Bekymringsfulle hull i den nye MH17-rapporten

De nye anklagene om russisk medvirkning i nedskytningen av Malaysia Airlines MH17 i 2014, var basert på informasjon fra ukrainsk etterretning som ble selektivt tolket, mens informasjonen som pekte den andre veien ble oversett, skriver Robert Parry.

image.vam.synacor.com.edgesuite.net.jpg

 

Av Robert Parry

Hovedkonklusjonen til den nederlandske-ledede undersøkelsen som impliserer Russland nedskytningen av MH17 i 2014, støttet seg tungt på telefonavlyttinger som er vanskelige å tolke og skaffet til veie av den ukrainske etterretningstjenesten. De ble gitt en inkriminerende mening som ikke er klart støttet av ordene.

Etterforskerne ser også ut til å ignorere andre avlyttinger som er i konflikt med sine konklusjoner, inkludert en samtale som syntes å henvise til en ukrainsk konvoi, ikke en ledet av etniske russiske opprørere, som nærmet seg flyplassen i Lugansk, og plasserer ukrainske soldater dypt inne opprørernes territorium.

At samtalen var blant fem som Den felles kriminaletterforskningen (JIT) publiserte i et forsøk på å få hjelp fra publikum til å identifisere personer av interesse. De som snakker synes å diskutere informasjon fra Moskva i forbindelse med flytting av en konvoi, men de beskriver det som en «Ukrops» eller ukrainsk troppekonvoi.

B: jeg sier om bekreftelsen av konvoien som går i retning flyplassen … Moskva har bekreftet … de ser det. Det er … hva kaller man det … [en] Ukrops konvoi?

A: Konvoien som går i retning av flyplassen? Ja.

B: Og hvordan gikk det gjennom?

A: «Mest sannsynlig gjennom Sabovka», som JIT tolker å være byen Sabivka, omtrent 10 kilometer vest for Luhansk og ca 150 kilometer nordøst for Donetsk, de to opprørshovedstedene. Flyplassen i Lugansk ligger rundt 30 kilometer sør for bysenteret.

Med andre ord, hvis denne avlyttingen fra JIT er riktig, opererte det ukrainske militæret i nærheten av motorveiene som den påståtte russiske Buk-rakettbatteriet ville ha brukt. Samtalen fortsetter, og viser til en mulig kamp om flyplassen:

B: Så konvoien ble bekreftet. Hvor kan konvoien være fra?

C: Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Den er fra vest, er den ikke?

B: Den kommer på en eller annen måte fra vest. Fra vest. En og en halv jævla kilometer fra flyplassen.

C: Fra flyplassen?

B: Ja.

C: Den kan ikke være en og en halv kilometer fra flyplassen fordi det er et lite sted der, det er stillinger der. Sannsynligvis … Jeg vet ikke. Vil nå forsøke å gjøre noe. … Jeg tror vi vil motta informasjon snart … våre grupper har dratt.

B: Ja.

C: Ok. Vel, hvis de kommer til flyplassen, vil kjempe på flyplassen. Hva annet kan vi gjøre?

B: Ok. Jeg forstår.

Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig hva disse personene diskuterer, synes samtalen å referere til en mulig kamp om en flyplass, ikke utplassering av et Buk-missilsystem.

Også, hvis ukrainske styrker hadde trengt så dypt inn i opprørernes territorium, er det vanskelig å utelukke at et ukrainsk Buk-batteri hadde reist langs den sørlige veien H-21, som går rundt Donetsk og deretter østover mot JIT sitt påståtte sted for oppskytningen, på et jorde nær byen Pervomajskyj. H-21 bøyer deretter nordover mot flyplassen i Lugansk og byen Lugansk.

De ukrainske Buk-ene

JIT sin videorapport om MH-17 saken, som ble utgitt på onsdag, tar heller ikke ta opp spørsmål om plasseringen av flere ukrainske Buk-rakettbatterier som nederlandsk (dvs NATOs) etterretning fastslo var i det østlige Ukraina den 17. juli 2014, dagen da MH-17 ble skutt ned.

En oppdagelse fra den nederlandske etterretningstjenesten, MIVD, offentliggjort i oktober i fjor, sa de eneste kraftige luftvernrakettsystemene i Øst-Ukraina på den tiden i stand til å skyte ned MH-17, som fløy i 33.000 fot og drepte alle 298 mennesker om bord, tilhørte det ukrainske militæret, ikke opprørerne.

cdqpviuveaabdnc
Geoffrey Pyatt, USAs ambassadør til Ukraina, publiserte et fotografi av et russisk BUK-missilsystem på Twitter. Bildet var støtte for en påstand om at Russland utplassere Buk-raketter i det østlige Ukraina. Problemet var at bildet ser ut til å være et bilde tatt på en luftfartsmesse i nærheten av Moskva to år tidligere av nyhetsbyrået AP.

Selv om plasseringen av de ukrainske Buk-systemene synes å være avgjørende for etterforskningen – i hvert fall i å eliminere andre mistenkte – arbeider JIT med en avtale med den ukrainske regjeringen, som lar den legge ned veto mot offentliggjøringen av informasjon. Ukrainas etterretningstjenesten SBU, som representerte Kiev-regjeringen i JIT, har også blant sine offisielle plikter å beskytte hemmelig informasjon som kan være skadelig for Ukraina.

Når det gjelder JIT sin påstand om at Buk-missilsystemet krysset over fra russisk territorium, sier videorapporten: «Alle telekommunikasjonsdata og avlyttede telefonsamtaler som har blitt undersøkt av granskingsutvalget, viser at Buk/TELAR (det uavhengige systemet) var brakt til Ukraina fra Russland.»

Men som bevis JIT siterer en telefonavlytting, som – i henhold til JIT sin egen oversettelse – ikke bruker ordet Buk, selv om det referer til et slags utstyr som kan bevege seg på egen hånd eller bli fraktet med lastebil. Dette kan være et Buk-system, men kan også gjelde for mange andre våpensystemer.

I en avlyttet samtale, sa en taleren, «den krysset, krysset linjen.» Fortelleren av videorapporten fra JIT legger da til, «Buk/TELAR krysset linjen, med andre ord, den passerte grensen.» Men det er to forutsetninger her: at den uidentifiserte våpenet er en Buk og at «linjen» betyr grensen. Dette er kanskje tilfelle, men andre tolkninger er mulig.

Et annet viktig punkt: den omstridte plasseringen av den såkalte ‘flukt’-videoen av et Buk-missilsystem som mangler en rakett. Det blir det rett og slett hevdet som fakta, uten en forklaring på hvordan JIT nådde denne konklusjonen, som plasserer batteriets beliggenhet nær Lugansk.

Mens vestlige mainstream media har gitt JIT stor troverdighet, har JIT selv erkjent en avhengighet av Ukrainas SBU, som formet undersøkelsen ved å levere sin utvalgte liste over telefonavlyttinger.

Likevel er SBU langt fra en nøytral part i etterforskningen. Den har heller ikke rene hender når det gjelder den ukrainske borgerkrigen som fulgte det USA-støttete kuppet som avsatte den valgte presidenten, Viktor Janukovitsj, den 22. februar 2014, og førte til et opprør blant etnisk russiske ukrainere som representerte Janukovitsj sine politisk støttespillere i øst og sør.

Siden den gang, har SBU vært på frontlinjen i å knuse opprøret ved bruk av kontroversielle taktikker. I slutten av juni 2016, anklaget FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter, Ivan Simonovic, SBU for å trenere FNs undersøkelser i SBUs påståtte rolle i tortur og andre krigsforbrytelser.

Simonovic kritiserte SBU for «ikke alltid gi tilgang til alle steder hvor innsatte kan holdes.OHCHR (FNs høykommissær for menneskerettigheter) fortsetter også å få beretninger om tortur og mishandling, vilkårlige og fullstendig isolasjon av SBU, spesielt i konflikt-sonen.»

«Tortur og trusler mot familiemedlemmer, inkludert seksuelle trusler, er aldri riktige, og gjerningsmennene vil bli holdt ansvarlig før eller senere. … Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og alvorlige brudd på menneskerettighetene kan ikke være gjenstand for et amnesti.»

Likevel, påvirket SBU sterkt retning på undersøkelsen fra JIT, som omfattet Ukraina sammen med Nederland, Belgia, Australia og Malaysia. Avtalen for JIT ga Ukraina vetorett over hva som kunne bli offentliggjort – selv om ukrainske militære enheter var blant de logiske mistenkte i MH-17 saken.

Å stole på ukrainsk etterretning

Tidligere i år, avdekket en intern rapport som beskriver JITs virksomhet, hvor avhengig etterforskerne var av informasjon fra SBU. Ifølge rapporten, bidro SBU til å forme etterforskningen av MH-17 ved å levere en liste over telefonavlyttinger og annet materiale som, kan man anta, antageligvis ikke inneholdt sensitive hemmeligheter som ville implisere SBUs politiske ledere i Ukraina. Men JIT syntes å ikke bry seg om denne interessekonflikten, og sa:

«Siden den første uken i september 2014 har offiserer fra etterforskningen fra Nederland og Australia jobbet her [i Kiev]. De jobber i nært samarbeid her med Den ukrainske sikkerhets og etterforsknings-tjenesten (SBU). Umiddelbart etter ulykken, ga SBU tilgang til et stort antall avlyttede telefonsamtaler og andre data. …»

«‘I begynnelsen ganske var det formelt, men samarbeid med SBU ble mer og mer fleksibelt etter hvert.’ Spesielt på grunn av dataanalysene, var vi i stand til å bevise vår merverdi, sier den [nederlandske politimannen Gert] Van Doorn. «Siden da, legger vi merke til på alle slags måter at de behandler oss på en åpen måte. De deler sine spørsmål med oss og tenke sammen [med oss] så mye som de kan. «

Den interne JIT-rapporten fortsatte:

«Sammen ned de avlyttede telefonsamtalene fra SBU, er det millioner av trykte linjer med metadata, for eksempel om hvilke mobilmaster brukes, varigheten av samtalene og de tilsvarende telefonnumrene. Offiserene som etterforsket, sorterte ut disse dataene og koblet den til valideringen påliteligheten av materialet. …»

«Nå er etterforskerne sikre på påliteligheten av materialet. ‘Etter intensiv etterforskning, synes materialet å være svært godt, sier Van Doorn,’ som også bidro til gjensidig tillit.»

En annen bekymring om hvordan SBU kunne manipulere JIT-undersøkelsen, er de lange oppdragene av etterforskere i Kiev, en periode på mer enn to år, kan skape kompromitterende situasjoner. Kiev har et rykte som en europeisk hovedstad for prostitusjon og sexturisme, og det er mulighet for andre menneskelige relasjoner kan ha utviklet seg mellom de australske og nederlandske etterforskere og ukrainske etterretningsoffiserer.

Ifølge JIT-rapporten, er fire etterforsker tjenestemenn fra Australia stasjonert i Kiev på tre måneders rotasjoner mens det nederlandske politiet roterer to team med fem personer hver i en periode på «fjorten dager».

Den relative isolasjonen av de australske etterforskerne øker deres avhengighet av sine ukrainske verter. Ifølge rapporten, «De australske etterforskerne befinner seg en 26 timers flytur unna hjemlandet, og må forholde seg til en stor tidsforskjell. ‘For oss australiere, er det vanskeligere å komme i kontakt med vår base, som er grunnen til vår operasjon er helt isolert i Kiev’, sier [Andrew] Donoghoe», en høytstående etterforsker fra den australske føderale politiet.

Assistansen fra SBU førte imidlertid ikke til en rask løsning på MH-17 mysteriet, nå mer enn to år gammelt. Den nederlandske undersøkelsesrådet sin rapport fra oktober i fjor, plasserte stedet for den mistenkte rakettoppskytningen innen en 320-kvadratkilometer stort område, inkludert både regjeringens stilligner og opprørstillinger.

Ifølge den nederlandske etterretningstjenestens funn, også offentliggjort i oktober i fjor, var de eneste luftvernrakettene i Øst-Ukraina den 17, juli 2014 som var i stand til å treffe et fly på 33.000 fot høyde, tilhørte den ukrainske militæret.

Det er også ‘hunden som ikke bjeffet‘. Det gjelder den merkelige stillheten fra den amerikanske etterretningstjenesten. Selv om utenriksminister John Kerry hevdet å vite stedet for oppskytningen umiddelbart etter nedskytningen, ble den amerikanske regjeringen stille etter at CIAs analytikere hadde tid til å vurdere USA satellitt-, elektroniske- og andre etterretnings-data.

En kilde som ble orientert av amerikanske etterretningsanalytikere, fortalte meg at de så angrepet som en ukrainsk operasjon, fra en gruppe ikke under regjeringens kontroll, som involverer en fanatisk oligark med mulig motiv for å skyte ned russiske presidenten Vladimir Putins offisielle fly. Det var på vei tilbake fra Sør-Amerika denne dagen, med lignende farger og profil som MH-17. Men jeg har ikke kunnet fastslå om den vurderingen representerer en dissens eller konsensusmeningen innen det amerikanske etterretnings-miljøet.

For sin del, har den russiske regjeringen nektet for å gitt opprørerne i det østlige Ukraina et Buk-system selv om opprørerne syntes å ha hatt skulderavfyrte raketter med kortere rekkevidde, såkalte MANPADS.

/https://consortiumnews.com/2016/09/28/troubling-gaps-in-the-new-mh-17-report/

 

BONUS. Har vi sett noe lignende før? Se fra cirka 42:30.

Advertisements