Dette er alles anliggende: «slaget om militarisering av verdenrommet har begynt»

Alle nedrustningsavtalene som ble møysommelig framforhandlet på 1970- og 1980-tallet er i ferd med å forvitre. Forhåpentligvis greier verden å unngå en atomkrig de neste året eller to, men den langsiktige situasjonen er meget ille.
Star Wars ekte.jpg

 

Av Andrei Akulov

Russland og Kina har anklaget USA for skade global og regional stabilitet med sine planer om et ballistisk rakettforsvar (BMD). Begge landene har en lignende mening om problemet, som ble drøftet på 7. forumet i Xiangshan. Den kinesiske foreningen for militærvitenskap og en statlig tankesmie arrangerte forumet. Arrangementet fant sted fra 10. til 12. oktober og brakte sammen rundt 350 utenlandske tjenestemenn og eksperter fra 64 land.

Generalløytnant Viktor Poznikhir fra den russiske generalstaben sier USAs utplassering av anti-rakettsystemer i Europa og Asia-Stillehavsregionen er beregnet på å hindre Russlands og Kinas evne til å gjengjelde i en kjernefysisk krig og tippe balansen i USA favør. Generalen bemerket at Russland og Kina er tvunget til å svare på disse truslene og bevare den strategiske maktbalansen.

Han la til at i tillegg til å undergrave russisk og kinesisk kjernefysisk avskrekking, utgjør det amerikanske systemet en potensiell trussel mot enhver nasjon som satser på romfart. «Anti-satellitt evnene er en av grunnene til at USA avviser enhver avtale om forbud av våpen i verdensrommet», understreket Poznikhir, og legger til at «USAs handlinger gir ikke troverdighet til uttalelsene at russiske og kinesiske raketter og satellitter ikke regnes som mål for USAs rakettforsvarssystemer».

«Amerikanerne ga ikke juridisk bindende garantier at rakettforsvaret de utplasserer i Europa ikke ville bli rettet mot Russland. Men samtidig utgjør det en reell og direkte trussel mot den russiske sikkerheten», sa general. Cai Jun, nestleder for den kinesiske [sentrale militærkommisjonen] i en tale på forumet. Ifølge ham, har «Kina og Russland lignende meninger om strategiske anti-ballistiske rakettsystemer og motsetter seg forsøk fra noen nasjon eller gruppe av land å lage slike systemer ensidig på bekostning av strategisk internasjonal sikkerhet». Han understrekte at den planlagte utplasseringen av amerikanske Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) i Sør-Korea, ikke bidrar til en løsning på atomspørsmålet på den koreanske halvøya og alvorlig vil skade lands nasjonale sikkerhetsinteresser, inkludert Kina og Russland .

De russiske og kinesiske lederne gjør rett i å ta opp temaet og få offentlighetens oppmerksomhet om det. De har også rett i å understreke at rakettforsvar er et element av romkrig. I dag, utgjør militariseringen av rommet en stor fare for menneskeheten.

Masseødeleggelsesvåpen er forbudt i verdensrommet i følge FNs romtraktat av 1967. Men traktaten forbyr ikke plassering av konvensjonelle våpen i bane.

En rekke teknologiske utviklinger og tester det siste tiåret viser at kappløpet mot opprustning i verdensrommet øker. Tidspunktet når Star Wars vil bli utkjempet fra jorden og i bane kan være mye nærmere enn forventet.

Forsøkene på å utvikle evnen til å slå ut objekter i rommet ble oppgitt av Russland og USA på 1980-tallet. I 2002, trakk USA seg fra ABM-avtalen fra 1972. Dette ikke bare banet vei for utplassering av anti-rakettsystemer, men også undergravde enigheten om strengt fredelig bruk av rommet.

I 2008 demonstrerte USA sin evne til å slå ut romobjekter for første gang, med avfyring av sjøbaserte raketter. Den amerikanske marinen lyktes i sitt forsøk på å skyte ned en utrangert spionsatellitt omtrent 280 kilometer over jorden over Stillehavet, mens den reiste i verdensrommet med mer enn 27.000 kilometer i timen. En krysser fra den amerikanske marinen basert i Pearl Harbor avfyrte Standard-3 raketten som utførte oppdraget.

I 2010 lanserte det amerikanske luftvåpenet sin første X-37B romfly.

Det er en robotisert versjon av romfergen, i kvart størrelse. Flyet tar av i lav bane – rundt 400 kilometer opp – på toppen av en rakett, men lander tilbake på jorden som et fly. De to X-37B-flyene bytter på å tilbringer ett år eller mer i bane. De kan også angripe, gripe og sende ut av bane andre romfartøy. X-37B er også en del av Prompt Global Strike – Pentagons forsøk på å utvikle evnen til å angripe hvor som helst i verden med et konvensjonelt stridshode på mindre enn en time.

Pentagon har økt budsjettet for romprogrammet sitt med 5 milliarder dollar i 2016, som bringer totalbeløpet til cirka 27 milliarder.

Operationally Responsive Space Office er navnet på deres program som jobber med å lage små satellitter og tilhørende oppskytnings-systemer som skal bygges og utplasseres raskt og billig.

Programmet finansierer utviklingen av oppskytnings-systemet Spaceborne Payload Assist Rocket-Kauai (SPARK). Det er utviklet for å sende miniatyriserte satellitter i lav, sol-synkron bane. I arbeidet med å raskt skyte opp svermer av miniatyriserte satellitter på en billig måte, er det amerikanske militæret også ute etter å bruke den private sektoren.

Revolusjonen i miniatyriserte satellitter lover en rask utskifting av ødelagte satellitter i tilfelle angrep – som teoretisk sikrer at det amerikanske militæret er i stand til å bruke satellitter til støtte for operasjoner i en konflikt.

Det har blitt rapportert at US Missile Defense Agency (MDA) skal gjenoppstarte konseptet Airborne Laser, ved å bygge et fly bevæpnet med en laser som kan skyte ned ballistiske missiler på det tidspunktet det er mest sårbart – rett etter avfyringen – uten å måtte komme nær og risikere å selv bli skutt ned.

Ifølge planene, skal en drone som flyr i stor høyde og med lang operasjonstid, bevæpnet med en mer kompakt elektrisk laser, fly innen 2021. Forsøkene inkluderer dronene Reaper og Phantom Eye. Ifølge Missile Defense Agency, i en vellykket test i 2010, skjøt en luftbåren laser ned en ballistisk rakett «titalls kilometer» unna, ved hjelp av omtrent en megawatt med strøm. En etterfylling av drivstoff mens den er luftbåren, sørger for at både dronen flyr og ‘lader opp’ dens evne til å skape strøm til laseren.

Kombinasjonen av lang utplassering, siden den er ubemannet, og en ubegrenset mengde skudd, betyr at en enkelt drone kan være på vakt i dagevis, i stedet for at flere bemannede fly må rotere om oppdraget. En elektrisk laser bruker ulik styrke for ulike mål i ulike områder. Laseren vil beskytte dronen og kan skyte ned angripere på avstand, uten å måtte vente på å bli angrepet. MDA vil utføre eksperimenter og gjennomgå alternativer fram til 2018-2019.

Den at Falcon 9 fra selskapet SpaceX kan brukes om igjen, har fundamentalt endret den militære maktbalansen. Den har, kanskje utilsiktet, startet en æra av militarisering av verdensrommet. I sine merknader testen av Falcon 9 i desember, uttalte tankesmia Stratfor Global Intelligence at «slaget om militarisering av verdenrommet har begynt».

Falcon 9 sin presisjons-landing etter å ha vært i bane, er den banebrytende teknologien som vil gjøre militariseringen av rommet lettere, ved å radikalt redusere kostnadene for oppskyting og vedlikehold av rombaserte våpen og bemannede baser. Ifølge den prestisjetunge tenketanken, «mens eksisterende teknologier spres og nye utviklinger gir større tilgang til verdensrommet, vil rammeverket fra den kalde krigen for fredelig deling av det jordnære rommet forvitre».

I 2014, var USA mot et nytt traktatutkast foreslått til FN av Kina og Russland. Utkastet ønsker juridisk bindende begrensninger på våpen i verdensrommet, over bekymringer om muligheten for et hemmelig våpenkappløp i rommet.

I desember 2015 vedtok FNs generalforsamling en russisk-ledet resolusjon – kjent som initiativet «ikke første utplassering». – Det krever at nasjoner skal avstå fra å være den første til å utplassere våpen i verdensrommet. Det foreslåtte dokumentet ble utarbeidet av Russland i 2014 som et tilsynelatende forsøk på å sette ytterligere restriksjoner på militariseringen av rommet – allerede forbudt i generelle vendinger av romtraktaten. 129 land, inkludert Kina, stemte for å vedta resolusjonen. Den eneste staten som innvende mot de generelle ideene i initiativet var USA. Europa avsto.

Ifølge russiske tjenestemenn, avviser USA ideen om å ha samtaler med Russland om problemet.

Den truende våpenkappløpet i rommet er et akutt internasjonalt sikkerhetsproblem som må håndteres på en konstruktiv måte. Den ukontrollerte evne til å angripe rombaserte objekter vil sikkert starte et våpenkappløp, siden land vil forsøke å skaffe måter å hindre et slikt scenario. Plassering av våpen i verdensrommet vil negativt påvirke internasjonal stabilitet fordi de er globale i rekkevidde og i stand til hemmelige og overraskende angrep på ethvert mål på planeten, når som helst.

I dag er det ingen juridisk beskyttelse mot den truende militariseringen av rommet. Russland, Kina og andre likesinnede stater har argumentert for en internasjonal avtale og har foreslått tiltak som ble avvist av USA uten alvorlige diskusjoner. Mens de avviste forslagene, har amerikanerne aldri kommet med noe eget initiativ. Denne tilnærmingen er demonstrert av andre spørsmål om rustningskontroll og ikke-spredning.

Med prosessen for rustningskontroll sliter, får dette problemet ekstra betydning. De amerikanske presidentkandidatene har aldri tatt opp spørsmålet om våpenkappløp i rommet. Egentlig  vier de lite oppmerksomhet til problemer om rustningskontroll.  De konsentrerer seg mer om personangrep og utveksling av spydigheter.

Det er det Russland og Kina ber om. Initiativet ligger oss USA: enten starter galskapen med at verdens ledende land driver med et uforutsigbart våpenkappløp i rommet, eller så setter de relevante maktene seg ned ved forhandlingsbordet for å seriøst diskutere spørsmål av stor global betydning og alles anliggende.

 

http://www.strategic-culture.org/news/2016/10/14/russia-china-trying-prevent-war-outer-space.html

2 kommentarer

Kommentarer er stengt.