Britiske media går amok med skremmehistorier forsynt av MI5

Det jeg finner mest irriterende med gammelmedier er hvor underdanige de er mot øvrighetspersoner. De tar det som selvsagt at generaler og spionsjefer aldri har bakenforliggende motiv og alltid snakker sant.

the-wizard-of-oz-6-cems360.jpg
Jeg er trollmannen fra Oz..

Av Finian Cunningham

Halloween er ofte tiden for skumle triks og skremmende historier. Og britiske nyhetsmedier leverte det som trengtes – selv om det synes utilsiktet. Denne uken formidlet flere av de største avisene en sterk melding fra spionsjefen i MI5, Storbritannias hemmelige tjenester. Andrew Parker, sjef for militær etterretning (5. seksjon), advarte om at Russland var en åpenbar og aktuell fare for statens sikkerhet.

Det var The Guardian som først kom med historien, et ‘eksklusivt’ intervju på forsiden, med overskriften: «MI5-sjef advarer mot økende russisk trussel i Storbritannia».

Med nesten samme overskrift, ble historien gjentatt på sidene av The Independent, The Sun, Daily Mail og Daily Telegraph, blant andre.

Russland avviste raskt den britiske mediedekningen som tåpelig.

Men dette var ikke en Halloween-historie som ble gitt til den britiske offentligheten bare for moro skyld. Saken ble presentert som seriøs journalistikk, rapportert som en alvorlig sak om nasjonal sikkerhet. Sammentreffet med Halloween gir det bare litt utilsiktet ironisk munterhet.

Skjønt enda viktigere, er det et eksempel på hvordan vestlig publikum blir betinget av en nådeløs mental diett av russofobi. At en rekke britiske aviser med en stemme publiserte, uten spørsmål, «snakkpunkter» fra lederen av MI5, når han hevder en trussel mot rikets sikkerhet fra Russland, er i seg selv et tegn på en ‘psykologisk operasjon’. Det gjenspeiler den ynkelige standarden hos tilsynelatende uavhengige medier i Storbritannia.

The Guardian reklamerte for sitt ‘eksklusive intervju’ ved å si det var den «første intervjuet gitt av en spionsjef fortsatt i embedet». Andrew Parker har vært leder av Storbritannias statlige sikkerhetstjenester de siste ni årene. Verken han eller hans forgjengere har noen gang gitt en omfattende orientering til pressen.

MI5 ble først etablert i 1909 og fungerer som Storbritannias viktigste interne sikkerhetsetat. Den arbeider med opprørsbekjempelse og mot terrorisme. Organisasjonens motstykke MI6, jobber med militær etterretning i utlandet.

Den enestående offentlige uttalelsen fra MI5 denne uken tyder på en psykologisk operasjon.

wizardofoz_4675
…men virkeligheten er noe skuffende

Dessuten, for alle med en kritisk dømmekraft, er det bisarre med de nyeste påstandene om en russisk ‘trussel’, at til tross for alvoret og den saklig-klingende ordlyden i overskriftene, er det en mangel på substans for å underbygge påstandene.

MI5/Andrew Parker slenger bare ut vage påstander om at Russland «fremmer sin utenrikspolitikk i økende grad på aggressive måter som involverer propaganda, spionasje, omveltning og cyber-angrep».

Dette er de samme andpustne påstandene, gjentatt med null bevis, som er framsagt av amerikanske sikkerhetstjenester og media. Obama-administrasjonen siterer sine egne etterretningsorganisasjoner forrige måned, der de anklaget Russland for statsstøttede cyber-angrep og forstyrrelser av det amerikanske presidentvalget.

Moskva har kategorisk avvist disse antydningene som grunnløse. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov konstaterer at gjentatte forespørsler om bevis har blitt ignorert av amerikanske myndigheter. Russlands president Vladimir Putin har avvist påstandene om politisk innblanding som en kynisk «distraksjon» fra reelle interne amerikanske problemer.

En annen pekepinn på en ‘psykologisk operasjon’ er måten de påståtte russiske truslene er pakket som «snakkepunkter» som lett kan spres og gjentas. Etter en stund blir påstandene banale og stivnete av mangel på substans for å støtte dem.

De påståtte truslene som MI5 og Andrew Parker serverte britiske medier og publikum skingrer av uriktighet og har blitt gjentatt til kjedsommelighet. Og likevel hoppet britiske medier – som et sirkushund –  på signal denne uken til denne oppvisningen, som om det var noe nytt og spennende.

daily-mail-460_2695808a
MI5 brukte bare 75 år på å avkrefte det… I 1924 var det førstesideoppslag i britiske aviser om et brev med instruksjoner fra sovjetlederen Sinoviev til britiske kommunister. Brevet var forfalsket av en agent for MI5 eller MI6 og lekket til bl.a Det konservative partiet, pressen og hærledelsen. Brevet skadet Labour enormt og førte til at partiet mistet regjeringsmakten. 75 år senere, i 1999, sa en offisiell rapport at brevet var en forfalskning.

Hvor mange ganger har vi hørt fra diverse transatlantiske, pro-NATO tenketanker mens de advarer oss om russiske ‘undergraving’ eller ‘cyber-angrep’ eller prøver å undergrave vestlige demokratier? Nivået av repetisjon og koordinering av ‘snakkepoeng’ som vi hører fra tankesmier som Atlantic Council, Center for Strategic and International Studies, the National Endowment for Democracy, NATO og så videre, er en gjenspeiling av et sentralt forfatterskap i statlig etterretning. Slikt materiale kommer fra CIA og MI5/MI6, som igjen mater de utenrikspolitiske elitene av nominelt demokratiske regjeringer. Kort sagt, nettverket av den dype staten er viktigere enn vestlig politikk gjennom valg.

Siste måned, på et toppmøte av EU-lederne i Brussel, oppfordret Europarådets president Donald Tusk, blokken til å vedta strengere økonomiske sanksjoner mot Russland. Det samme gjorde lederne i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Tusk ramset opp en liste av påståtte russiske udåder, inkludert «cyber-angrep, desinformasjonskampanjer, forstyrrelser i EUs politiske prosesser» og «prøve å svekke EU».

Heldigvis, avviste Italia, Østerrike, Spania, Ungarn og en rekke andre europeiske ledere, Tusk sin appell for hardere sanksjoner mot Russland, og sa de var mot sin hensikt.

Men poenget her er at Tusk, angivelig en ledende politisk skikkelse i EU, høres mer ut som en innleid skribler for CIA eller MI5, som vist av de banale ‘snakkepoengene’ som kom så lett fra tungen hans om russiske ‘trusler’.

Sammenligningen med orienteringen gitt denne uken til britiske medier av lederen for MI5, antyder å bevise at det er en skremmende gruppetenkning som deles av visse amerikanske og europeiske politiske ledere med uvalgte etater i den dype staten. Dette forholdet, som uttrykt i klisjeaktig russofobi, stiller urovekkende spørsmål om den sanne naturen av demokrati og demokratisk ansvarlighet i vestlige stater. Følger de folkevalgte lederne folkets vilje eller følger de instruksjonene fra skyggefulle etater, der hele hensikten er drevet av geopolitisk konflikt, særlig konflikt med Russland?

Dette forklarer kanskje hvorfor i etablissementet og militæret/etterretningsapparatet synes å være så fiendtlig innstilt til republikanernes presidentkandidat Donald Trump. For alle hans feil, er én ting som kan sies til Trumps ære, at han ikke ramser opp de vanlige hermetiserte snakkepoengene produsert av Den dype staten for å demonisere Russland. På det området, er han ikke en konformist, mens Hillary Clinton gjentatte ganger har fulgt den russofobiske linjen.

Vestlige mediebedrifter er integrert i det politiske etablissementet. Det er derfor ikke overraskende at høytstående journalister og redaktører som tilhører medier er utsatt for manipulasjon fra statlige etterretningsorganisasjoner, enten bevisst eller ubevisst. Den tidligere tyske avisredaktøren Udo Ulfkotte avslørte hvordan CIA infiltrerer europeiske journalister for å formidle etatens ‘snakkepoeng’ til det brede publikum.

Måten de britiske medier så føyelig gir en plattform til lederen av M15 denne uken for å spre russofobi, er en sterk pekepinn på statlig arrangert propaganda. Det taler om den elendige mangelen på den uavhengigheten og ekte offentlige tjenesten som britiske medier innbilsk hevder å forsyne oss med. De fungerer tydeligvis som en propaganda-enhet og sprer desinformasjon, der sluttlogikken er å få opinionen til å akseptere en fiendtlig politikk, selv krig, med Russland.

Det er ikke journalistikk. Det er åpenbar manipulering av opinionen på samme nivå som å fortelle barn skumle historier om spøkelser og skrømt.

Men det merkelige er at det er MI5 og alle de andre skumle organene i den vestlige ‘Dype staten’ som er virkelig redd. Hva de mener med russisk ‘propaganda’ og ‘undergraving’ er at russiske nyhetsmedier i økende grad avslører systematisk bedrag i mange verdensproblemer som vestlige medier og deres etterretningsforbindelser altfor for lenge har sluppet unna med i jakten på imperialistiske interesser.

Det som ikke tåler avsløring, er skapningene fra den vestlige dype staten som langer ut desperat med skremmehistorier for å distrahere ‘barna’. Det er derfor Storbritannias MI5 kom ut av sin skumle myrstrøk av hemmelighold denne uken for å gi et ‘eksklusivt’intervju for første gang til britiske medier. Bø! Bø! Bøø! Men makten i dette bedrageriet fungerer ikke lenger.


http://www.strategic-culture.org/news/2016/11/02/british-media-wet-their-pants-with-mi5-russian-scare-story.html

Advertisements