Stylianos Pattakos (1912-2016): Leder av det CIA-støttete Oberstregimet i Hellas

pattakos left.jpg
3 ledere av Oberstregimet. Pattakos til venstre, så Papadopoulos og Makarezos.

Av John Vassilopoulos

Stylianos Pattakos, den siste gjenlevende lederen for kuppet den 21. april 1967, som tvang et sju år langt militærdiktatur på Hellas, døde av slag i hans hjem i Athen den 8. oktober, en måned før sin 104-årsdag. Brigadegeneral Pattakos var én av de tre hjernene bak kuppet, sammen oberstene Giorgos Papadopoulos og Nikolaos Makarezos.

Som innenriksminister mellom 1967 og 1971 og visestatsminister mellom 1971 og 1973, var Pattakos juntaens nummer to etter Papadopoulos. Under hans styre, ble 87.000 mennesker arrestert uten siktelse og torturert mens de var i varetekt, og 10.000 politiske motstandere ble samlet sammen og fengslet, mange i konsentrasjonsleiren på øya Gyaros. Minst 22 mennesker døde mens de var i varetekt på grunn av tortur, mens mange andre døde av skadene etter å ha blitt løslatt.

Regimet gjennomførte målrettede mord på nesten 100 personer, mens rundt 4500 ble dømt av krigsrett.

Pattakos forsvarte Oberstregimets forbrytelser til siste slutt. En høyprofilert sak var major Spiros Moustaklis, en offiser arrestert i mai 1973 som medlem av en konspirasjon mot juntaen ledet av sjøoffiserer. Moustaklis ble internert i 47 dager og torturert gjentatte ganger, noe som førte til lammelse og tap av taleevnen. Mange år senere, under et intervju, uttalte Pattakos at Moustaklis «fikk hva han fortjente,» og la til at «makt gjennomføres med alle metoder mulig. Hva som ikke kan knytes opp, må kuttes med sverd.»

Selv om Pattakos ble dømt for forferdelige forbrytelser som leder av den beryktede Oberstregimet, tillot den reaksjonære politikken til den greske stalinismen og Syriza (Koalisjonen av det radikale Venstre) til slutt ham å vende tilbake til det politiske livet. Han dukket opp igjen som en leder av den greske ekstreme høyre, denne gangen i en symbolsk og journalistisk rolle.

Pattakos ble født den 8. november 1912 på øya Kreta i en bondefamilie i den lille landsbyen Agia Paraskevi. Han ble uteksaminert fra militærskolen Evelpidon i 1937, med rang av fenrik i kavaleriet.

Under aksemaktenes okkupasjon av Hellas under andre verdenskrig, sluttet Pattakos seg til motstandsgruppen «Omiros», under veiledning av den Kairo-baserte Inter-Services Liaison Department (ISLD), en etterretningsorganisasjon skapt av den britiske spionbyrået MI6. Han deltok i den greske borgerkrigen (1946-49) på siden til de amerikanske og britiske styrkene. Han ledet en stridsvognavdeling i Nord-Hellas da han kjempet mot (den stalinistiske) ‘greske demokratiske hæren’.

Han steg jevnt og trutt gjennom gradene, slik at ved tidspunktet for kuppet, var han sjef for skolen for stridsvognkrigføring i Goudi, en av Athens forsteder . Denne stillingen var av strategisk betydning, siden det var på hans ordre at stridsvogner ble sendt i de tidlige morgentimene for å ta kontroll over kommunikasjonssentraler, parlamentet og det kongelige palasset, og dermed få full kontroll over byen.

Planer for et kupp hadde lenge vært på trappene. Siden 1965 hadde forsvarssjefen, general Grigoris Spandidakis, begynt å utnevne de som var ment å ta del i kuppet til sentrale stillinger. Målet med kuppet, planlagt sammen med den amerikanske ambassaden og CIA-stasjonen i Hellas, var å hindre valget som var planlagt for mai 1967. Valgvinnerne var spådd å være den liberale Sentrumsunionen og Det forente demokratiske venstre (EDA) som var knyttet til (det stalinistiske) greske kommunistpartiet (KKE).

Frykten i herskende kretser var at en koalisjonsregjering av disse to partiene kunne skyve den greske utenrikspolitikken nærmere nøytralitet mellom NATO og Sovjetunionen.

Under planen for det såkalte ‘Generalenes kupp’, var det meningen den greske kong Konstantin skulle erklære unntakstilstand og suspendere parlamentet for å hindre valget å finne sted. Til slutt ble kuppet ensidig satt i bevegelse av lavere offiserer (derfor ‘Oberstregimet’), som fryktet at hvis hærens ledelse og kongen vaklet i å innføre unntakstilstand, ville det hindre dem i å handle rakst nok til å stanse valget.

Til noen av hans medsammensvorne som fikk kalde føtter i siste øyeblikk, sa Pattakos sa angivelig: «Hør her, mine herrer, jeg har allerede satt stridvognene i bevegelse, jeg kan ikke beordre dem tilbake. Jeg vil handle alene, og den som vil, kan følge.»

Etter juntaens fall i juli 1974, ble Pattakos og de andre lederne av regimet stilt for retten. I august 1975, fant retten dem skyldig i høyforræderi og dømte dem til døden ved skyting. Disse dommene ble senere omgjort til livsvarig fengsel av det konservative partiet Nytt Demokrati (ND) under regjeringen av Constantinos Karamanlis.

I 1990 ble Pattakos løslatt fra fengsel på humanitært grunnlag av den ND-ledede Mitsotakis-regjeringen på grunn av en tilsynelatende «overhengende fare for hans helse.» Dette var selvfølgelig en juridisk svindel som tillot Pattakos å gå tilbake til det politiske liv. Han levde et kvart århundre lenger, og skrev en rekke selvbiografiske verk. En stund, forfattet han en fast spalte i den høyreekstreme avisen Eleftheros Kosmos, samt ga en rekke TV- og avisintervjuer.

Høyreekstreme kretser dyrket myten om at Pattakos og de andre lederne for juntaen uselvisk ofret seg for for Hellas sitt beste. De pekte på Pattakos relativt beskjedne personlige levestandard, på grunn av hans dom etter juntaens fall. Dette til tross for at mens han hadde makten i juntaen, tildelte han lukrative byggeprosjekter til sin svigerbror, Andreas Meintasis, som ble veldig rik.

I bakgrunnen for Pattakos tilbakekomst til makten, var det brede skiftet til høyre av de greske kommunistene og de småborgerlige «venstre»-kreftene som dukker opp fra studentbevegelsen på 1970-tallet, i årene frem til restaurasjonen av kapitalismen av de stalinistiske regimene i Sovjetunionen i 1991. I 1989-1990, inngikk Synaspismos (SYN) – alliansen mellom kommunistene og andre «eurokommunister» og sosialdemokratiske krefter – gjentatte ganger koalisjonsregjeringer med ND.

Formålet deres var å hindre fremveksten av en revolusjonær utfordring fra arbeiderklassen, blant økende opposisjon til det sosialdemokratiske partiet PASOK. På en politisk kriminell måte, forsøkte de å gjøre rullebladet rent for forbrytelsene under fascismen og militærdiktaturet. Da folk fra venstrekoalisjonen ble utnevnt til å lede justis- og innenriks-departementene, brente de politifiler om okkupasjonen under aksemaktenes og Oberstregimet.

Disse hendelsene gjorde scenen klar for at Pattakos kunne komme tilbake til det politiske liv. Han tjente på PASOKs stadig mer reaksjonære stillinger, og etter den ble opprettet i 2003, av Syriza, som i dag styrer Hellas. For å skape en mer stabilt politisk grunnlag for å tvinge gjennom det økonomiske selvmordet i EUs innstrammingstiltak, oppsøkte disse partiene allianser med høyreekstreme elementer.

Forrige gang det var ved makten, regjerte PASOK i en allianse med det høyrepopulistiske partiet LAOS, mens da Syriza kom til makten i fjor, dannet det en regjeringskoalisjon med det konservative partiet Uavhengige grekere (Anel). Alt dette ytterligere legitimerte den økende innflytelsen til de høyreekstreme kretsene rundt Pattakos.

På slutten av sitt liv, støttet Pattakos det voldelige, nynazistiske partiet Gyllent Daggry. Han fortalte avisen Parapolitika i 2012, «Gyllent daggry er kommet for å bli,» fordi det «er det eneste partiet som er i stand til å møte utfordringene.» Gyllent daggry sendte en offisiell delegasjon til Pattakos sin begravelse, inkludert parlamentarikeren Konstantinos Barbarousis samt lokale folk fra Gyllent Daggry.


http://www.wsws.org/en/articles/2016/11/07/patt-n07.html

Bonus: Trailer for den anbefalte filmen ‘Z’ av Costas-Gavras. Få en følelse av stemningen rundt kuppet, samt Yves Montand i en av hans mest kjente roller:

 

Advertisements