På’n igjen i Nicaragua : faren for et godt eksempel

obama_reagan.jpg_1718483346.jpg
USAs langvarige politikk i Latin-Amerika viser imperialismens ansikt veldig tydelig. I Midtøsten og Øst-Europa skjuler den seg bak en angivelig kampanje ‘de gode mot de onde’. Denne unnskyldningen holder ikke for Latin-Amerika, der forsøket på kontroll av ressurser knapt kan gjemmes.

Av Tortilla con Sal

Nicaragua har vært et horn i siden for amerikanske myndigheter fordi landet kompromissløst har stilt spørsmål ved vestlige lands politikk.

Den 21 september, vedtok Representantenes hus i USA et lovforslag kalt Nicaraguan Investment Conditionality Act. Lovforslaget er nå under diskusjon i det amerikanske Senatet. Forslaget ble sponset av amerikansk-cubanerene Ileana Ros-Lehtinen, fra ytterste høyre fløy av det republikanske partiet, skytshelgen for superterroristen Luis Posada Carriles og massemorderen Orlando Bosch.

Den foreslåtte loven truer med å bruke et amerikansk statlig veto mot lån fra internasjonale finansinstitusjoner, med mindre Nicaragua er i samsvar med amerikanske krav angående «rettssikkerhet, et uavhengig rettsvesen og valgkommisjon i Nicaragua; uavhengige pro-demokratiske organisasjoner i Nicaragua; frie, rettferdige og gjennomsiktige valg i henhold til internasjonale og nasjonale observatører i Nicaragua i 2016 og 2017.» Loven gjør bruk av det amerikanske vetoet i internasjonale finansinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken. Potensielt kan dette påvirke over 200 millioner dollar i utviklingslån for Nicaragua.

Denne siste politiske utpressingen fra USA, foregår i en regional sammenheng hvor et illegitimt høyreorientert regime har tilranet seg makten i Brasil. I Argentina, har et kynisk regime av undertrykkende, «frie markeds» ideologer uærlig kommet til makten i fjor, med å lure velgerne med regelrett løgn om fremtidig velstand og demokratiske friheter.

Samtidig, har den amerikanske staten og dets europeiske allierte betalt og støttet opposisjonsgrupper i Venezuela for å destabilisere landets progressive regjering. Tilsvarende, fortsetter de arbeidet med å finne den mest effektive måten å styrte Cubas revolusjonære regjering. De tilbyr mindre innrømmelser, mens de strengt håndhever en morderisk økonomisk blokade, nå nesten 60 år gammel.

Kart over Nicaragua.png

I Mellom-Amerika, arbeider den amerikanske staten og dens europeiske allierte med den høyreorienterte opposisjonen i El Salvador for å undergrave regjeringen til Frente Farabundo Martí under president Sánchez Ceren. Nå kommer det lenge ventete angrepet på Nicaraguas Sandinist-regjering.

Nicaraguas lille høyreorienterte opposisjon har aktivt bedt høyreorienterte amerikanske lovgivere godkjenne NICA-loven og mye har blitt nevnt om dette i ulike late, unøyaktige medier i Latin-Amerika. For eksempel [ble denne overskriften spredt over kontinentet] «Den viktigste opposisjonsgruppen, Den nasjonale kollasjonen for demokrati, besluttet å ikke å presenter kandidater og fordømte valget som en ‘farse’.»

Å beskrive Den nasjonale koalisjonen for demokrati som Nicaraguas viktigste opposisjonsgruppe er vanvittig, latterlig usant. Partiene i denne koalisjonen registreres knapt i de 0,5 prosent for «andre partier» i nasjonale meningsmålinger utført av respekterte meningsmålingsinstitutt.

Koalisjonen kan ikke presentere kandidater fordi det ikke har registrert seg med de nicaraguanske valgmyndighetene. En annen liten opposisjonsgruppe, med det misvisende navnet Den sandinistiske fornyelsesbevegelsen, sendte sin leder Ana Margarita Vigil til Washington for å drive lobbyvirksomhet for NICA-loven. Under sitt besøk, stilte Vigil selv opp for et foto med Ileana Ros-Lehtinen.

Men det er galt å tro at disse små høyreorienterte opposisjonsgruppene, nesten helt irrelevante i Nicaragua, er de som kontrollerer USAs politikk. Siden den labere prestasjonen fra den nicaraguanske høyresiden i det nasjonale valget i 2011, har amerikanske myndigheter, i hvert fall for øyeblikket, gitt opp sine vanlige kyniske utnyttelse av ambisjonene til Nicaragua anti-patriotiske høyrefløy.

Med NICA-loven begynner de tydelig å bruke en politikk med utilslørt intervensjon via økonomiske og andre sanksjoner. De prøvde den samme typen uten hell etter lokalvalget i 2008, da den nicaraguanske høyresiden, ledet av korrupsjon-‘mistenkte’ bankmannen Eduardo Montealegre, overbeviste myndighetene i USA og EU om å kutte rundt 100 millioner dollar i bistand til Sandinista-regjeringen, basert på falske anklager om valgfusk.

Dette skjedde i 2009, i den dypeste tiden av den globale resesjonen etter sammenbruddet av de vestlige finansmarkedene. Den gang, kunne Nicaragua vende seg til Venezuela for å få hjelp, som Venezuelas president Hugo Chavez gjorde lett tilgjengelig. Nå har USAs høyreside og deres regionale allierte, angrepet Venezuelas økonomi. De mener tiden nå har kommet til å begynne å påføre Nicaragua smerte.

Det er en feil å tro de amerikanske elitene og deres stråmann-regjering (Obama! o.a.) ikke har viet oppmerksomhet til hendelsene i Nicaragua siden president Daniel Ortega tiltrådte i januar 2007. Hva de amerikanske myndighetene selvtilfreds ikke klarte å forutse, var den utrolige suksessen til president Ortegas offentlige programmer i alle områder av det nasjonal livet.

Nicaraguas økonomi har vokst jevnt på nær 5 prosent i året, mens dets naboer stort sett sliter med å oppnå et vekstnivå på mellom 2 prosent og 3 prosent. Den gamle klisjeen om ‘trusselen fra et godt eksempel‘ stemmer bra.

Nicaraguas blandingsøkonomi, basert på sosialistiske prinsipper som favoriserer vanlige folk, har vist seg langt bedre enn de nyliberale politikken hos sine naboer, der veksten angivelig skulle ‘dryppe ned’ fra oligarkene. Så snart den nye regjeringen i El Salvador under FFM og president Sánchez Ceren begynte å gjennomføre en lignende sosialist-inspirert politikk, gikk den salvadoranske høyresiden og dens nordamerikanske og europeiske allierte i høygir for å blokkere midler til regjeringens programmer.

Nicaragua har vært et horn i siden for amerikanske myndigheter, også for å ha stilt kompromissløse antiimperialistiske spørsmål om vestlige lands politikk i spørsmål som klimaendringer, hvordan håndtere statsgjeld, rettferdig handel, kjernefysisk spredning og et bredt spekter av andre internasjonale spørsmål.

De nordamerikanske elitene og deres vestlige allierte er vant til å få ydmyk etterlevelse fra små land som Nicaragua. I stedet, har Nicaragua, som medlem av gruppen av 77 + Kina innenfor FN-systemet, stilt spørsmålstegn ved vestlig politikk i alle de store globale problemene.

Nicaragua forsvarer også Palestina og Vest-Sahara, anerkjente Abkhasia og Sør-Ossetia etter krigen mellom Georgia og Russland, fordømte NATOs aggresjon mot Libya, uttrykker solidaritet med Syrias regjering og har svært nære forbindelser med Russland og Iran. Formuleringen av USAs foreslåtte NICA-lov, uttrykker klart den lange politikken fra USA «du er enten med oss eller mot oss», som gjort veldig tydelig av president George W. Bush.

Så i en forstand, er NICA-loven et politisk uttrykk for en misnøye med Nicaraguas Sandinist-regjering blant USAs eliter over lengre tid. Men på en mer umiddelbar måte, vil NICA-loven ha mer valginnflytelse i USA enn i Nicaraguas nasjonale valg 6. november neste år. NICA-loven forsterker republikanernes presidentkandidat Donald Trumps trussel om å avlyse normalisering av USAs forbindelser med Cuba og viser hvordan begge de amerikanske presidentkandidatene ydmyker seg i konkurransen om de mest reaksjonære delene av amerikanske velgere.

Tidene har forandret seg. USA og Europa er i krise og trenger alle forbrukermarkeder og investeringsmuligheter de kan få.

NICA-loven kan godt koste Nicaragua noen hundrevis av millioner av dollar i utviklingslån for et par år. Det vil være et slag. Men Nicaragua er en helt annen økonomi nå enn komaet landet var i før 2007, etter nesten et tiår med USA-støttet krig og 17 år med USAs økonomiske veiledning.

Den regional sammenhengen også er ugjenkjennelig fra 16 år siden. I Latin-Amerika, handler regionens høyreside ikke ut fra selvtillit, men fra desperasjon. Snart vil deres nåværende arrangerte maktovertakelse forsvinne, sammen med den fallende relative makten og innflytelsen til selve USA.


http://www.telesurtv.net/english/opinion/Here-We-Go-Again-Washingtons-War-on-Democracy-in-Nicaragua-20161001-0001.html

Kart over Nicaragua.png

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.