Amerikanske spesialsoldater hater å trene opprørere i Syria

Litt sladder om hva amerikanske soldater faktisk tenker om gruppene de trener i Jordan og Tyrkia. Hvor mange milisekunder før norske soldater kommer til samme konklusjon?
Article_01a-905x624.jpg

.

Av Jack Murphy

Spesialstyrker beordret til å trene opp syriske ‘anti-ISIS opprørerne’ har så mye avsky for sitt oppdrag – som de mener utgjør å utdanne framtidige al-Nusra terrorister – at de føler de tjener Amerika best ved å passivt sabotere deres oppdrag.

En tidligere US Army Ranger på Sofrep.com, en nettside som kaller seg selv et slags uoffisielt nyhetsbulletin for de amerikanske spesialstyrkene, har en fascinerende skup om de amerikanske soldatenes holdning til treningsoppdrag i Syria. Les innledningen:

«Ingen tror på det. Du tenker liksom: «Faen ta dette,» sier en tidligere Green Beret om USAs hemmelige programmer for å trene og bevæpne syriske militser. «Alle på bakken vet at de er jihadister. Ingen på bakken tror på dette oppdraget, eller dette arbeidet, og de vet at de bare trener neste generasjon jihadister, så de saboterer det ved å si: «Faen heller, hvem bryr seg?»

Det stemmer. Angivelig avskyr amerikanske spesialstyrker på bakken arbeidet de har fått ordre om å gjøre. Artikkelen beskriver mye av CIAs kriger i Irak og Syria, inkludert den tidlige unnlatelsen av å ta trusselen fra ISIS på alvor, og dens fortsatte unnlatelse av å bruke meningfulle ressurser på å angripe gruppen. I stedet forklarer Murphy, at CIA har delegert denne jobben til spesialenheten, mens CIA fortsetter å være besatt av å styrte den syriske regjeringen:

ISIS var nå på CIAs radar. CTC [CIAs antiterrorisme-senter] angrep organisasjonen, men ikke ofte nok til å ha noen konkret effekt på kampen. Mot slutten av 2014, hadde CIA satt av mindre enn 20 offiserer analytikere til å bekjempe ISIS. I begynnelsen av 2016, hadde situasjonen bedret seg litt. Ifølge flere kilder, bryr CIA seg rett og slett ikke om ISIS. Ved hjelp av unnskyldningen at ISIS er en hær i stedet for en terroristorganisasjon, har de sparket jobben over til hæren, ved i spesialenhetene og Delta Force.

I Syria, er den overveldende prioriteten for CIA, hva noen antiterrorisme-offiserer kaller sjef John Brennan sin baby: fjerningen av Assad-regimet.

Den forteller så hvordan Amerika ble involvert i en stedfortrederkrig mot den syriske staten via CIA, og bemerker at:

Skillet mellom FSA og Nusra er umulig, fordi de er tilnærmet den samme organisasjonen. Så tidlig som i 2013, desertere sjefer fra FSA med hele sine enheter til Nusra. Der beholder de fortsatt navnet FSA, men det er bare for bruk utad, for å gi inntrykk av sekularisme, slik at de kan opprettholde tilgang til våpen levert av CIA og saudiske etterretningstjenester. Virkeligheten er at FSA er lite annet enn et dekke for Nusra (som har forbindelser til al-Qaida).

Og:

Det faktum at FSA ganske enkelt ga videre amerikanskproduserte våpen til Nusra, er også lite overraskende med tanke på at CIAs klareringsprosess av militser i Syria ikke er særlig ivrig. Den består av lite annet enn å søke i gamle databaser. Disse søkene er avhengige av å kjenne den enkeltes virkelige navn i første omgang, og antar at de var menn i militær alder da dataene ble samlet inn av CTC mange år tidligere.

Hovedpunktet i saken er at mens CIA har et anti-terror program, har det blitt grovt forsømt, mens ressurser nesten utelukkende ble viet til sin syriske arbeidsgruppe, som – du gjettet det – har som oppgave et regimeskifte i Syria:

Brennan var den som pustet liv i den syriske arbeidsgruppen, som var i stand til å bruke ressurser fra CTC/SI. «John Brennan elsket dette skitsnakket om regimeendring», kommenterte en tidligere CIA-offiser. CTC fokuserer på antiterror, mens den syriske arbeidsgruppen driver med spionasje, innflytelseoperasjoner og paramilitære aktiviteter i samarbeid med Special Activities Division (SAD).De gjør dette i forsøket på regimeendring, herunder skjult bevæpning av militsgrupper inne i Syria.

[…]

Med CIA uvillig til å hjelpe, ble jobben gitt til kommandosoldater i en av spesialstyrkene, Den femte spesialstyrkegruppen, som er basert i Jordan og Tyrkia. Deres jobb var ikke å bekjempe ISIS, men i stedet å trene syrere som møtte opp og sa de var villige til å gjøre det:

Før 2015 etablerte amerikanske spesialstyrker seg i både Jordan og Tyrkia, med oppgaven med å jobbe sammen med surrogatstyrker for å angripe ISIS. I dette tilfellet, kjempet de sjelden eller aldri sammen med lokale styrker, I stedet, trente de dem i en vertsnasjon og deretter leverte dem til å arbeide gjennom tredjeland sammen med tyrkiske og jordanske spesialstyrker, som en syrisk milits som deretter ble sendt over grensen.

Spesialsoldatene som var betrodd oppgaven, ble raskt desillusjonert. Én klaget over den tilsynelatende lave kvaliteten på rekruttene, en annen over deres tilsynelatende tvilsomme lojalitet:

Opprørerne vet hvordan de skal selge seg selv til amerikanerne under slike intervjuer, men de avslører fortsatt ting ved uhell av og til. «Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke liker Nusra,» fortalte en opprører til de amerikanske soldatene. Mange hadde sympatier med terrorgrupper som Nusra. og ISIS. Andre var rett og slett ikke skikket til å være soldater. «De ønsker ikke å være krigere. De er alle feiginger. Det er de moderate opprørerne,» sa en Green Beret til SOFREP. «En gjeng med bønder og treskaller som ikke ble godtatt i ISIS, og den syriske hæren ville heller ikke ha dem.»

Blant opprørerne amerikanske spesialstyrker og tyrkiske spesialstyrker trente, «jobbet kanskje 95 prosent av dem enten i terrororganisasjoner eller hadde sympati til dem,» sa en Green Beret forbundet med programmet. Han legger til, «Et stort flertall av dem innrømmet at de ikke hadde noen problemer med ISIS og at deres problem var med kurderne og det syriske regimet.» Mens militsene blir trent i Jordan, var opprørerne som ble opplært i Tyrkia, ikke klar for kamp. «Det er ikke i blodet deres å være krigere. Et stort flertall av dem er kriminelle,» sa en Green Beret. Mange var utenlandske krigere, noen fra Irak. Ett viste seg til og med å være en libanesisk narkotikasmugler.

«De fleste av disse gutta har blitt trent på hva de skal si på treningsstedet og gi forberedte standardsvar,» fortalte en soldat til SOFREP. De ville framstille seg selv som sekulære, men amerikanerne kunne fortelle hvem som var fanatiske, fordi de ikke røykte (jihadister følger wahhabistisk Islam, som ikke tillater det), og så på Green Berets med forakt.

Amerikanernes forhold til tyrkerne er komplisert å si det mildt:

    Forholdet til tyrkerne var, og er, svært komplisert. I den taktiske operasjonssenteret drevet av amerikanske spesialstyrker i Tyrkia, er det også tyrkiske militære offiserer til stede. Amerikanerne må late som de ikke arbeider med kurderne, mens andre i 5. gruppe og Delta Force faktisk jobbet side med side med den kurdiske YPG-militsen. Likeledes, vendte det tyrkiske militæret det blinde øyet og lot som de ikke visste at amerikanerne var med YPG-militsen i Syria. For å gjøre en merkelig situasjon enda merkeligere, måtte Green Berets også late som de ikke visste at de tyrkiske spesialstyrker trente sin egen jihad-hær i det nordlige [Syria].

Tyrkia finansierer grupper som Ahrar al-Sham (CIA har sporet al-Qaida-medlemmer fra grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan til de ble med dem). De tyrkiske spesialstyrkene trener dem og deretter sender dem over grensen til Syria via Jarabulus-korridoren. Når jihadistene drar over grensen, sender et tyrkiske militæret kodeordet «lysene av» for å fortelle grensevaktene å la sin stedfortreder-hær komme gjennom.

00-josef-lada-the-good-soldier-c5a1vejk-and-the-two-drunken-priests-1920s
Spesialsoldatene gjør som den tapre soldat Švejk. Det må da være forrige århundrets morsomste bok?

Merkelig nok er det ikke bare de menige som ikke tror på oppdraget. Offiserene er like skeptiske:

Paller med våpen og rader av lastebiler levert til Tyrkia beregnet for amerikansk-sponsede opprørsgrupper, bare samlet støv på grunn av uenigheten om myndighet og om hvem som skal betale. Godkjennelsen av å gjennomføre opplæring av militsene blir slått av og på hele tiden. En dag får de beskjed om å trene, neste dag får de ikke, og dagen etter få vi bare å trene høytstående ledere. Noen Green Berets tro at denne nølingen kommer av at Det hvite hus har en anelse om at fleste av militsmedlemmene er tilknyttet Nusra og andre ekstremistgrupper. De som blir gitt våpen av spesialstyrkene, får amerikanskproduserte våpen for å holde militsene avhengig av USA for forsyninger av ammunisjon.

Mens disse spillene fortsetter, synker moralen hos spesialstyrkene i Tyrkia. Ofte forkledd i tyrkisk militær uniform, beskrev en av Green Berets sin jobb som «Sitte i bakrommet og drikke chai mens du ser tyrkerne trene fremtidige terrorister.»

[…]

Så her er konklusjonen; Soldatene beordret til å trene opp syriske opprørere for å kjempe ISIS, har så mye avsky for sitt oppdrag, at de tror det er deres patriotiske plikt å ikke å følge ordre, men å gjøre som den tapre soldat Švejk og passivt sabotere deres oppdrag:

For øyeblikket, føler de soldatene som har blitt gitt oppdraget å gjennomføre disse programmene, at de må late som de utfører jobben sin, mens de faktisk gjør ingenting. Med hendene bundet bak ryggen, er alternativene få og langt mellom. Mange saboterer aktivt programmene ved å forhale og gjøre ingenting, vel vitende om at de angivelig sekulære opprørerne de forventes å trene faktisk er terrorister fra al-Nusra.


 

Artikkelen er noe forkortet.

US Special Forces sabotage White House policy gone disastrously wrong with covert ops in Syria

Reklamer

2 kommentarer

Kommentarer er stengt.