USA intensiverer kampanjen mot Russland etter angrepet på hjelpekonvoien i Syria

f-convoy-a-20160921.jpg
White Helmets, alltid først på åstedet. I dagens opp-ned verden en åpenbar kandidat for Nobels Fredspris.

Av Bill van Auken

Amerikanske og russiske representanter holdt et møte i Den internasjonale støttegruppen for Syria (ISSG). Møtet ble holdt i New York, i forbindelse med et møte i FNs generalforsamling. De erklærte at de ville fortsette å støtte den usikre våpenhvilen i Syria, til tross for de blodige hendelsene i de siste dagene.

Møtet ble sammenkalt en dag etter et angrepet på et hjelpekonvoi nord for Aleppo, som drepte minst 20 mennesker og ødela 18 av 31 lastebiler som fraktet mat og andre humanitære hjelpemidler. Washington ga raskt skylden for angrepet på den syriske regjeringen til president Bashar al-Assad og dens viktigste internasjonale allierte, Russland, som begge nektet enhver rolle i angrepet.

Likeledes sa det amerikanske hovedkvarteret for Midtøsten, CENTCOM, at amerikanske krigsfly ikke hadde vært involvert.

Dette angrepet kommer rett i hælene av bombingen utført av det amerikanske flyvåpenet og allierte krigsfly mot en syrisk stilling med utsikt over flyplassen i Deir ez-Zor nær den syriske-irakiske grensen. Angrepet drepte så mange som 90 syriske soldater og såret 100. Angrepet gjorde det også mulig for kjempere fra Den islamske staten (også kjent som ISIS) å erobre stillingen.

Blant de stridende syriske styrkene, har våpenhvilen allerede blitt erklært over. Islamistiske krigere forbundet med gruppen Al Nusra (som igjen er forbundet med al Quaida) startet en større offensiv i Aleppo, støttet av artilleri og rakettkastere. I mellomtiden erklærte den syriske regjeringen våpenhvilen over, etter å ha rapportert om 300 brudd av ‘opprørerne’. Det fornyet sine luftangrep i et forsøk på å motvirke angrep fra de vestlig-støttede styrkene i Aleppo og andre steder i landet.

«Våpenhvilen er ikke død,» sa USAs utenriksminister John Kerry etter å ha forlatt det timelange ISSG-møtet, der 20 utenriksministere deltok. Han la til at «konkrete skritt» ville bli diskutert i et møte senere denne uken.

Hans russiske kollega, utenriksminister Sergej Lavrov, som var en av lederne for møtet, ga ingen offentlig kommentar. Tidlig tirsdag, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at sjansene for å gjenopprette våpenhvilen var «veldig tynn.»

Det er ventet at FNs sikkerhetsråd skal diskutere våpenhvilen onsdag, men Washington har forhindret en avstemning om avtalen, der Washington insisterer på at betingelsene ikke kan offentliggjøres.

FN-utsending Staffan de Mistura rapporterte at alle deltakerne på tirsdagens møte, som omfattet både Iran, som gir militær hjelp til den syriske regjeringen, og Saudi-Arabia, som har bevæpnet og betalt de islamistiske militsene som kjemper mot den, hadde antydet at de fortsatt støttet våpenhvilen, til tross at den rakner på bakken. «Våpenhvilen er i fare, den er alvorlig påvirket,» sa han, Men han la til at den fortsatte så lenge USA og Russland støttet det. Han beskrev angrepet på hjelpekonvoien som en «noe som forandrer spillet». i form av å demonstrere nødvendigheten av å få en slutt på volden.

Angrepet, sammen med den forrige angrepet på de syriske troppene, har definitivt sabotert én ting. Det er klausulen i avtalen, forhandlet mellom Kerry og Lavrov den 9. september, som sier at det skal etableres et felles amerikansk-russisk senter for å koordinere angrepene på ISIS og grupper tilknyttet al Quaida. Senteret skulle bli etablert etter en ukes stans i kamphandlingene og leveringen av bistand til beleirete befolkninger.

Våpenhvilen som en helhet, og denne bestemmelsen særdeles, skapte rasende motstand fra Pentagon, der forsvarsminister Ashton Carter bittert talte imot dette i regjeringsmøter med president Barack Obama. Toppsjefer i forsvaret gjorde uttalelser som grenset til ulydighet, og antydet at de kanskje ikke ville gjennomføre avtalen.

De såkalte ‘opprørerne’ og deres bakmenn i CIA var også fiendtlig innstilt til avtalen. Våpenhvilen, som ba om at den såkalte ‘moderate opposisjonen’, dvs. islamistiske militsgrupper bevæpnet og betalt av USA og dets allierte, skal adskilles fra den mangeårige al Qaida-underavdelingen Al Nusra (som nylig omdøpte seg selv). Det var ingen antydning på at noe slikt skille var på gang, og gitt den nære alliansen mellom de USA-støttede styrkene og al Qaida-elementer, som utgjør ryggraden i den væpnede motstanden mot Assad-regjeringen, virker den umulig å gjennomføre.

Enda mer avgjørende hvis vi betrakter motstanden fra det amerikanske militæret mot våpenhvileavtalen, er deres fiendtlighet til ethvert militært samarbeid med Russland. Dette skjer under forhold der Pentagons strategiske fokus har skiftet stadig mer direkte til en forberedelse for direkte militær konfrontasjon med atommakten Russland.

Washington, uten å sitere noen bevis, erklært straks at Moskva var ansvarlig for mandagens angrep på hjelpekonvoien. «Vi vet ikke på dette tidspunktet om det var russerne eller regimet. I begge tilfeller, har russerne ansvaret for å beherske – avstå fra å utføre en slik handling selv, men de har også ansvar for å holde regimet fra å gjøre det,» sa en talsmann fra det amerikanske utenriksdepartementet mandag kveld.

I mellomtiden, ifølge CNN, innrømmet en amerikansk tjenestemann at «det er ingen etterretning som spesifikt angir at syriske fly eller helikoptre var i posisjon til å angripe dette stedet da det skjedde.»

Hjelpekonvoien, en av de første til å bli sendt inn i territoriet okkupert av islamistiske militser, hadde blitt godkjent av og mottatt tillatelse fra den syriske regjeringen etter flere dager med forsinkelser. Disse gjaldt hovedsakelig at Syria insisterte på at tyrkiske tjenestemenn ikke fikk lov til å følge med hjelpeforsendelsene. Hvis vi betrakter dette ut fra motiver, er det ikke åpenbart hvorfor Damaskus skulle ha bestemt seg for å bombe en konvoi som de nettopp hadde godkjent, da den ganske enkelt kunne ha fortsatt å hindre den fra å bevege seg inn i området.

For sin del, hadde Al Nusra Fronten lovet å blokkere hjelpesendinger som kom gjennom territoriet holdt av regjeringen, og organiserte demonstrasjoner i Aleppo for å kunngjøre denne posisjonen.

Russlands forsvarsdepartementet aviste anklagen fra Washington og dets allierte, at Russland og/eller den syriske regjeringen hadde bombet hjelpekonvoien. Departementets talsmann, generalmajor Igor Konasjenkov, sa at en analyse av videoopptakene av konvoien ikke viste bombekratre eller noen skader på kjøretøy som var i samsvar med luftangrep. Han bemerket også at angrepet på lastebilene skjedde samtidig med starten av en stor Nusra-offensiv i nærheten av Aleppo.

Den russiske departementet publiserte også en video som viser en lastebil eid av ‘opprørerne’ som tauer en grovkalibret morter som fulgte FNs hjelpekonvoi inn i byen Uram al-Kubra nær Aleppo. Generalmajor Konasjenkov sa at bilen så ut til å bruke konvoien som et «dekke» for omplassering av morteren.

«Viktigst er,» la han til, «hvor forsvant morteren i nærheten av målet for konvoien og hva siktet den på når den skjøt mens konvoien stoppet og losset?»

I mellomtiden, reviderte FN tirsdag sin uttalelse fra dagen før. Uttalelsen, som den til det amerikanske utenriksdepartementet, hadde beskrevet angrepet på hjelpekonvoien som et luftangrep.

Som svar på de bevisene som tilbys av Moskva, erstattet FN henvisninger til «luftangrep» med den mer generelle betegnelsen av «angrep».

FNs humanitære talsmann, Jens Lærke, beskrev den tidligere uttalelsen som en feil. «Vi er ikke i en posisjon til å avgjøre om dette var faktisk et luftangrep,» sa han. «Vi er i en posisjon til å si at konvoien ble angrepet.»

Uansett kilden til angrep på hjelpekonvoien, er det klart at USA og dets allierte har grepet det med begge hender for å fremme sin propagandakampanje for å bakvaske og forberede seg til militær konfrontasjon med Russland. Washington har også brukt hendelsen for å begrave enhver diskusjon om angrepet to dager tidligere av amerikanske og allierte krigsfly mot syriske soldater som sto ansikt til ansikt mot ISIS, og som stilte spørsmål om hvorvidt USA med fullt overlegg hjalp de islamistiske styrkene.

Joseph Dunford, general i Marinekorpset og leder av den amerikanske generalstaben, ga mandag en merkelig kommentar om hendelsen. Han sa at det ikke burde være noe hastverk i å konkludere om det amerikanske luftangrepet og på nøyaktigheten av amerikanske siktingen:

«Kanskje før vi begynner å gå ned veien om ‘hva som gikk galt’, la oss utføre en etterforskning og faktisk være sikker på at noe gikk galt,» sa generalen. «Det kan være at … når du utfører en etterforskning, vil fakta fortelle deg at vi ville ha gjort det vi gjorde på nytt.»


http://www.wsws.org/en/articles/2016/09/21/syri-s21.html

Reklamer