets sikkerhet. Mange, i håp om å unngå statens vrede, vil bli føyelige og passive. Vi, derimot, må kjempe tilbake. Vi må gjennomføre vedvarende sivil ulydighet, som mange har gjort i gatene rundt om i landet siden valget. Men vi må også være klar over at den demokratiske tildelte plassen for oss i vårt system av omvendt totalitarisme har blitt mye, mye mindre.

Trump, uten demokratiske institusjoner igjen som kan holde ham tilbake, vil akselerere korporasjonenes overgrep, fra privatisering av sosialtjenester til å unnskylde militariserte politistyrker for vilkårlige drap på ubevæpnede borgere, mens han slipper løs olje/kull/gass-industrien og krigsindustrien for å gjøre ting verre, og mest sannsynlig utrydde liv på jorden. Hans regjering vil være befolket av de ekstreme ytterkantene av det republikanske partiet, menn og kvinner preget av dyp intellektuell og moralsk fattigdom, samt en fantastisk evne til å overse virkeligheten. Disse ideologene snakker utelukkende i språket av trusler og vold.

Halve landet lever i fattigdom. Våre tidligere industrisentre er forfalne vrak. Våre konstitusjonelle rettigheter, herunder rettssikkerhet, har blitt tatt fra oss ved rettslig dekret. Selskaper og milliardærklassen gjennomfører en lovlig skatteboikott. Politiet plaffer ned ubevæpnede borgere i gata. Militæret, etter § 1021 av loven National Defense Authorization Act, har myndighet til å utføre kidnapping og tortur [extraordinary rendition] av amerikanske borgere i selve USA. De kan ta fra dem rettssikkerheten og holde dem på ubestemt tid i våre hemmelige fengsler. Vi er den mest spionerte på, avlyttete, avfotograferte og overvåkete befolkningen i menneskehetens historie. Når myndighetene overvåker deg 24 timer i døgnet, kan du ikke bruke ordet ‘frihet’. Dette er forholdet mellom en herre og en slave. Og myndigheter som utøver denne type overvåkingsmakt blir raskt totalitære. Trump og hans kumpaner har blitt gitt de juridiske og fysiske mekanismene for å kjapt forvandle Amerika til en brutal politistat av de fallitte elitene.

Rudy Giuliani; Newt Gingrich, som tar til orde for å ta fra amerikanske borgere deres statsborgerskap dersom de anses for å være terrorister; pensjonert generalløytnant Michael Flynn og John Bolton – disse mennene vil ikke utvise juridisk eller moralsk tilbakeholdenhet. De ser verden med manikeiske øyne: som en kamp mellom godt og ondt, svart og hvitt, patriot og forræder. «Politikk har blitt forvandlet til estetikk», som filosofen Walter Benjamin skrev om fascismen. Og den høyeste estetiske opplevelsen for fascistene, advarte Benjamin, er krig.

Statlig terror og statlig vold, godt kjent for fattige fargete mennesker i våre indre kolonier, vil bli kjent for oss alle. Rasisme, nasjonalisme, kvinnehat, islamofobi, antisemittisme, intoleranse, hvit overlegenhet, religiøs fanatisme, hat-kriminalitet og ærbødighet for de hypermaskuline verdiene av den militær kulturen, vil definere den politiske og kulturelle offentlige samtalen. De herskende elitene vil forsøke å avlede den voksende frustrasjonen og raseriet mot de sårbare – udokumenterte arbeidere, muslimer, afrikansk-amerikanere, latin-amerikanere, homofile, feminister og andre. Hvit selvtekt vil bli rettet mot de som staten demoniserer, med få eller ingen juridiske konsekvenser. Nye fiender, hjemme og i utlandet, vil bli skapt. Våre endeløse kriger i Midtøsten vil bli utvidet, kanskje til å inkludere en konfrontasjon med Russland.

Det var noen, som for eksempel Ralph Nader, som så denne dystopien komme. De prøvde desperat å bygge et levedyktig tredje parti og styrke sivilsamfunnet for å gi den avmektige arbeiderklassen en visjon og et håp. De visste at jo lenger korporasjonenes makt hadde et kvelertak på det økonomiske og politiske systemet, jo mer skapte de grunnlaget for en amerikansk fascisme.

Elitene satte opp mange hindringer – de nektet å la Nader eller senere, Jill Stein, delta i TV-debattene, noe som gjorde deltagelse vanskelig eller umulig. De forandret kampanjer til lange, penge-dryppende sirkus som koster milliarder av dollar, og brukte dyktig skremselspolitikk for å skremme velgerne.

Men elitene ble hjulpet av en konkurs liberal klasse. I presidentvalg etter presidentvalg, spesielt etter Naders suksess i 2000, har såkalte ‘progressive’ bukket under for den idiotiske mantraet om det minst verste valget. De som burde ha vært de naturlige allierte for tredje partier og dissident-bevegelser, overga seg underdanig til Det demokratiske parti, som, i likhet med Det republikanske parti, tjener monsteret imperialisme og utfører krig mot de fattige, arbeiderklassen og middelklassen.

Feigheten hos den liberale klassen betydde at den mistet all troverdighet, mye som Bernie Sanders gjorde da han solgte sin sjel til Clinton-kampanjen. Den liberale klassen beviste den ville fortsette å kjempe for ingenting. Den etterplapret ord og ideer som den ikke virkelige trodde. Den har et betydelig ansvar for de fenomenene som skapte Trump. Den skulle ha hatt framsyn nok til å forlate Det demokratiske partiet etter at president Bill Clinton fikk gjennomslag for NAFTA-avtalen i 1994, for å bygge partier og institusjoner som forsvarte interessene til arbeiderklassen. Hvis den hadde stått opp for arbeidende menn og kvinner, kunne de ha forhindret de som blir forført av den gryende fascismen.

Råttenskapen i vårt mislykte demokrati spydde opp en svindler som var en skapelse av massemediene. Først spilte han en fiktiv universets herre på et reality-TV program og senere en politiker som bajas. Trump greide å få reklamepengene og seertallene. Sannheten og virkeligheten var irrelevant. Først da han fikk nominasjonen, så massemedia deres Frankensteins monster som en trussel, men da var det for sent. Hvis det er en flau gruppe som er hatet enda mer enn den liberale klassen, er det kjøpemedia. Jo mer pressen angrep, jo bedre så Trump ut.

Trump er illustrasjon av hva antropologer kaller ‘krise-kulter’. Et samfunn i endelig nedgang trekker seg ofte tilbake til magisk tenkning. Virkeligheten er for mye å ta til seg. Det setter sin lit til de fantastiske og umulige løftene fra en demagog eller sjarlatan som lover en tilbakekomst av en tapt gullalder. De gode arbeidsplassene vil komme tilbake. Nasjonen vil igjen være velstående. De forfalne byene vil bli gjenoppbygd. Amerika vil bli bra igjen.

Disse løftene, umulige å oppnå, er ikke forskjellig fra de som ble solgt til indianere på 1880-tallet av den selvutnevnte religiøse profeten Wovoka. Han oppfordret tilhengere til å gjennomføre fem-dagers danseseremonier kalt Åndedansen. Indianere tok på seg skjorter de ble fortalt beskyttet dem fra kuler. De ble forsikret om at bison-flokkene ville komme tilbake, de døde krigerne og høvdingene ville gjenoppstå fra jorden og de hvite mennene ville forsvinne. Ingen av hans løfter ble realisert. Mange av hans tilhengere ble skutt ned som sauer av den amerikanske hæren.

Vi står overfor den mest dyptgripende krisen i menneskehetens historie. Vårt svar er å velge en mann til president som ikke tror på klimaendringer. Når et samfunn trekker seg fra virkeligheten, vil de som snakker sannhet bli utstøtt og fiender av staten. De er utsatt for alvorlig statlig undertrykkelse. De som er fortapt i dagdrømmene av krise-kulter, applauderer elimineringen av disse dommedagsprofetene. De lokkende mytene av magisk tenkning er behagelige opiater. Men dette narkotikumet, som alle narkotiske stoffer, fører til elendighet og død.


 

Advertisements

One comment

  1. Tidenes mest spekulative analyse. Hva har skjedd med Hedges? Og et av argumentene er jo allerede avlyst all den tid Trump allerede har gått ut offentlig på tv og sagt at han støtter Russland og ikke fatter hva USA gjør i Syria der de støtter Jihadister.

    Lik

Kommentarer er stengt.