Washington forsøker å knuse BRICS – voldtekten av Brasil begynner

 

Brazil-Cristo-Rei-2.jpg

 

Av F. William Engdahl

Washingtons maskineri for regimeskifte har foreløpig lyktes i å fjerne et viktig ledd i alliansen av store nye nasjoner ved å konspirere for en riksrett mot den valgte presidenten, Dilma Rousseff. Den 31. august ble hennes visepresident, Michel Temer, tatt i ed som president. I sin første tale som president, kalte den kyniske Temer for en regjering av «nasjonal redning,» og ba om tillit fra det brasilianske folket. Han antydet planer om reformer, og har også signalisert sin hensikt å overhale pensjonssystemet, arbeidsrett og kutte offentlige utgifter.

Alt dette er temaer som er elsket av Wall Street-banker, Det internasjonale pengefondet og deres Washington-konsensus. Nå, etter mindre enn tre uker i jobben, har Temer avduket planer for en storstilt privatisering av Brasils arvesølv, der han starter med olje.

Den planlagte Wall Street-voldtekten av Brasil er i ferd med å begynne.

Det er viktig å huske på at valgte president Rousseff ikke ble dømt eller formelt siktet for noen konkret handling av korrupsjon. De oligark-vennlige mainstream brasilianske mediene, ledet av mediegruppen O’Globo, eid av milliardæren Roberto Irineu Marinho, har gjennomført en kampanje av ærekrenkelser for å skape grunnlaget for at Rousseff skulle stilles for formell riksrett. Byttet skjedde etter at opposisjonspartiet PMDB, der Temer er leder, den 29. mars avlyste sin koalisjon med Rousseff og arbeiderpartiet. Anklager om korrupsjon forbundet med Petrobras ble framsatt mot Rousseff og tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva.

Den 31. august, stemte 61 senatorer for å fjerne henne, mens 20 stemte mot. Det formelle anklagen var «manipulering av statsbudsjettet» før valget i 2014, for å skjule størrelsen på underskuddet. Hun benekter heftig anklagen. Faktisk, utstedte Senatet sin egen ekspertrapport, som konkluderte med det «ikke var indikasjon på direkte eller indirekte [korrupsjon] fra Dilma» i de ulovlige budsjettmanøvrene. Ifølge Associated Press, «sa uavhengige revisorer ansatt av Brasils senat i en rapport utgitt mandag, at suspenderte president Dilma Rousseff ikke hadde brukt kreativ regnskapsføring da hun ble siktet i riksretten.« I et ærlig system, ville riksretten ha endt riksrett der og da. Ikke i Brasil.

I praksis ble hun stilt for riksrett for den dramatiske nedgangen i den brasilianske økonomien, en nedgang som bevisst ble forsterket. Kredittvurderingsbyråene i USA nedgraderte den brasiliansk gjelden, og internasjonale og mainstream brasilianske medier holdt påstandene om korrupsjon i Petrobras i søkelyset. Men viktigere, forbød ikke Senatet henne fra embedet for 8 år, som Washington hadde håpet, og hun har lovet å komme tilbake i neste valg. Den Washington-styrte Temer har frem til slutten av 2018 for å levere Brasil på et fat til hans utenlandske mestere, før hans presidentperiode slutter.

Det er verdt å merke seg at Temer selv ble anklaget for korrupsjon i Petrobras, det statlige oljeselskapet. Han skal i 2012 ha bedt den daværende lederen av transportenheten Petróleo Brasileiro SA om å skaffe ulovlige valgkampbidrag til Temers parti, som var i gang med en Washington-støttet kampanje for å presse Rousseff og arbeiderpartiet. Så, i juni, bare dager inn i hans periode som fungerende president, ble to av Temers egne utvalgte ministre, inkludert ministeren for åpenhet, tvunget til å trekke seg som svar på påstander om at de forsøkte å sabotere undersøkelsen av den massive korrupsjonen i Petrobras.

En av disse to, Temers ekstremt nære allierte. Romero Juca, ble tatt opp på bånd da han planla riksretten som en måte å stenge etterforskningen av Petrobras. Lydopptakene antydet også at Brasils militære, media, og domstoler, alle var deltakerne i konspirasjonen for riksrett.

I korte trekk, er fjerningen av Dilma Rousseff og hennes arbeiderparti etter 13 år ved makten, en ny form for fargerevolusjon fra Washington. Vi kan kalle det en rettslig kupp av korrupte dommere og kongressmedlemmer. Av de 594 medlemmene av Kongressen, er «318 er under etterforskning eller tiltalt, mens deres mål, president Rousseff, ikke har anklager mot henne om økonomisk snusk».

Dagen etter den første avstemmingen om riksrett i april, dro et ledende medlem av Temers parti PSDP, senator Aloysio Nunes, til Washington, i et oppdrag i regi av lobbyfirma, Albright Stonebridge Group. Det ledes av Madeleine Albright, som var utenriksminister under Bill Clinton. Nunes, som leder for det brasilianske Senatets utenrikskomité, har gjentatte ganger tatt til orde for at Brasil igjen skal flytte seg nærmere en allianse med USA og Storbritannia.

Madeleine Albright, direktør for den ledende amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations, er også leder av den viktige amerikanske ‘ikke-statlige'(dvs. statlige!) organisasjonen for fargerevolusjoner, National Democratic Institute (NDI). Ingenting merkelig her, eller? Nunes dro angivelig til Washington for å samle støtte for Temer og det rettslige kuppet mot Rousseff.

En sentral aktør fra USAs side, Rousseffs de facto politiske bøddel, var nok en gang visepresident Joe Biden, Obama-administrasjonens «Dick Cheney» for skitne triks.

newsimage-1-newsimage-1-petrobras-brazilian-oil-rig

 

Biden skjebnesvangre reise til Brasil

I mai 2013, avla USAs visepresident Joe Biden et skjebnesvangert besøk til Brasil for å møte president Rousseff. I januar 2011 hadde Rousseff etterfulgt Luis Inacio Lula da Silva, (eller Lula), som i følge konstitusjonen kun kunne ha to etterfølgende perioder. Biden dro til Brasil for å diskutere olje med den nye presidenten. Forholdet mellom Lula og Washington hadde blitt kjøligere etter at Lula støttet Iran mot amerikanske sanksjoner og nærmet seg Kina økonomisk.

I slutten av 2007 hadde Petrobras oppdaget hva som ble anslått til å være en enorm ny forekomst av olje av høy kvalitet på brasiliansk sokkel, i Santos-bassenget. Totalt kan Brasils kontinentalsokkel inneholde over 100 milliarder fat olje og forandre landet til en stor olje- og gassnasjon i verden, noe Exxon og Chevron, de amerikanske oljegigantene ønsket å kontrollere.

I 2009, ifølge lekket amerikanske diplomatiske kabler utgitt av WikiLeaks, skrev det amerikanske konsulatet i Rio at Exxon og Chevron forgjeves prøvde å endre en lov foreslått av president Luis Inacio Lula da Silva. Loven gjorde det statseide Petrobras til hovedoperatør for alle offshore oljefelt. Washington og sjefene for de amerikanske oljegigantene var ikke var fornøyd med å miste kontrollen over det potensielt største nye oljefunnet i verden på flere tiår.

Lula ikke bare presset Exxonmobil og Chevron ut av den kontrollerende eierandelen i favør av det statseide Petrobras, men han åpnet også brasiliansk oljeleting til kineserne. De var begge siden 2009 kjernemedlemmer av BRICS, sammenslutningen av store utviklingsland med Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

I desember 2010, i en av hans siste handlinger som president, signerte Lula en avtale mellom det brasilianske-spanske energiselskapet Repsol og Kinas statseide Sinopec. Sinopec dannet et fellesforetak med Repsol, og investerte mer enn 7.1 milliarder dollar i Repsol Brasil. Allerede i 2005 Lula hadde godkjent dannelsen av Sinopec sin underavdeling i Brasil, som en del av en ny strategisk allianse mellom Kina og Brasil.

I 2012, i en felles leteboring, gjorde Repsol, Sinopec Brasil, norske Statoil og Petrobras, et stort nytt stort funn i Pão de Açúcar, den tredje leteblokken i BM-C-33, som omfatter Gávea, Sistnevnte er et av verdens 10 største funn i 2011. USA og britiske oljeselskapene var ikke til stede.

Bidens oppgave var å høre hva Rousseff mente og be henne omgjøre utestengelsen av de amerikanske store oljeselskapene i favør av det kinesiske. Biden møtte også ledende energiselskaper i Brasil inkludert Petrobras.

Mens lite ble sagt offentlig, nektet Rousseff å omgjøre oljeloven fra 2009 på en måte som ville passe Biden, Washington og de amerikanske oljeselskapene. Bare noen dager etter Bidens besøk, kom Snowden og NSA-avsløringene, som avslørte at USA også hadde spionert på Rousseff og viktige tjenestemenn i Petrobras. Hun var rasende. og fordømte Obama-administrasjonen i september, i FNs generalforsamling, for brudd på folkeretten. Hun avlyste et planlagt besøk i Washington i protest. Etter det stupte forholdet mellom USA og Brasil.

Etter hans samtaler med Rousseff i mai 2013, ga Biden tydeligvis henne ‘dødskysset’.

Før besøket, hadde Dilma Rousseff 70% popularitet i befolkningen. Mindre enn to uker etter at Biden forlot Brasil, startet landsomfattende protester fra en meget velorganisert gruppe kalt Movimento Passe Livre. Protestene gjaldt en 10 prosent økning i prisen på bussbilletter. Protestene fikk landet nesten til å stoppe opp og ble svært voldelige. Protestene hadde kjennetegn på typiske «fargerevolusjoner», eller destabiliseringen på sosiale medier, som synes å følge Biden hvor enn han dukker opp. Innen uker, falt Rousseff sin popularitet til 30%.

Washington hadde sendt et tydelig signal om at Rousseff måtte endre kurs eller komme i alvorlige problemer. Washingtons maskin for regimeskifte, inkludert hele sitt apparat av finansiell krigføring, som strekker seg fra en lekket PwC revisjon av Petrobras til Standard & Poors sin nedgradering av Brasils offentlige gjeld til junk i september 2015. De var i full aksjon for å fjerne Rousseff, en viktig støttespiller for Den nye utviklingsbanken og en uavhengig nasjonal utviklingsstrategi for Brasil.

d0915ceb-f40e-4c68-a6a6-937e4a9ad1bc

Salg av arvesølvet

Mannen som nå har manipulert seg til presidentembedet, den korrupte Michel Temer, jobbet som informant for Washington hele denne tiden. I dokumenter utgitt av WikiLeaks, ble det avslørt at Temer var en informant for amerikansk etterretning minst siden 2006, via kabler til den amerikanske ambassaden i Brasil, klassifisert av ambassaden som «sensitive» og «bare for eget bruk

Washingtons mann i Brasil, Temer, har ikke tapt noe tid på å berolige sine bakmenn i Wall Street. Selv som fungerende president i mai, utnevnte Temer Henrique Meirelles som finansminister. Meirelles er en Harvard-utdannet tidligere sjef for den brasilianske sentralbanken, han var leder for Bankboston i USA til 1999, og var med den banken i 1985 da det ble funnet skyldig i å unnlate å rapportere 1,2 milliarder dollar i ulovlige pengeoverføringer med sveitsiske banker. Meirelles fører nå tilsyn med det planlagte salget av Brasils «arvesølv» til internasjonale investorer. Dette trekket er ment å alvorlig undergrave makten til staten i økonomien.

En annen av Temer sine viktigste økonomiske rådgivere er Paulo Leme, tidligere økonom for IMF og nå administrerende direktør i Goldman Sachs, med ansvar for utviklende markeder. Wall Street er sentralt i den Temer-ledede økonomiske voldtekten av Brasil.

Den 13. september, avduket Temers regjering et massivt privatiseringsprogram med den kynisk villedende kommentaren: «Det er klart det offentlige kan ikke gå videre alene med disse prosjektene. Vi regner med den private sektoren Han unnlot å si den delen av det private næringslivet han mente, var hans bakmenn.

Temer avduket planer som vil fullføre landets største privatisering på flere tiår. Beleilig nok, vil prosessen være ferdig innen utgangen av 2018, like før Temers periode tar slutt. Den innflytelsesrike organisjasjonen i USA, Brasil Business Council, ga en detaljert liste over privatiseringene på sin hjemmeside. Det USA-brasilianske handelskammeret ble grunnlagt for førti år siden av Citigroup, Monsanto, Coca-Cola, Dow Chemicals og andre amerikanske multinasjonale selskaper.

Anbud for den første runden av salg vil bli utstedt før utgangen av dette året. De vil omfatte privatisering av fire flyplasser og to havneterminaler, alle auksjonert i første kvartal 2017. Andre salg inkluderer fem motorveier, en jernbanelinje, anbud på små oljeblokker og en senere runde for store, hovedsakelig offshore oljefelt. I tillegg vil regjeringen selge utvalgte eiendommer som i dag styres av sin forskningsavdeling for mineraler, pluss seks kraftselskap og tre vannrenseanlegg.

Hjertet av hans planlagte privatisering er, ikke overraskende, Joe Bidens ettertraktede statlige olje- og gasselskaper, sammen med biter av det statlige energiselskapet Eletrobras. Temer planlegger å få så mye som 24 milliarder dollar fra salget. Hele 11 milliarder av dette skal komme fra salg av viktige statlige eierandeler i olje- og gass-sektoren. Selvfølgelig, når statlige eiendeler som enorme olje- og gassressurser blir solgt til utenlandske interesser, i det som helt klart være et nødsalg, vil inntekten kun komme én gang. Statens olje,gass og elektrisk kraft skaper en kontinuerlig inntekt verdt mange ganger de mulige gevinstene av privatisering.

Brasils økonomi er den store taperen i en slik privatisering. Bankene på Wall Street og multinasjonale selskaper er selvfølgelig, som planlagt, vinneren.

I dagene 19-21 september, ifølge handelskammerets hjemmeside, var den brasilianske regjeringens viktigste ministrene for infrastruktur, inkludert minister Moreira Franco; minister Fernando Bezerra Coelho Filho, minister for gruver og energi; og minister Mauricio Quintella Lessa, minister for samferdsel, havner og sivil luftfart, i New York City for å møte «investorer i infrastruktur» fra Wall Street.

Dette er Washingtons måte å gjøre ting på, måten til pengegudene på Wall Street, som er tittelen på en av mine bøker. Først ødelegges enhver nasjonalt lederskap innstilt på ekte nasjonal utvikling, som Dilma Rousseff. Erstatt dem med et vasallregime villig til å gjøre hva som helst for penger, inkludert å selge sitt eget lands arvesølv.

Folk som Anatoli Chubais i Russland på 1990-tallet under Boris Jeltsins «sjokkterapi». Som belønning for sin oppførsel, sitter Chubais dag i det rådgivende styret i JP MorganChase.

Hva vil Temer og kollegaer vil få for deres innsats, gjenstår å se. Washington har, for nå, knust en av de BRICS-landene som truet USAs globale hegemoni. USA vil ikke ha noen varig suksess, hvis nyere historie er en pekepinn.


http://journal-neo.org/2016/09/24/washington-tries-to-break-brics-rape-of-brazil-begins/

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.