Kald krig i dag, i morgen, hver dag til verdens ende

Adam og Eva.jpg

Av William Blum

«Russland mistenkt for ny plan for å påvirke valget. USA undersøker plan for å så mistillit hos velgerne.»

Dette er forsiden på Washington Post den 6. september. Tenk over det. Valget som amerikanerne lider seg gjennom, mens de vrir seg i forlegenhet. Valget som får dem til å tenke på å flytte utenlands og frasi seg sitt statsborgerskap: … dette er fordi de russiske djevlene sår mistillit hos velgerne! Hvem kunne ane noe slikt?

Men selvfølgelig, det er slik kommunister er – vent litt, jeg glemte at de ikke er kommunister lenger. Så hva er de? Ja, de har fortsatt den forferdelige gamle ideen, så verdt en fordømmelse fra anstendige mennesker overalt – de ønsker å stå i veien for amerikansk verdensherredømme. For en frekkhet!

Den første kalde krigen utførte en lobotomi på amerikanere, Den erstattet hjernemassen med et anti-kommunistisk virus, som produserte mer enn 70 års av funksjonell nasjonal dumhet.

For alle dere som gikk glipp av denne morsomme hendelsen, er det gode nyheter: Den kalde krigen II er her, så stor og så dum som noen gang før. Russland og Vladimir Putin får gjentatte ganger og automatisk skylden for alle dårlige ting. Historien som følger under overskriften, gidder ikke engang å finne opp noe som kunne passere som bevis for påstanden. Avisen bare framsetter påstander, samtidig som den peker på at «etterretningssamfunnet sier ikke at det har ‘definitive bevis’ for en slik manipulasjon eller noen russiske planer om å gjøre det.» Men overskriften på forsiden har allerede tjent sin hensikt.

Også Hillary Clinton, i debatten med Donald Trump, anklaget Russland for alle slags typer hacking. Selv Trump, som vanligvis ikke er kjent for stor en hang til nøyaktighet, utfordret henne til å komme med noe som lignet bevis. Hun hadde ikke noe å tilby.

I alle fall, er alt dette en avledning. Det er ikke hackingen i seg selv som plager etablissementet; det er avsløringen av dens løgner som gjør den desperat. Hackingen av det demokratiske partis nasjonale komité  like før partikonvensjonen, avslørte en rekke pinlige interne e-poster, og tvang formannen for DNC, Debbie Wasserman Schultz, til å trekke seg.

Den 12. september kunne vi lese i WP at en velkjent lege hadde bedt om at Clinton burde bli sjekket for mulige giftstoffer etter henne kollaps i New York. Den godeste legen sa: «Jeg stoler ikke på Putin og Trump. Med disse to er alt mulig.»

Mange andre eksempler kan nevnes her. Avisen har et nesten barnslig anti-russisk linje. En av de vanligste temaene har vært Krim. Moskvas «invasjon» av Krim-halvøya i Ukraina i februar 2014 er gjentatte ganger sitert som bevis på Moskvas krigerske og ekspansjonistiske utenrikspolitikk og behovet for Washington å igjen mate monstret i forsvarsbudsjettet.

Men vi blir aldri minnet om at Russland reagerte på en USA-støttet kupp som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina ved Russlands grense og erstattet det med et regime der nynazister, komplett med hakekors, føler seg svært hjemme. Russland «invaderte» for å bistå øst-ukrainere i deres motstand mot denne regjeringen, og krysset ikke engang grensen, ettersom Russland allerede hadde en militærbase i Ukraina.

NATO (= USA) har omringet Russland i flere tiår. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov formulerte utsøkt skamløshet i dette med sin bemerkning den 27. september 2014: «Unnskyld oss for vår eksistens midt blandt deres baser.»

I motsetning, har vi USAs utenriksminister John Kerry: «NATO er ikke en trussel mot noen. Den er en defensiv allianse. Det er rett og slett ment å sørge for sikkerhet. Den er ikke fokusert på Russland eller noen andre.»

NATO-øvelser i disse områdene er hyppige, nesten konstante. Omringingen av Russland er i ferd med å bli fullstendig, unntatt for Georgia og Ukraina. I juni, sjokkerte Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier, ved å anklage NATO for «krigshissing» mot Russland. Hvordan ville USA reagere på et russisk kupp i Mexico eller Canada, fulgt av russiske militærøvelser i samme område?

Siden slutten av Den kalde krigen I, har NATO febrilsk lett etter en grunn til å rettferdiggjøre sin eksistens. Paktens problem kan oppsummeres med dette spørsmålet: Hvis NATO aldri hadde eksistert, hvilken grunn hadde det nå vært for å skape den?

Den rendyrkete arrogansen til USAs politikk i Ukraina er best illustrert av den nå berømte bemerkningen fra Victoria Nuland, assisterende sekretær i utenriksdepartementet, da hun reagerer på mulig innvending fra EU mot Washingtons rolle i Ukraina: «Fuck the EU», erklærte hun sjarmerende.

I motsetning til USA, søker ikke Russland verdensherredømme, ikke engang dominans av Ukraina, som Moskva enkelt kunne ha gjort hvis det ønsket så. Heller ikke Sovjetunionen ønsket i utgangspunktet å dominere Øst-Europa etter andre verdenskrig. Vi må huske at Øst-Europa ble kommunistisk fordi Hitler, med godkjenning av Vesten, brukte området som et oppmarsjområde  for å komme til Sovjetunionen for å utslette bolsjevismen alltid; og at russerne i første og andre verdenskrig mistet cirka 40 millioner mennesker fordi Vesten to ganger hadde brukt dette oppmarsjområdet for å invadere Russland. Det bør ikke være overraskende at sovjeterne etter andre verdenskrig var fast bestemt på å stenge denne muligheten.

Kampanjen i avisen for å skildre Russland som fienden, er nådeløs. Igjen, den 19., kunne vi lese følgende i avisen: «USAs etterretning og politi etterforsker det de ser som en bred hemmelig russisk operasjon i USA for å så allmenn mistillit i det kommende presidentvalget og i USAs politiske institusjoner. Uttalelsen kommer fra tjenestemenn i etterretning og Kongressen.»

Men dette er ingenting sammenlignet med president Obamas tale til FNs generalforsamling (24. september 2014) hvor han erklært Russland å være en av de tre truslene mot verden, sammen med Den islamske staten og ebola.

En krig mellom atommakten USA og atommakten Russland er «utenkelig». Bortsett fra at amerikanske militære menn tenker på akkurat dét, akkurat som den amerikanske generalen i den kalde krigen, Thomas Power, snakker om atomkrig eller et førsteangrep utført av USA:

«Hele ideen er å drepe jævlene! ! På slutten av krigen, hvis det er to amerikanere og en russer igjen, vinner vi.» Svaret fra en av de tilstedeværende var:» Vel, du bør sørge for at de er en mann og en kvinne «.


https://williamblum.org/aer/read/145

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.