Nye linjer tegnes på kartene – Saudi-Arabia redd for å bli neste offer

Et interessant (dog svært sunnimuslimsk) perspektiv. Jeg er i ferd med å oversette et lengre intervju for lørdag som bl.a. vil omhandle lignende temaer.

ny midøsten nyt.jpg
Her er kartet fra New York Times fra 2013. Avisen er det halv-offisielle talerøret for staten, det militær-industrielle komplekset og eliteinteresser.

 

av Harun Yahya

Et faktum hele verden er enige om i dag, er at borgerkrigene i Irak og Syria har nådd et punkt der det er nødvendig at kartene over disse landene må tegnes på nytt. Faktisk er dette så relevant at nye kart dukker opp på forsidene av avisene hver dag.

Nå nylig, publiserte den tyske avisen Der Tagesspiegel et kart som forente grensene til Irak og Syria, for så å dele det i tre deler. Avisen gikk et skritt videre, og ga disse tre landene navnene Kurdistan, det såkalte ‘Sunnistan’, og det såkalte ‘Sjiastan’. Regionen omfatter også to andre kandidater for oppsplitting: Libya og Jemen. Disse landene er på randen av fragmentering og sliter med å overleve. Disse langvarige borgerkrigen har brakt folkene der til randen av separasjon.

Det er faktisk på høy tid å forlate slike ønsker om å tegne grenser. Kartet over Midt-Østen tegnet av Gertrude Bell, Winston Churchill, T.E. Lawrence, Mark Sykes, general Edmund Allenby, Arthur James Balfour, Reginald Wingate og Harbert Samuel på begynnelsen av det 20. århundre, har ikke brakt noe annet enn konflikt til regionen det siste hundre årene.

Dette er en selvfølge, men folk har ennå ikke trukket lærdom fra denne tragiske feilen. Folk tusenvis av kilometer unna regionen er opptatt av å tegne opp vilkårlige kart og utarbeide planer for å pålegge dem. I mellomtiden ønsker ikke millioner av Midtøstens jøder, kristne, muslimer, arabere, kurdere, assyrere, maronitter, sjiaer, wahhabier (sic! men husk at dette er en statsreligion i Saudi-Arabia. o.a.) og sunnier ikke å bruke enda et århundre på kriger.

Kartet tegnet av Robin Wright og publisert i The New York Times i 2013 avslørte en annen overhengende fare. Ifølge dette kartet, skal Midtøstens største og rikeste land, Saudi-Arabia, bli delt inn i fem deler. I dette scenariet, ville det være en region rundt Hormuz-stredet i Øst-Arabia; i Hejaz i Vest-Arabia; et område nær Jemen i Sør-Arabia; og i nord, vil Nord-Arabia bli grunnlagt; mens en Wahhabi-Arabia rundt hovedstaden Riyadh skal dannes i regionen i midten av landet. Kartet er laget etter den geografiske fordelingen av stammene før Saudi-Arabia ble dannet. Det sier seg selv at hensikten til de som satte dette kartet på den globale dagsorden, er å stykke opp Saudi Arabia.

Umiddelbart etter introduksjonen av kartet, begynte utviklingen i denne retningen å skje, den ene etter den andre. Borgerkrigen i Jemen, landets sørlige nabo, eskalerte kraftig, og forpliktet den saudiarabisk-ledede koalisjonen å gripe inn. I Saudi-Arabia, oppsto protester blant sjiaene, som utgjør 15% av landets totale befolkning. Et sjiamuslimsk område som ligger i den vestlige delen av landet kunngjorde sitt ønske om å forene seg med Bahrain. I kjølvannet av Kong Fahds død, ble en kunstig krisestemning skapt blant hans arvinger. Nå føler dagens Saudi-Arabia seg beleiret på alle kanter, akkurat som Libya, Irak, Syria og Egypt var det før.

Den 250-årige historien av det som nå er Saudi-Arabia, er full av borgerkriger, politiske drap og stammekonflikter av varierende intensitet. Siden det 18. århundre, har tre kongedømmene blitt grunnlagt og ødelagt; det nåværende saudiske kongedømmet er det fjerde i samme region. Den opprinnelige årsaken til disse krigene var at de arabiske stammene avviste å bli hersket over av andre stammer. Selvfølgelig utnyttet England dette motsetningsforholdet til sin fordel.

Saudi-Arabias kunstige grenser ble trukket opp på Kairo-kongressen 1921 og diktert til landet ved hjelp av militær og økonomisk tvang. Selv om Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1932 under ledelse av sultan Abdulaziz, har interne stridigheter i landet ikke hatt noen ende. Sønnen til Abdulaziz, Saud, ble avsatt av et familieråd etter 10 års styre. Kong Faisal, som etterfulgte ham, ble drept av sin nevø. Selv om stridighetene innen kongefamilien roet seg under regimene til de etterfølgende kongene Khalid, Fahd, og Abdullah, har mange hendelser som for eksempel beleiringen av Mekka i 1979, Gulfkrigene, og fremveksten av al-Qaida, hindret en ordentlig etablering av intern fred i Arabia.

Robin Wright bruker striden mellom familiemedlemmene i kongefamilien som nåtidens årsak for Saudi Arabias mulig fragmentering. Da kong Abdullah var på sitt dødsleie i 2015, skjedde det mange provokasjoner angående tronfølgen, som kunne ha ført til splittelse. En ubestemmelig konto på sosiale medier kalt «Mujtahid», rapporterte en god del provoserende nyhetssaker med sikte på å sette de to potensielle kandidater til tronen opp mot hverandre. Men sunn fornuft seiret, og Salman bin Abdulaziz arvet tronen i samsvar med kongedømmets lover om tronfølge.

Økonomiske forhold, som blir sett på som en årsak til at Saudi-Arabia ikke er stabilt enhetlig, har også lenge vært brukt. Saudi-Arabia har cirka 1500 milliarder dollar i investeringer i USA og England. Men etter en nylig vedtatt lov fra den amerikanske kongressen, som gir mulighet for søksmål, står Saudi-Arabia nå overfor en betydelig økonomisk risiko.

Sjia/sunni konflikten er enda en destabiliserende faktor som truer den arabiske halvøya. Det er store motsetninger mellom de sunnimuslimske wahhabiene og sjiamuslimene i landet. I tillegg brakte henrettelsen av sjiamuslimske lederen  Nimr al-Nimr i begynnelsen av dette året, Iran og Saudi-Arabia til randen av krig.

Det har i tillegg vært mange provokasjoner under den jemenittiske borgerkrigen, som satte Saudi-Arabia i en vanskelig posisjon i verdensopinionen. I september, omkom 140 mennesker og 535 ble skadd i en av de blodigste angrepene i de siste årene. Den saudiske regjeringen fikk skylden også for dette angrepet, som angrep uskyldige kvinner, barn og eldre som hadde samlet seg i en begravelse. Amerikanske media rapporterer stadig nyheter om hvordan Saudi Arabia finansierer terrororganisasjoner. Terrorbomber eksploderte og tragedier skjedde under hajj-pilgrimsferden i Medina. Lignende hendelser, den ene etter den andre, får landet til å se ut som om det er under kraftig beleiring.

Den nylig kronete kongen, Salman bin Abdulaziz er klar over faren, og er på jakt etter nye allierte. Saudi-Arabia ønsker å ta del i den siste alliansen dannet på initiativet fra Putin og Erdoğan. Kronprinsen i Saudi-Arabia, Muhammad bin Nayef, gjorde sine hensikter klare ved å si: «Tyrkia og Saudi-Arabia er begge i trådkorset, så vi trenger hverandres støtte.» Tyrkia, Saudi-Arabia og Russland deltok på toppmøtet mellom USA-Russland  forrige uke som allierte.

I 200 år har de som ønsker å være kartografer over Midtøsten, formet regionen i samsvar med sine planer. De påla sine egne planer over regionen ved å dominere over stater, hærer, klaner og politiske eller religiøse ledere.

I dagens verden, står hver stat der det blir stilt spørsmål om grensene, overfor en alvorlig fare. Ingen statlig eller politisk leder kan takle dette organiserte angrepet alene. Solide allianser bygd på lojalitet og tillit er nødvendig for at kampen mot oppsplitting skal være effektiv. Hver stat som fører en individuell kamp vil være et lett mål. Av den grunn, «må rekkene lukkes snarest.» Den eneste løsningen for landene i regionen ligger i enhet. Alliansen mellom Tyrkia og Saudi-Arabia vil være kjernen i en alvorlig ment enhet, som ikke lenge etter vil samle andre muslimske land rundt seg.


Adnan Oktar ( Harun Yahya) er en inflytelsesrik tyrkisk forfatter og politisk tenker. Han har skrevet mer enn 300 bøker oversatt til 76 språk om politikk, religion and vitenskap. 

 

Advertisements

One comment

  1. «Kartet over Midt-Østen tegnet av…, har ikke brakt noe annet enn konflikt til regionen det siste hundre årene.» Det var da også intensjonen, så de vet hvordan lykkes med å skape konflikter, både mellom nasjoner, folkegrupper, interessegrupper, lokalsamfunn, familier og individer. For det er konflikter, kaos, bråk og krig som skaper behov, for nasjonale og overnasjonale systemer. Skal det bli en slutt på dette, må systemet ned, og for å få til det må «beistet» sluttes å fôres, ergo: slutte å stemme, slutte å betale skatt, slutte å kjøpe alt mulig ræl, kaste ut TV’n, nekte militærtjeneste osv.

    Lik

Kommentarer er stengt.