Fredsmegler Craig Murray: Jeg tenkte:’Vet du, jeg er den eneste i dette rommet som aldri har drept noen’.

Det er en sjelden radikal ambassadør som sier:

«Det eneste som kan stoppe [konflikter i verden], er å fjerne konsentrasjonen av kapital og konsentrasjonen av politisk makt i et lite antall hender, av ganske onde mennesker, som faktisk forsøker å oppnå global dominans over verdens ressurser.»

Dette er nok grunnen til at han er tidligere ambassadør.

Jeg oversatte et intervju med han for et par uker siden. Der kan du lese litt av biografien hans.

I dagens innlegg holder han en tale på konferansen ‘World Beyond War’  24. September 2016. Talen er også vedlagt som tekstversjon litt lengre ned på sida.

Kart over området:

ffre.jpg

Transkripsjon, litt forandret for lettere lesing:

Les gjerne hele biografien hans, men i korte trekk: Craig Murray er en tidligere britisk ambassadør til Usbekistan. Nå arbeider han i media og er menneskerettighetsaktivist. Som ambassadør ga han et modig eksempel, ved å tale ut mot umenneskelige praksiser i den såkalte ‘krigen mot terror’, som kostet ham hans diplomatiske karriere. Velkommen!

Craig Murray: Jeg ønsker å dele noen tanker i dag, om noe jeg faktisk aldri har talt om før. Det er erfaringene jeg hadde med å forhandle fram en fredsavtale i Sierra Leone og hvordan de samme folkene, de samme individene, sto bak kriger i svært forskjellige deler av verden.

Da jeg var ambassadør i Usbekistan, samarbeidet USA med et forferdelig diktatur, der CIA sendte folk for å bli torturert som del av ‘extraordinary rendition’-programmet. Grunnen for denne alliansen var hovedsaklig at amerikanske selskaper, faktisk var det opprinnelig Enron, hadde underskrevet kontrakter for å monopoliserer Usbekistans gassreserver.

Og det var en plan for å bygge en rørledning fra Sentral-Asia over Afghanistan til havet, som skulle bygges av et selskap som het UnoCal. Kontrakten mellom Enron og myndighetene i Usbekistan ble faktisk underskrevet på kontoret til guvernøren av Texas, mens George W Bush var guvernør av Texas. George HW Bush var i styret av UnoCal som skulle bygge rørledningen gjennom Afghanistan. Dette var grunnen for alliansen mellom Usbekistan og USA, som jeg fant skandaløs, særlig delen med ‘extraordinary rendition’ – kidnapping for tortur – som jeg prøvde å stoppe. I stedet fikk jeg sparken.

Men jeg ønsker å snakke om noe tidligere i min karriere, da jeg var sjef for den britiske delegasjonen til fredsforhandlingene i Sierra Leone. Jeg tror Sierra Leone er ganske interessant. I Storbritannia blir den britiske invasjonen av landet i 2000-2001 vist som et eksempel på humanitær militær intervensjon, som viser at denne type intervensjon virker

Jeg ønsker å forklare til dere hvorfor dette ikke er sant og også gi dere litt bakgrunnsinformasjon om hvorfor internasjonalt diplomati ikke virker. Det virker ikke fordi folkene med makten ikke ønsker at det skal virke. Jeg var leder for politikken angående Sierra Leone da jeg var nestleder i Afrika-avdelingen i utenriksdepartementet.

Sierra Leone er et interessant eksempel på problemer med arven etter kolonitiden, som ødelegger et land.

Du finner vanligvis at i mesteparten av konfliktene i Afrika som vi beskriver som ‘stammekonflikter’, er den egentlige årsaken, ordninger fra kolonitiden og flyttingen av folk fra deres land og de påfølgende forskyvningene. Dette er interessant i Sierra Leone. Det var, som nabolandet Liberia, ment som et britisk eksempel. Det var en koloni som var skapt for befridde slaver.

Så folkene som etablerte landet, hadde tilsynelatende gode hensikter. Problemet er selvsagt, at for lokalbefolkningen, hvis du mister jorda di og blir flyttet fra den, bryr du deg ikke om det er en hvit mann eller en frigjort slave som gjør det.

Det som skjedde i Sierra Leone, var at du endte opp med en elite på kysten av befridde slaver, som snakket engelsk og dermed hadde en fordel når de handlet med Europa. Den innfødte befolkningen ble fortrengt og stammene i innlandet ble forsømt. Dette var ofte tilfelle i hele Vest-Afrika, på grunn av handelsforbindelser med Europa, dette går tilbake hundrevis av år. Stammene på kysten var rikere enn de i innlandet, så de har en tendens til å ha makten i større grad.

Dette ble forsterket av innførselen av befridde slaver, både i Liberia og Sierra Leone. Resultatet var at du hadde et sosialt system, der folkene ved kysten var mye rikere og bedre utdannet enn folkene i innlandet.

Dette førte til et ekstremt korrupt styresett og til masse bitterhet i innlandet. Dette ble gjort verre av noen grusomheter i kolonitiden. En av dem er kjent som The Hut Tax War i 1870-åra. Da britene ganske nær utryddet store deler av befolkningen i innlandet, ved å innføre en skatt på ‘hyttene’- husene deres.

Da de nektet å betale denne skatten, ble hjem og landsbyer rett og slett ødelagt og befolkninger massakrert. Denne krigen finnes ikke i NOEN offisiell historie over det britiske imperiet. Du kan lese alt av… historie nå for tiden er for det meste nykonservativ propaganda… Niall Ferguson sin bestselgende historie av det britiske imperiet, og aldri oppdage at det britiske imperiet noensinne gjorde noe galt.

Du har denne svært bitre arven og så har du dette enormt korrupte styret. Så da borgerkrigene i Sierra Leone og nabolandet Liberia, disse hører svært mye sammen, eksploderte, og du så alle disse forferdelige bildene av mennesker som opprørerne hadde kuttet av armene på med macheter, rutinemessig.

De gjorde det til ti-tusenvis av mennesker, fikk deres armer hugget av. Men det var ikke en manifestasjon av ondskap som kom fra intet, så og si. Politikken fra britiske myndigheter var svært mye at opprørerne må være grusomme, onde mennesker. De hugger armene av folk; disse er demoner, vi må dra dit og drepe dem alle, og det vil løse problemet. Problemet er at uansett hvor umenneskelig en handling er, hvor avskyelig; det er alltid en grunn for det.

Mennesker er mennesker. De som utførte dette er mennesker som du og jeg. Jeg skal si mer om det straks. Folk begynner ikke bare plutselig å hugge av armene på andre, uten at noe har gått forferdelig feil i historien, som gjorde dem slik. Dette var noe britiske myndigeter ikke ønsket å høre.

Når jeg sa til dem: ‘Hva vi må gjøre er å finne klagemålene og årsakene til denne ekstreme fattigdommen og ekstreme fremmedgjøringen som er årsakene til slike ting.’ Sa de: ‘Nei, nei, vi trenger bare å skyte dem’.

Vi hadde en situasjon hvor den offisielle fortellingen var at den valgte regjeringen til president Kabbah hadde blitt avsatt i et kupp av hæren og opprørerne. Det var på en måte sant. Men det forklarte ikke at den valgte regjeringen var utrolig korrupt, som alle hans forgjengere og at ressursene var konsentrert hos en svært lite antall mennesker.

Jeg befant meg i 1999 i Lomé i Togo. Innelåst i et hotellrom med representanter for regjeringen i Sierra Leone, for opprørerne RUF, myndighetene i Liberia og Libya. Da var dette representanter for Charles Taylor og Gadafi. Samt den amerikanske ambassadøren Joe Melrose og hans folk, og FN, som var vert for forhandlingene.

Vi skulle sammen prøve å få i stand en fredsavtale. Når jeg sier vi var innelåst, så var vi bokstavelig talt innelåst. Du ville bli skutt hvis du prøvde å gå ut. Selv jeg kunne ha blitt skutt hvis jeg prøvde. En tysk diplomat ble skutt og drept i Togo i 1995 av togoleserne. Det var ikke et trygt sted.

Jeg husker vi satt der, før amerikanerne dukket opp, (en uke sent, jeg vet ikke hvorfor). Men i det første møtet satt jeg der og så meg rundt, Og alle disse opprørerne fra RUF, to svært harde menn fra regjeringen, et par folk fra oberst Gadafi og fire representanter for Charles Taylor. Og jeg tenkte:‘Vet du, jeg er den eneste i dette rommet som aldri har drept noen’.

Jeg ble kjent med noen av opprørerne. Jeg skal fortelle dere om en som heter oberst Isaac. Han hadde drept over 100 mennesker personlig. Han hadde hugget armene av hundrevis flere – egenhendig. Oberst Isaac var oberst hos opprørerne, og han var 19 år gammel. Han hadde blitt tatt til fange da han var 8 år gammel av Charles Taylors folk, og tvunget til å drepe hans egen mor og far. Han ble rekruttert av Charles Taylors gruppe. Han hadde kjempet i den liberiske borgerkrigen.

På et tidspunkt ble han og andre barnesoldater sendt for å slåss i borgerkrigen i Angola. Dette visste jeg ikke før jeg kom dit. Det var en handel med barnesoldater, for penger, rundt Afrika. Han var en forferdelig krigsforbryter. Han hadde drept hundrevis. Han var et monster. Men han var også en åtteåring som måtte drepe sine egne foreldre, som hadde sett hans søster voldtatt og drept foran han, og som hadde blitt totalt av-humanisert. og aldri hatt en sjanse. Jeg er ikke en konvensjonell diplomat, som dere kanskje har lagt merke til.

Min forhandlingstaktikk var å sosialisere med dem, å ikke bare snakke med dem i de formelle samtalene.Jeg bruker ikke tung narkotika selv, fordi jeg ikke liker dem]t, ikke av noen moralske grunner. De satt der og tok kokain, mens jeg drakk whisky, og vi snakket til sent på kvelden. Oberst Isaacs håp fra fredsprosessen var at han ville få en utdannelse, at han ville lære å lese og skrive Til slutt ønsket han å gå på universitet.

Vi satte sammen en fredsavtaler der opprørerne, stort sett RUF, ville få 4-5 ministerstillinger i regjeringen. De ønsket å ha 8, regjeringen ville gi dem 2. Kan du forestille deg det? Alle menneskene som ville sitte i denne regjeringen var massemorderne. Det er ingen tvil om det. Og du tenker på de etiske vanskelighetene som oppstår her, fordi de er virkelig dype, jeg fant dem dype. Det var ikke bare snakk om tankespinn. På hotellet etterpå ville jeg av og til gråte av disse historiene, og prøve å skjønne hvordan vi gjorde det.

Jesse Jackson fløy inn for underskrivningen av fredsavtalen. Jeg er lei meg hvis jeg desillusjonerer noen av dere, jeg er desillusjonert, men han er en forferdelig person. Han sendte en assistent ut for å forberede for ham selv. Han kom ut av flyet, det var meninger jeg skulle dele bil med ham på vei inn til byen for å informere ham om situasjonen. Og denne unge kvinnelige assistenten – han bare skrek mot henne hele veien inn fordi det ikke hadde vært noen TV-kameraer på flyplassen. Og hun prøvde å påpeke at det ikke er noen TV-kameraer i Togo, uten at det hjalp. Kun som et apropos; aldri møt dine helter, fordi de viser seg å være forferdelige.

Vi fikk underskrevet fredsavtalen. En av tingene som skulle gjøres var å forandre RUF til et politisk parti. Jeg hadde enorme vanskeligheter med å overtale den britiske statlige hjelpeorganisasjonen til å gi penger til dette. Man trenger skrivebord og kopimaskiner, den slags, hvis man skal bli et politisk parti. De sa, ‘disse menneskene er mordere og kriminelle, vi kan ikke gi dem noe.’

Vi lappet noe sammen. Jeg satt fast i dette hotellet i omtrent to måneder. I den perioden så jeg folk fra begge sider, at de gradvis kom sammen, begynte å prate med hverandre og så ut som de kunne arbeide sammen. Avtalen holdt i omtrent ett år, så begynte kampene igjen. Så invaderte britene. Da vi begynte forhandlingene døde kanskje 10.000 i måneden. i året etter avtalen, døde kanskje 500 i måneden. Så jeg tror vi oppnådde noe.

Om avtalen kunne ha holdt helt, vet jeg ikke. Det er ingen tvil om at britiske myndigheter i hemmelighet planla at avtalen skulle mislykkes. Hverken de britiske eller de amerikanske myndighetene ga noe av de tingene de lovte. Faktisk, var det å kjøpe tid.

Jeg må si at jeg ikke visste dette da jeg forhandlet om avtalen. I realiteten kjøpte den tid for å forberede for den britiske militære invasjonen. Jeg ble brukt som et verktøy av min egen regjering, som ikke fortalte meg hva den gjorde.

Jeg vil fortelle dere dette: Sierra Leone er berømt for bloddiamanter, antageligvis den største kilden i verden.Mye av konflikten fikk næring av kontrollen over bloddiamanter.

Men det er noe i Sierra Leone som er enda mere verdt – det er titan. Det er et mineral som heter ‘rutil’, som Sierra Leone er verdens største produsent av. Det er svært verdifullt. ‘Sierra Leone Rutile Company’ eier det jeg tror er verdens største gruve av dette.

Det eies av ‘Titanium Resources Group’. Etter at den britiske hæren overtok makten, gikk Sierra Leone tilbake til noe som egentlig ligner kolonistatus. Det var en britisk sjef for finansdepartementet, politisjefen var britisk. Briter ble satt i nøkkelposisjoner i staten. Diamantgruvene kom i [rette] hender – der finanssenteret City of London var behjelpelig.

Titanen, all titanen, kom under kontroll av ‘Titanium Resources Group’ – som fortsatt eier all titanen i landet. Sjefen er en fyr som heter Walter Kansteiner den 3. Han var viseutenriksminister for afrikanske saker under George W Bush både da samtalene skjedde og da invasjonen fant sted. Du kan sjekke dette selv. Han var også en av grunnleggerne av ‘Scowcroft Group’, sammen med Brent Scowcroft.

Disse er de samme folkene! Scowcroft kom opp med torturprogrammet ‘extraordinary rendition’, som jeg kom over senere i Afghanistan. Jeg fortalte dere at dere vil finne de samme menneskene som tjener penger på krigene over hele verden. Jeg kan forteller dere dette som noe jeg har vitnet personlig, ikke som en abstrakt akademisk teori. I plasser så forskjellige som Sierra Leone og Usbekistan kom jeg over den samme tilbøyeligheten disse folkene hadde for å tjene penger.

Det trengende behovet disse folkene har for å gripe verdens ressurser, skaper direkte krig og død av den mest forferdelige slag.

Et annet styremedlem av ‘Titanium Resources Group’ var en kvinne som heter baronesse Amos. Hun var ministeren for utviklingshjelp da forhandlingene skjedde og som nektet å legge inn ressursene som krevdes for å få avtalen til å virke.
Hun er nå, og hun er ikke der på vegne av myndighetene, kun som privatperson med aksjer i ‘Titanium Resources Group’.

Min konklusjon fra dette er at i selv de vanskeligste og usannsynligste omstendigheter, selv når man behandler de mest flokete moralske problemer, er det mulig å finne en løsning. Men det vil aldri være en fredelig løsning på konflikter i verden så lenge vestlige land beholder deres nåværende politiske og økonomiske maktstrukturer.

Fordi det eneste som kan stoppe dette, er å fjerne konsentrasjonen av kapital og konsentrasjonen av politisk makt i et lite antall hender, av ganske onde mennesker, som faktisk forsøker å oppnå global dominans over verdens ressurser.

Takk skal dere ha.

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.