Enda en avtale om atomnedrustning har blitt avlyst

MOX.jpg

Av Andrei Akluov

Den 3. oktober, ga Russlands president Vladimir Putin order om at den bilaterale Plutonium Management and Disposition Agreement (PDMA) skulle suspenderes. Avgjørelsen er forklart slik: «de amerikanske fiendtlige handlingene mot Russland og Washingtons manglende overholdelse av vilkårene i avtalen.» Dekretet som beordret suspensjonen, har trådt i kraft.

President-dekretet sier at det russiske spaltbare materialet, som var del av denne avtalen, ikke ville bli brukt til militære formål, det være seg produksjon av nye våpen eller forskning.

Da PDMA ble undertegnet i 2000 for å gjøre det mulig for begge atommaktene å kvitte seg med lagre av plutonium i stand til å bygge atomvåpen, ble dette sett på som et viktig skritt i nedrustningsprosessen.

Hvert land ble pålagt å bli kvitt over 34 tonn spaltbart materiale, nok til å produsere 17.000 atombomber, ved å omgjøre den til i såkalt MOX (blandet oxid-brensel) og forbrenne det i atomreaktorer. De to landene bekreftet avtalen i 2010.

Beslutningen om å fryse avtalen var forventet. Det var meningen at USA skulle lage MOX-brensel fra sitt plutonium ved å bygge et anlegg ved Savannah-elven i Sør-Carolina, men byggekostnadene kom ut av kontroll. Dette fikk regjeringen til å bruke en billigere reversibel prosess i stedet – en «fortynn og kast» alternativ som bare ville blande plutoniumet med stabile materialer og lagre det i underjordiske anlegg. Dette gjorde det vanskeligere å gjenvinne og behandle som avfall.

Ifølge denne metoden, ville anlegget brukes til å fortynne plutonium og bli kvitt det i lagringsanlegget for atomavfall i Carlsbad i New Mexico, i stedet for å forandre plutoniumet til atombrensel. Her er et problem – denne løsningen vil ikke endre blandingen av isotoper i plutoniumet for å gjøre det mer vanskelig å gjenbruke i våpen. Den forandrete løsningsmetode krever en formell endring av avtalen, som ikke kan gjøres uten Russlands samtykke. I et åpent brudd på avtalen, ble ikke Moskva konsultert.

I motsetning til USA, har Russland gjennomført sine forpliktelser. Russiske statlige kjernefysiske selskap Rosatom har allerede begynt å produsere MOX-brensel i et MOX-anlegg i byen Zheleznogorsk i Øst-Sibir. BN-600 og BN-800 raske nøytronreaktorer er bygget for å bruke MOX-brenselet laget av plutoniumet og sikre at det er ubrukelig for kjernefysiske stridshoder.

Russland hadde advart USA om bruddet. Den russiske presidenten uttrykte sin bekymring over USAs ensidige bestemmelse i april, like etter et toppmøte om kjernefysisk sikkerhet ble avholdt i USA.

Da bemerket han at at USA ikke overholdt avtalen, ved å bli kvitt plutoniumet på en måte som gjorde det mulig å bruke det i framtiden for våpen. Washington ble advart.

Dette hendelsen er en del av en større prosess. I 2002, forlot USA ABM-avtalen fra 1972 – hjørnesteinen i forsøkene på atomnedrustning av strategiske våpen de siste tretti årene. Washington aksepterer ikke lenger restriksjoner på utplassering av sitt rakettforsvar. Dette setter spørsmålstegn ved utsikten for videre fremgang innen rustningskontroll.

USA har ikke ratifisert prøvestansavtalen (CTBT) tjue år (den 30. september) etter at forhandlingene var avsluttet.

Washington har brutt INF-avtalen ved å utplassere av Hera mellomdistanse-raketter for testing av rakettforsvar og utplassering av ramper for Mk-41 Aegis -Ashore, i stand til å avfyre bakkeavfyrte krysserraketter fra Romania og Polen. Utplasseringen av mellomdistanseraketter i Mk-41 systemet på territoriet til USAs allierte i Europa, gjør et angrep dypt inn i russisk territorium mulig, takket være NATOs utvidelse østover.

En amerikansk mellomdistanserakett fra Polen eller Romania ville bare kreve en kort flytid for å nå lenger enn Uralfjellene. Dette skaper en alvorlig strategisk ubalanse. Når de er utplassert i Europa, utgjør også USAs ubemannede fly (UAV) eller væpnede droner som MQ-1 Predator, et brudd på INF-avtalen siden de faller under definisjonen av mellomdistanse krysserraketter, med en rekkevidde på 1100 km.

Ifølge et nytt program, vil B61-12 stridshoder gi det amerikanske taktiske luftvåpenet utplassert i Europa, nye evner. Disse planene blir oppfattet som en trussel av Russland. Når flyene med disse bombene, som kan skilte med høy nøyaktighet, er utplassert nær Russlands grenser, kan våpnene brukes med samme effektivitet som strategiske atomvåpen. Dessuten er det meningen disse taktiske atombombene skal brukes av amerikanske NATO-allierte. Det utgjør et brudd på Ikkespredningsavtalen av 1968, som forbyr overføring av atomvåpen fra atomvåpenstater til andre land.

USA har et militært forsprang i langtrekkende offensive ikke-kjernefysiske våpen og arbeider med konseptet Prompt Global Strike, som vil gi landet evnen til å slå ut Russlands militære og industrielle infrastruktur uten å ty til atomvåpen.

Erosjonen av rustningskontroll og ikke-spredningsavtalene finner sted på bakgrunn av NATOs ekspansjon, den verdensomspennende og regionale destabiliseringen, oppbygging av militær infrastruktur rundt Russland og økt militær tilstedeværelse i nærhet av grensene under påskudd av å holde øvelser og militariseringen av verdensrommet.

Washington har nylig unnlatt å etterkomme vilkårene i avtalen mellom Russland og USA om stans i kamphandlingene i Syria.

Den 3. oktober, suspenderte USA de bilaterale kontaktene om Syria i en kraftig forverring av forholdet. Det var USA, ikke Russland, som trakk seg og knuste håpet om et samarbeid i å stabilisere Syria og bekjempe gruppen Den islamske staten. Dette kunne ha gitt en ny mulighet til å gjøre forholdet mellom Russland og USA mer funksjonelt og tilrettelagt muligheten for å takle større problemer.

Utsiktene til å fornye fredssamtalene er dystre. Det gjelder for nesten alle aspekter av det bredere forholdet mellom Russland og USA i dag. Det ekisterer en veldig farlig trend av konfrontasjon. Det kunne ikke ha vært annerledes, med NATO-utvidelsen og at USA trekker seg fra de inngåtte avtalene ( ABM-avtalen fra 1972) eller krenker dem. Samtidig demonstreres en uvilje mot å behandle Russland som en likeverdig partner.

Det er for mange saker som er stridspunkt mellom de to statene og for få som bringer dem sammen. Syria er en sjanse som må gripes. Denne muligheten svinner hen, men den er ikke tapt ennå. Kontaktene kan fornyes. Republikanernes presidentkandidat Donald Trump har sagt at han har planer om å vurdere en allianse med Russland mot Den islamske staten.

I en bredere forstand, er hvert av de konkrete problemene uttrykk for en større strategisk ett. Et hvert forsøk på å bedre forholdet og løse dagens dårlige utvikling må inneholde en dialog om den nye verdensorden, trendene som former den, utfordringene som stilles til både russiske og amerikanske nasjonale interesser, rollene hvert land ønsker å spille i utformingen av en ny global arkitektur og utsiktene for å finne måter å forene forskjellene. Det betyr at man forlater den typiske konformiteten i Washingtons tankesmier, påvirket av nykonservative som har definert den amerikanske politikken mot Russland til å unngå alle alvorlige forsøk på å bygge en inkluderende sikkerhetsarkitektur.

Dette inkluderer evnen til å se problemene fra den andre sidens perspektiv. Kan den amerikanske administrasjonen tjenestemenn forestille seg at russiske styrker var stasjonert «på rotasjons-basis» nær grensen til USA, og russiske rakettforsvarbaser bygget i naboland som Canada eller Mexico? Eller kunne de prøve å se synsvinkelen til noen som har inngått en avtale med den andre parten – som har tatt på seg ansvaret for å skille opposisjonsgrupper i Aleppo, ikke klarte å etterleve forpliktelsene, skiftet skylden over på den andre siden og så … suspendert kontaktene om Syria?

Ingen ønsker å balansere på knivseggen av konflikt. Begge sider drar nytte av reduserte spenninger, rustningskontroll og at ikke-spredningsavtaler er på plass. Men det kreves at begge sider er villig.

Det er ikke mye tid igjen før USA har en ny president i embedet. Tiden vil vise om han eller hun vil være i stand til å gi fred en sjanse. Mange ting kan repareres. For eksempel er plutonium-avtalen suspendert, men ikke død. Den inneholder visse bestemmelser for å gjenopplive den hvis amerikanerne skifter standpunkt og overholder sin del av avtalen.


http://www.strategic-culture.org/news/2016/10/04/moscow-suspends-plutonium-agreement-breached-by-united-states.html

Advertisements

3 comments

Kommentarer er stengt.