Syriza går med på å utvide de greske innstrammingstiltakene

Syriza får ros av EU Juncker.jpg
Statsminister Alexis Tsirpias og president i Europakommisjonen Jean-Claude Juncker

Av John Vassilopoulos

Eurogruppen av finansministre i eurosonen godkjente overføringen av 2.8 milliarder euro til den greske regjeringen i forrige uke, etter at den Syriza-ledede koalisjonen møtte fristen for gjennomføring av ytterligere innstramminger og privatiseringstiltak.

Mesteparten av de nyeste tiltakene ble raskt stemt gjennom parlamentet i en såkalt ‘multi-lov’ i slutten av september. De er en del av den samlede redningspakken, som skissert i en intensjonsavtale som Syriza undertegnet i august 2015 med Den europeiske union (EU), Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) – den såkalte ‘troikaen’. Denne avtalen markerte pseudo-venstrepartiets endelige svik av avvisningen av nøysomhet, som fikk flertall blandt greske arbeidere og ungdom i folkeavstemningen holdt en måned før.

Midlene vil bli utdelt i to omganger, 1.1 milliarder euro umiddelbart og 1800 millioner ved utgangen av måneden, på betingelse av at Athen gir de nødvendige data knyttet til forsinket betaling av lån, som pengene er øremerket for. Den greske statsgjelden er fortsatt over 300 milliarder euro.

En av de nye tiltakene er en universell 6,95 prosent tilleggsskatt på bruttoinntekten, beregnet på offentlig helsevesen, som fra starten av neste år vil fjerne alle rabatter tidligere tilgjengelig for visse grupper. En slik gruppe er selvstendig næringsdrivende, som i dag betaler en fast månedlig avgift på 90 euro for å være dekket av helsetjenester. Dette betyr at fra neste år, vil en selvstendig arbeider som bare tjener 20.000 i året, betale nesten 116 euro i måneden, nesten en tredjedel mer. Bønder vil bli rammet hardt. Den nye avgiften på helse vil nesten doble deres nåværende bidrag.

Den nye lovene utpeker en rekke statlige selskaper for privatisering, deriblant vann-og avløpselskapet i Thessaloniki og Athen, Det statlige elektrisitetsselskapet, Metroen i Athen og ELVO, en produsent av busser og militære kjøretøy. Salget av disse eiendelene vil bli overvåket av HCAP, et ‘super-fond’ etablert i mai. Alle greske statlige eiendeler vil etterhvert bli overført til dette, for å bli solgt. Ideen kom fra den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble. Super-fondet skal ha en levetid på minst 99 år; halvparten av alle inntektene skal gå til å betjene Hellas sin gjeld, og resten til «fondets utvikling og investeringer.»

Jacques Le Pape ble utnevnt til leder for kontrollkommisjonen. Han var tidligere rådgiver til IMF-sjef Christine Lagarde mens hun var fransk finansminister. En annen ledende skikkelse er en tidligere leder av IMF sitt oppdrag i Brasil, David Vegara, nylig en viktig leder i den europeiske stabilitets-mekanismen.

I en tale til det greske parlamentet et par dager før lovene ble vedtatt, sa Syrizas finansminister Euclid Tsakalotos, at mens fondet teoretisk sett kan brukes som et redskap for privatisering, så han det som et verktøy for «omstrukturering» av Hellas sine offentlige eiendeler i «interessene til det greske folk.»

«Vi er ikke forpliktet til å utføre privatiseringer,» sa han, og lovte at vann og elektrisitet vil forbli i offentlige hender «så lenge vi er i regjering.» Han sa at som finansminister, kan han nedlegge veto mot alle potensielle privatiseringsforslag. En slik retorikk er verdiløs fra en regjering som kom til makten i januar 2015 med et løfte om å ende nøysomhet, bare for deretter å signere en tredje redningspakke med troikaen åtte måneder senere. Hvis Tsakalotos utøvet sitt veto, vil greske kreditorer igjen presse Syriza til å gjøre som de vil, med å true med å presse landet til konkursens rand.

Den globale økonomiske eliten anser Syriza som en pålitelig partner i håndheving av nøysomhet. Akkurat hvor langt den Syriza-ledede regjeringen gikk for å imøtekomme Hellas sine kreditorer understrekes av rosen som blir gitt i store mengder til Tsipras og Syriza etter forrige ukes møte i Eurogruppen. EU-kommissær for økonomiske og finansielle anliggender, Pierre Moscovici, roste Syriza for partiets «fantastiske arbeid» i gjennomføringen av «vanskelige reformerer for den greske økonomien og samfunnet … Jeg tror vi må anerkjenne denne innsatsen.»

«Innsatsen» som Moscovici snakker om, er sju år med et enestående sosialt blodbad. Siden utbruddet av finanskrisen i 2008, har den greske økonomien krympet med nesten 30 prosent – en nedgang uten sidestykke i fredstid, bortsett fra kollapsen av økonomien i den tidligere Sovjetunionen under restaurasjonen av kapitalismen på 1990-tallet. De tre innstrammingsprogrammene pålagt Hellas siden 2010, har ført til 40 prosent kutt i pensjoner og lønninger, mens skatter ble økt med rundt 25 prosent. Nå rapporterer 30 prosent av grekerne at de ikke har råd til å varme sine hjem i vinter.

En rapport fra Doctors of the World slår fast at budsjettkuttene i helsetjenester har ført til en humanitær krise, der 25 prosent av grekerne ikke lenger har noen tilgang til helsedekning og en 51 prosent økning i spedbarnsdødeligheten de tre siste årene.

En viktig faktor i dette er landets høye arbeidsledighet på 28 prosent totalt, og 50 prosent for ungdom under 25. Dette har redusert bidragene til Hellas offentlige helsevesenet, mens helsebudsjettet også ble halvert. Dette førte til en ekstrem rasjonering av helsetjenester, med kraftige økninger i egenandeler. Tilgang til helsetjenester for arbeidsledige er begrenset til maksimalt 12 måneder.

Syriza er nå utbredt foraktet. I en meningsmåling utført for den Syriza-tilknyttede avisen Avgi, uttrykte ni av ti velgere misnøye med Syriza. De fleste siste meningsmålingene viser at Syriza sin oppslutning har falt til 15 prosent, nesten 6,5 prosent under det konservative partiet Nytt Demokrati.

Mens tiltakene vedtatt i år begynner å tre i kraft, er det all mulighet for at det vil bli en eksplosiv vekst i klassekampen. En forsmak på dette ble sett for to uker siden i Athen, da opprørspoliti brutalt angrepet en protestaksjon av greske pensjonister mot de siste pensjonskuttene.

Økonomer spår en blodfattig økonomisk vekst på 0,6 prosent for 2017, og noen snakker allerede om en en fjerde redningspakke før 2018. På Thessaloniki-konferansen,uttalte Zsolt Darvas, seniorøkonom ved Bruegel-instituttet «det vil komme et fjerde økonomisk bistandsprogram,» fordi «Hellas ikke vil være i stand til å låne fra markedene.»

Syriza er desperat etter å forhandle frem en reduksjon i Hellas sin gigantiske gjeld på 330 milliarder euro, over 180 prosent av nasjonalproduktet. Dette har vist seg å være vanskelig for Berlin, som har avvist ethvert snakk om en reduksjon før 2018.

Pengefondet, hvis rolle i den tredje greske redningspakken ennå ikke formalisert, støtter en reduksjon til gjengjeld for ytterligere angrep på arbeiderne. Som en særlig betingelse for sin deltakelse i nøysomhetsprogrammet, krever IMF en legalisering av lockout, slutt på kollektive forhandlinger, og fjerning av lovgivning som beskytter arbeidstakere mot usaklig oppsigelse.


http://www.wsws.org/en/articles/2016/10/18/troi-o18.html

Advertisements