En liten kommentar om det amerikanske valget

Valgkampen i USA har blitt til en kamp mellom Donald Trump og etablissementet og de i mainstream-media som forteller oss hva vi skal mene. Dette er ikke helt den vanlige hyklerske kampen, med hjelp av disse like hyklerske mediene, mellom republikanere mot demokrater. Det er en kamp mellom de i økonomiske vanskeligheter – og det er den eneste grunnen til at massene våknet – og en elite.

Folk over hele USA sliter – i ‘flyover country‘, dvs. hele landet bortsett fra enkelte velstående enklaver konsentrert langs kysten. De stedene som sjeldent blir beskrevet i Hollywood og media. Hvis de blir beskrevet er de skrekkelige stede fulle av innavlete bondeknøler, eller som i The Hunger Games, en verden etter en forferdelig katastrofe. De har helt rett: avindustrialiseringen av landet har vært en brutal opplevelse for svært mange mennesker. Imperialismen har vendt seg innover, og spiser sine egne.

deliverance
Untermenschen – american style. Slik ser elitene på resten av befolkningen. Fra filmen Deliverance (1972)

Det faktum at de fleste nordmenn ikke vet om dette paradigmeskiftet i USA – ikke ‘venstre mot høyre’, men ‘bunnen mot toppen’ – er grunnen til at flertallet ville ha stemt på Clinton. At det er slik, skyldes at hjernevaskingen fra de transatlantiske kontrollerte kjøpemedia i Norge har ikke tapt like mye styrke som i USA. Fordi det økonomiske presset på nordmenn for å få informasjon andre steder en pressen for å forstå hva som skjer med oss, ennå ikke er så stort, har mediene ennå ikke gått like økonomisk og ideologisk konkurs som i landet som er propagandaens høyborg.

Desinformasjon av norske media, som står solid bak Clinton, var så omfattende at vi ellers bare kjenner det fra vestlig krigspropaganda. I månedsvis var alt som ble sagt om Trump, negativt. Dette ble pøst inn i de viktigste nyhetene og på forsidene, dag etter dag, mens Clinton ble solgt som moderlig frelser av kvinner, fattige og svarte.

Trumps kamp mot korrupte amerikanske medier og etablissementet ble ikke oppfattet i Norge, fordi norske medier og eliten i sin tur bare er et korrupt vedheng av amerikanske eliter. Rapporter om innholdet i de mange lekkete e-poster fra demokratene hadde spinkel dekning i mediene. Hvis du spør folk i gata hva det dreide seg om i disse e-postene, ville knapt noen vite det. Løgnen om at disse eksplosive dokumentene ble lekket russiske hackere, har blitt knust, men denne oppfatningen vil nok fortsatt ha et stort flertall i befolkningen

Hvor mange nordmenn vet at Obama i hans 8 år embedet, har gjennomført kriger i 8 land (dette med en snever definisjon av krig) og står bak mange regimeendringer (Ukraina er bare toppen på isfjellet)? Bush klarte bare halvparten så mange kriger. Hvem vil vite at den idoldyrkete popstjernen presidenten bare har hindret en kollaps i sin egen økonomi med en dobling av den nasjonale gjelden til nesten 20.000 milliarder dollar? 8% av nordmenn ville stemme for Trump, men det er neppe 8% som kan si omtrent hvor mange uskyldige mennesker Barack Obama har drept i verden gjennom dronebombinger. Denne utbredte uvitenheten er et resultat av målrettet propaganda, desinformasjon og bevisst skaping av uvitenhet.

Et interessant paradoks er utviklingen at sosiale medier og internett – avgjørende for den velregisserte seieren for Obama i 2008. I 2016 var dette det sterkeste våpenet Trump hadde og virket mot Clinton. Publikasjoner fra WikiLeaks, «Hillary» sine helseproblemer og hennes korrupte metoder ville neppe blitt kjent uten internett, fordi – også dette var bare kjent i sitt fulle omfang gjennom internett – Clinton og kjøpemedia gjorde felles sak fra start til slutt for å rigge valgkampen, først mot partirivalen Sanders og deretter mot Trump.

Skulle Trump vinne valget, ville det være en seier for befolkningen over hjernevasking og manipulering av massemedia. En seier på tross. På tross av en møkkadårlig kandidat. På tross av enorme mengder propaganda fra konforme journalister. Til tross for store forsøk (som fortsatt bare er i startfasen) på å få kontroll over internett. Det ville være et historisk øyeblikk, med ikke bare politisk vanskelige konsekvenser, men også gi uttrykk for en omfattende umyndiggjøring av mainstream-media.

Dette burde gi grunn til ettertanke både i redaksjoner og politiske kontor. Med det uunngåelige og akselererende tap av makten til å skape opinionen, mister de økonomiske elitene i den vestlige verden kontroll over ‘pøbelen’. Plutselig er alt mulig – endatil en antydning til demokrati.

Advertisements