‘Verdighetens revolusjon’ i Ukraina: Hvordan kunne det gå så galt?

«..hvis de som forutså en katastrofe for Ukraina – basert på, tror jeg, evnen til å lese og å regne – hadde tatt feil, og Ukraina hadde spurtet inn tosifret økonomisk vekst og tatt over rollen som motoren i den europeiske økonomien, ville vi aldri ha fått lov til å glemme det. Da er det vel greit at det gjelder andre veien også…»
f8c990f0-5a7f-4533-9330-64adaab91c61_w974_n_s

Av Mark Chapman

Det kan være informativt, spesielt i minefeltet geopolitisk analyse, å gå tilbake et år eller to etter en betydelig hendelse, og se på de skråsikre spådommene fra høytstående viktige politikere og forståsegpåere. Disse spådommene er temmelig langt unna den virkeligheten som faktisk råder.

I denne ånd, la oss gå tilbake til den 18. september 2013 – for nesten nøyaktig tre år siden. Like før, selvfølgelig, den strålende Maidan, som frigjorde ukrainere fra det undertrykkende russiske åket. I det øyeblikket i historien, var vestlige analytikere skjelvende av iver etter å bakvaske Janukovitsj, men hadde fortsatt håp om at han ville stikke hodet ut av skallet sitt lenge nok til å signere frihandelsavtalen (DCFTA) med EU. Washington har en slags stadig faderlig hengivenhet for ‘revolusjon’ – som alltid er mindre smertefullt og bråkete når de er et kontinent eller to unna – men er likevel pragmatisk nok til å godta en lett seier hvis det er det som er mulig.

Den lette seieren kom ikke, selvfølgelig, og et amerikansk-støttet kupp fulgte. Janukovitsj tilbød seg å gi de revolusjonære politiske skikkelsene alt de hadde bedt om – nyvalg, en provisorisk koalisjonsregjering med Jatsenjuk som statsminister, alt som var. De ble litt paff over hvor enkelt det var, og bestemte seg deretter for at dette var ikke nok – Janukovitsj må ha holdt tilbake noe hvis han ga etter så lett, og derfor måtte han prøve å lure dem, siden manuset sa at diktatoren/presidenten skulle krype sammen i frykt og å bli kastet ut på gaten i skam. Så de fortsatte med det tradisjonelle manuskriptet om revolusjon. De fikk ikke noe ut av det i det hele tatt, bortsett fra innsettelsen av en selvutnevnt junta i revolusjonens navn, og styrkingen av glødende fascistiske nasjonalister som tidligere hadde måttet holde sin beundring for nazistene stille.

Det er verdt å nevne her – fordi alltid når det blir brakt på bane, varierer responsen fra hukommelsestap til benektelse av at det noen gang hadde skjedd – at den tidligere regjeringen gikk inn i dette med øynene vidåpne og en med full viten om de sannsynlige konsekvensene.

I det minste ble tidligere president Janukovitsj og statsminister Azarov orientert om at å kutte av handelen med Russland, som Brussel og Washington insisterte på, trolig ville være katastrofalt for den ukrainske økonomien. Visestatsminister Jurij Boiko kunngjorde at Ukraina ikke ville avlyse EU-avtalen helt; de ville bare suspendere den til staten kunne være sikker på at økt handel med Europa vil kompensere for tapet av det russiske markedet.

Før det, prøvde Janukovitsj og Azarov energisk å megle fram en koalisjon mellom Ukraina, Russland og EU, for å greie ut handelsspørsmålene som Brussel insisterte gjorde en slik avtale umulig.

For å si det enkelt, Russland og Ukraina foreslo et forum av tre parter som ville se Ukraina som en bro mellom Den eurasiske økonomiske unionen og EU. Brussel avviste dette ettertrykkelig, overbevist om at de kunne lirke Ukraina bort fra Russland, fordi dette initiativet alltid var strategisk, snarere enn økonomisk.

Den daværende regjeringen i Ukraina så ganske tydelig hva som sannsynligvis kom til å skje – og det gjorde vi også, gjorde vi ikke?

Ja, vi gjorde det, som beskrevet her. Vi påpekte at nesten halvparten av ukrainere som sa de ønsket at Ukraina skulle bli med i EU, gjorde det fordi det ville styrke og ekspandere den ukrainske økonomien. Men det var vanskelig å se hvordan dette ville skje, hvis vi tenker på at 60% av Ukrainas handel var med det tidligere sovjetmarkedet, og fremhevet det usannsynlige i at Europa skulle ta over mer enn 60% av Ukrainas handel og plutselig føre til velstand.

Vi påpekte at bare halvparten av de som svarte at Ukrainas forhold til Russland ble karakterisert som «vennlig», sa det samme i forhold til EU. Så du kan se hvordan (a) en unnlatelse av å se raske økonomiske fordeler som følge av signeringen av avtalen, kombinert med (b) motsatt effekt, en kraftig nedgang i handelen, pluss (c) avkutting av forbindelsene med et land nesten en fjerdedel av ukrainere betraktet som en venn, i bytte for et nekrofilt forhold med en handelsunion få brydde seg mye om, bortsett fra den vanlige andelen dissidenter, svært sannsynlig ville føre til utbredt misnøye og en eksplosiv situasjon.

Skjedde det? Selvsagt skjedde det .

Uansett hvor moro det er å skryte av vår egen forutseenheten, er det ikke akkurat det jeg ønsket å snakke om. Jeg vil gå gjennom, i detalj, et panorama av feil som Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE / RL)viste i en billedserie for idioter om hvordan tilknytning til EU skulle være bedre enn sex i varm sjokolade for Ukraina. Og at prognosen har vist seg å være omtrent like nøyaktig som en spådommene om at Justin Bieber ville bli enstemmig valgt til FNs generalsekretær.

Men la fortsette. Fordi du vet, at hvis de som forutså en katastrofe for Ukraina – basert på, tror jeg, evnen til å lese og å regne – hadde tatt feil, og Ukraina hadde spurtet inn tosifret økonomisk vekst og tatt over rollen som motoren i den europeiske økonomien, ville vi aldri ha fått lov til å glemme det.

Da er det vel greit at det gjelder andre veien også…

 

CF5C95E5-2C54-48F2-9605-0E5A82224B1F_w974_n_s.jpg
1. Det korrupte oligarkiet. Hva integrasjon med EU vil bety for Ukraina. Grafikken kommer fra Radio Free Europe/Radio Libery.

1. Det korrupte oligarkiet, vant til tjene sin rikdom på ryggen av sin svettende arbeidsstyrke, vil være borte – feid bort av en ny æra av tillit til småbedrifter. Skjedde det? Neppe. Presidenten Ukraina til slutt valgte, viste seg å ha etablert et nytt offshore skallselskap selv mens hans soldater ble drevet inn i en katastrofal omringing ved Ilovaisk.

De samme gamle oligarkene fortsetter å kontrollere mer enn 70% av Ukrainas BNP. Anti-korrupsjonskomitén oppnevnt av Porosjenko, ikke overraskende, nektet å etterforske ham for korrupsjon. Nå, etter mer enn to år i sin presidentperiode, har Porosjenko fortsatt ikke solgt sine selskaper, som han lovet å gjøre hvis han ble valgt, og hans bedrifter fortsetter å gjøre ham rik, i direkte strid med ukrainsk grunnlov.

Aldri en lyd av protest om det fra Porosjenkos internasjonale komite av rådgivere, som inkluderer tidligere britiske statsminister Tony Blair, tidligere australske statsministeren Tony Abbott, tidligere polske utenriksminister Radoslaw Sikorski, den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt, tidligere georgiske president Mikhail Saakasjvili og liksom-økonom treskallen Anders Åslund. Dette rådet fortsetter å informere presidenten i det som igjen er det mest korrupte landet i Europa.

F8C990F0-5A7F-4533-9330-64ADAAB91C61_w974_n_s.jpg
2. Sjefene i bedrifter skulle lære nye måter å lede på.

2. Sjefen i selskapet der du jobber er nødt til å lære andre måter å lede på, fordi skriking og kjefting ikke er akseptabelt i Europa. I mange europeiske land, er sjefen bare en av arbeiderne, som du kan tiltale med fornavn. Dette går nesten inn under det første punktet, men det virker selvinnlysende at hvis ukrainske selskaper ikke gjør mer forretninger med Europa og erstatter sine tapte russiske markeder, og de samme oligarkene fortsatt eier de samme selskapene, vil lite endre seg på arbeidsplassen.

Ifølge Eurostat, gikk Ukrainas handel med EU kraftig tilbake i 2015, både import og eksport. En reduksjon i importen er ikke spesielt overraskende – Ukraina lever på almisser fra det internasjonale samfunnet, mens det fortsetter å pøse penger til sine væpnede styrker, slik at det kan fortsette borgerkrigen. For ikke å nevne at tusenvis av ukrainske arbeidere er ansatt av Roshen, eid av presidenten, så jeg ville ikke prøve å si, «God morgen, Petro – hvordan går det?» hvis jeg var deg.

Den nye statsministeren, Vladimir Groysman, vil neppe få kjælenavnet «Vova» for svært mange arbeidstakere. Han er ganske velstående på egen hånd, med i det minste en del av denne rikdommen hentet fra EU utviklingsmidler til sin fars sement- og asfaltselskap. Men som en (ikke navngitt) ukrainsk politiker sies å ha vitset til en reporter fra Ukrainskaya Pravda da Groysman ble statsminister, «Vet du hva som er forskjellen mellom Groysman og Jatsenjuk? Når Volodymir [Groysman] vil begynne å stjele, vil han stjele av overskuddet. Jatsenjuk gjorde det av tapet.» Det er godt å se ukrainerne har ikke mistet sin sans for humor.

8D71FD7B-B881-4657-96AF-DE717E06703F_w974_n_s.jpg
3. En ny æra av tillit mellom folk.

3. Mens levestandarden øker i Ukraina, ville folk begynne å stole på hverandre. I Janukovitsj Ukraina, hadde folk en tendens til å stole på bare sin egen lille private sirkel, men i Nye Ukraina, vil dørmatta endres fra «Forsvinn!» Til «kom inn, venner!»

Jeg skal la Thomas C. Theiner ta over om emnet tillit i Ukraina etter Maidan. Han er en ivrig transatlantisk nykonservativ og tidligere heialeder for Ukraina, Theiner levde i Kiev i 5 år, og har fordelen av personlig kunnskap. I hans bedømming, hvis du er typen som liker å kaste bort penger, dra til Las Vegas i stedet for Kiev – på den måten, er det i hvert fall en sjanse du vil se en gevinst. Thomas?

«Selv i dag, er det umulig for en utenlandsk forretningsmann å starte et selskap i Ukraina uten å bli trakassert for bestikkelser. Hvis du betaler, krever de bare mer; hvis du ikke betaler, vil du ikke lykkes i det hele tatt. Den eneste veien ut er å ansette en lokal hjelper for å navigere i byråkratiet og smøre de riktige hjulene. Men uansett hvem du leier, vil han/hun kreve en 400-500 prosent premium. Å bruke et utenlandsk advokatselskap med kontorer i Kiev, som tar vestlige takster, er den eneste muligheten.»

Forventningene om en dramatisk endring ble ikke virkelighet, og vaktskiftet brakte bare inn andre skurker. Ingen betydelig fremgang har blitt gjort om korrupsjon. Hvis din bedrift er vellykket uten at de riktige hendene blir smurt, vil en unnskyldning bli funnet for å lure deg ut av byen et par dager. Når du kommer tilbake, vil selskapet være under nytt eierskap, og nøkkelen vil ikke passe lenger… Alt helt lovlig, ifølge ukrainske domstoler.

35128807-1348-4F79-AF11-0E99D53FC8F7_w974_n_s.jpg
4. Politiet skulle bli vennlig og effektivt.

4. Uten den grove, fryktelige, korrupte Janukovitsj ved makten, vil tilliten til politiet stige og ganske snart vil de bare redde kattunger fra trær i stedet for å ta imot bestikkelser og banke opp folk.

I forrige måned, banket minst tre politimenn i Vest-Ukraina Oleksandr Tsukerman og skjøt ham, rett foran hans slektninger, inkludert hans mor. Rundt 200 lokale innbyggere samlet seg foran politistasjonen, og uniformerte offiserer måtte holde mengden tilbake når de anholdt de 3 politifolkene som er anklaget for forbrytelsen, ble brakt ut. I tilfelle du tenker den døde mannen var en voldelig kriminell som nærmest ba om sin egen død, beordret sjefen for det ukrainske politiet, hele stasjonen oppløst.

En gruppe mennesker i samme region banket opp forbipasserende rett foran politifolk. Én døde, men politifolkene som er involvert i dette dødsfallet, samt fire politimenn som voldtok en kvinne og knuste skallen hennes, ble ikke oppsagt fra jobbene sine. Kall meg en pessimist, men dette høres ikke ut som en forbedring for meg.

DB1F12C5-2ED9-4ACE-B497-7A36C2338B5A_w974_n_s.jpg
Oligarkene skulle slutte å få særbehandling.

5. Forskjellen i sosial status mellom de svært rike og middelklassen vil gradvis forsvinne, og rike mennesker vil ikke lenger være VIP-medlemmer av samfunnet. Det er ganske lett å vise at denne påstanden var et utrolig stykke optimistisk dumhet. Presidenten i Ukraina er også en aktiv forretningsmann og mangemillionær, mens nasjonalproduktet per innbygger (justert for kjøpekraft), for vanlige folk, har kollapset og arbeidsledigheten stiger oppover til store spisse tinder.

Men ifølge statlige statistikker fra Ukraina, har lønnsveksten vært jevn og vært rekordhøy i juli 2016. En måned senere, satte en ukrainsk gruvearbeider fyr på seg selv på direktesendt TV, på en pressekonferanse for å protestere mot ubetalt lønn. Denne desperate protesten skal ha skjedd etter arbeidskamp og sultestreiker ikke klarte å få resultater. Hvordan kan disse to virkeligheter sameksistere? Jeg antar det er lett for lønn til å være på et rekordhøyt nivå hvis du ikke … du vet … betaler dem.

E09F8057-1807-4DF6-B329-CCA047F05BEE_w974_n_s.jpg
6. Revolusjonen skulle være fantastisk for kvinnesaken.

6. Kvinners rettigheter. I Europa-parlamentet, er en tredjedel av medlemmene kvinner. I nasjonalforsamlingen,Verkhovna Rada, under Janukovitsj, var bare 10% var kvinner. Vel, mine damer og herrer, den strålende Maidan var ikke forgjeves. Den nåværende Radaen er 12.02% kvinner – bare 87,98% er menn. Framgangen er stort sett illusorisk, siden bare 416 seter i Radaen er i bruk, på grunn av forbud mot visse politiske partier. Men en tredjedel av 416 ville være 138 kvinner i stedet for dagens 50, så kvinnesaksgrupper bør ikke stoppe kampen ennå, siden en del arbeid gjenstår.

277766D3-63B0-462B-B717-4C14016921A8_w974_n_s.jpg
7. Farvel til homofobi og rasisme.

7. I det Russland-vennlige Ukraina under Janukovitsj, var intoleranse regelen og svarte og homofile bodde for det meste skjult. De fleste ukrainere ville ikke ha stemt på en jødisk presidentkandidat, og enda færre for en svart. Hvordan ting har forandret seg! Nå er nazistisk symboler i offentligheten vanlige i Ukraina, mens regjeringen demonstrativt forbyr kommunistiske symboler og anerkjente kollaboratører fra nazi-tiden som frihetskjempere. Så langt jeg husker, var nazistene ikke kjent for sin toleranse.

Hvor mange ukrainere i det nye Europa-klare Ukraina ville stemme på en svart eller en homofil presidentkandidat? En homoparade i Kiev planlagt for 2014 ble avlyst da myndighetene nektet å gi politibeskyttelse for arrangementet og sa at de ikke kunne garantere deltakernes sikkerhet fra homofobisk vold. I et annet forsøk i 2015, måtte internasjonale gjester fra Canada krysse tre politisperringer for å komme til startstedet, og fikk en liste over ting de ikke måtte gjøre: Ikke ha på deg fargesprakende klær. Ikke kyss eller hold hverandre i hendene. Ikke snakk med politiet uten å først bli snakket til. Busselskapet som ble kontaktet av Kiev Pride for å frakte demonstrantene til og fra marsjen, nektet angivelig og sa: «Vi vil ta diplomater, vi tar journalister, men vi tar ikke soperjævler.» Det er åpenbart at toleranse ikke bare ikke har blitt bedre, men er i full retrett, og ikke er en prioritet for den nye regjeringen.

97ED25B0-5088-482D-B424-EF17F11968C7_w974_n_s.jpg
8/9. Gull og grønne skoger for pensjonister.

8/9. Forventet levealder. I 2010, det året Janukovitsj ble valgt til president, var det 70,2 år. I 2016 er det 69,6. Jeg har vanskelig for å se det som en forbedring.

246F9F27-1F1B-4B62-A780-1C956F97D79B_w974_n_s.jpg
10. Et bedre helsevesen.

10. Helse. Idrett og sportsklubber oppmuntrer til en sunnere livsstil. Mesteparten av Ukrainas idrettslag og anlegg ble arvet fra Sovjetunionen. Et søk på «Porosjenko opens new sports club” ga ikke mye, bortsett fra nyheten – jeg bør vel ikke bli overrasket – om at han eier en (søk etter “Poroshenko’s allies show up on website listing tax-haven firms”), en klubb i Kiev. Det er også den registrerte adressen til Intraco Management, som eies av nestleder i Roshen, Sergei Zaitsev. Ledelsen i Intraco dukket opp i Mossack-Fonseca avsløringene, som kom til å bli bedre kjent som Panama Papers. I mellomtiden, forblir helsetjenestene i Ukraina fortsatt elendige, og det har ikke vært noen merkbar forbedring.

Faktisk, selv om du kan finne et og annet lyspunkt hvis jobben din er å finne lyspunkter og spinne dem inn i et veggteppe av suksess, er Ukraina et land i fritt fall. Valutaen er 26,33 hrvyna til en dollar, litt forbedret fra den virkelig skremmende rekorden på 33,5 til dollar i februar i fjor. Før Maidan, var kursen ca 7 hryvnia til dollaren. Da Porosjenko tok over hans nåværende embede, var den 12 til dollaren.

Presidentens oppslutning har sunket ned til rundt 10%. Tro det eller ei – og jeg ærlig synes det er uforståelig at det kan finnes velgerne hvor som helst, som har brent fingrene sine så kraftig før, som så standhaftig ikke vil endre sine vaner – den nåværende lederen i meningsmålingene erJulia Tymosjenko. Riktig; hvis noen kan redde dette kollapsende landet, er det en annen superrik oligark. Julia Tymosjenko, mangemillionær. Inntekten til en ukrainsk familie er 9950 hrvyna per måned, ca 3200 kroner per måned. Og den reduserte prisen på gass for husholdninger ble kansellert i mai som et tiltak mot korrupsjon.

Hvis man bruker målestokkene fra den optimistiske billedserien fra Radio Free Europe, svikter Ukraina katastrofalt uansett hvordan man ser det; det gisper etter pusten som en fisk på kjøkkengulvet med noen som tramper på den. Det er null sjanse for noen form for fredsavtale i år, siden Porosjenko vilkårlig besluttet å avlyse de avtalte betingelsene og kunngjorde at ingen bestemmelser om autonomi for de østlige delene ville skje før Russland ga tilbake kontrollen over grensen til Ukraina – som forårsaket at Russland trakk seg fra Normandie-formatet, ettersom forhandlinger med noen så fastlåst er fullstendig bortkastet for alle.

For å være helt rettferdig, var det ikke RFE/RL som lagde billedserien; den kom fra svært fantasifulle Institute of World Politics i Ukraina. Men det passer perfekt med RFE/RL sin stil; det er vanskelig for denne radiokanalen, en gang fullfinansiert av CIA, å endre sine vaner. Mange av dens skribenter synes så stole mer på fantasien når de skriver materialet sitt.


/https://marknesop.wordpress.com/2016/09/14/seeing-more-of-the-big-picture-in-ukraine/#comments

Advertisements