Finland kunngjør forsvarsavtale med USA

President Obama together with President Niinistö and Mrs. Haukio at the White House State Dinner.jpg
Den finske presidenten m/ frue får sitt øyeblikk med Obama

 

Av Jordan Shilton

Finlands regjering kunngjorde i august at den håper å inngå en militær samarbeidsavtale med USA før det amerikanske presidentvalget i november.

Forsvarsminister Jussi Niinistö forklarte i et intervju med Reuters, at avtalen skulle dekke felles militær trening, informasjonsdeling og forskning. Han understreket Helsinkis fulle villighet til å utdype båndene med Washington. Niinistö bemerket, med henvisning til det amerikanske valget, «Det er en av grunnene til å få det gjort i høst. Men jeg er sikker på at vi vil fortsette å arbeide sammen, uansett hvilken av hovedkandidatene som vinner.»

Inngåelsen av en avtale vil markere et steg videre i Finlands integrering i den amerikanske imperialismens aggressive forsøk på å omringe og isolere Russland i Øst-Europa, Baltikum og Norden. Finland og naboen Sverige, som tradisjonelt sett var alliansefrie under den kalde krigen, har begge tatt en rekke skritt de siste årene som gjør dem til NATO-medlemmer i alt bortsett fra navnet.

Selv om det ikke forventes noen bindende forpliktelser i den finsk-amerikanske forsvarsavtalen, vil det gi mulighet for flere felles militærøvelser. Finske og amerikanske soldater trente i bilaterale øvelser for første gang i 2014, blant annet trening i ekstremkulde i Lappland og urban krigføring i Helsinki.

Den Senterparti-ledede regjeringen til Juha Sipilä, som også inkluderer det konservative Samlingspartiet og høyrepopulistiske Sannfinnene har ikke lagt skjul på sitt ønske om å utvide båndene med NATO og USA etter at han kom til makten i fjor sommer. I et enestående trekk i Finland, der motstanden mot NATO-medlemskap er sterk blant befolkningen, nektet Sipilä-regjeringen å utelukke å vurdere medlemskap i NATO. Denne posisjonen ble bekreftet i en fersk forsvarspolitisk gjennomgang, som erkjente at en medlemssøknad ville utløse en krise med Russland.

Finland har, utvilsomt med amerikanske støtte, også utført en rekke provoserende handlinger mot Russland, som landet deler en 1300 kilometer lang grense med i øst. I mai 2015, skrev den finske regjeringen til over 900.000 reservister i militæret for å informere dem om nye mobiliseringsinstruksjoner under en eventuell krigssituasjon. Bare en måned senere, ble det avslørt at ‘Raske responsenheter’ (RRU) i stillhet hadde blitt etablert flere måneder før, for å patruljere den finske-russiske grensen.

Tidligere i fjor, ble en betydelig del av militære og kystvaktstyrkene mobilisert for å lete etter et påstått «uidentifisert objekt» utenfor kysten av Helsinki. Selv om media rapporterte i lange baner om at gjenstanden var en russisk ubåt, ble ingen bevis for dette noen gang funnet.

Finlands voksende bånd med den amerikanske imperialismen og økende integrering i NATO, er en del av en bredere prosess som er i ferd med å se Norden bli forvandlet til enda en front i de imperialistiske maktenes offensiv mot Moskva. Finland og Sverige har blitt integrert i NATO-strukturer via Partnerskap for fred-initiativet, som begynte i 1990-årene. Soldater fra begge land deltar i nesten alle de store NATO-øvelsene og var også med i NATO-kriger som okkupasjonen av Afghanistan, der både finske og svenske tropper tjenestegjorde, og bombingen av Libya i 2011, der svenske Saab Gripen fly deltok.

Tidligere i år, inviterte president Obama, den finske presidenten Sauli Niinistö, den norske statsministeren Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven, Danmarks Lars Løkke Rasmussen og Íslands statsminister Sigurdur Ingi Johannsson til et felles nordisk toppmøte i Det hvite hus. Ifølge president Niinistö, fokuserte møtet sterkt på sikkerhet, og Østersjøen spesielt, hvor Obama-administrasjonen gjentatte ganger har lovet å gå til krig med Russland til forsvar for den små baltiske republikkene Latvia, Litauen og Estland.

I en felles uttalelse etter møtet, avfyrte de seks lederne en bredside mot Russland. De lovet å utdype det militære- og sikkerhetssamarbeidet, blant annet gjennom øvelser og styrket forsvarsevne. Utalelsen erklærte: «USA og de nordiske landene har en fast overbevisning om at det kan ikke kan være noen kompromisser over den internasjonale sikkerhetsorden og dens grunnleggende prinsipper. Russlands ulovlige okkupasjon og forsøk på annektering av Krim, som vi ikke aksepterer, dets aggresjon i Donbass, og dets forsøk på å destabilisere Ukraina, er i strid med folkeretten og bryter den etablerte europeiske sikkerhetsorden. USA og de nordiske landene stadfester vår støtte til Ukrainas suverenitet og territoriale integritet innenfor sine internasjonalt anerkjente grenser.»

Det fortsatte, «USA og de nordiske landene er opptatt av Russlands voksende militære tilstedeværelse i Østersjøområdet, [stillingen til landets atomvåpen], dets uanmeldte øvelser, og de provoserende handlinger foretatt av russiske fly og marinefartøyer. Vi oppfordrer Russland til å sikre at sine militærøvelser er i full overensstemmelse med landets internasjonale forpliktelser og forpliktelser til sikkerhet og stabilitet.»

I virkeligheten er skildringen av Russland som aggressoren, en ganske åpenbar løgn, med sikte på å skjule den sentrale rollen som spilles av Washington i å øke spenningene i regionen. Washington og dets allierte utløste Ukraina krisen ved å sponse et pro-vestlig kupp i Kiev, ledet av fascistiske krefter, og fulgte dette opp ved å gjennomføre store utplasseringer av NATO-styrker fra Svartehavet i sør til polarsirkelen i nord.

Som en del av Pentagons dramatiske økning i militære utgifter på sine forsvars-ressurser i Europa, med begynnelse i 2017, skal amerikanske styrker spille en mye mer fremtredende rolle i militærøvelser i Norden. Det amerikanske militæret har [oppgradert] nye fremskutte baser i NATO-medlemmet Norge, hvor M1A1 Abrams stridsvogner og amfibiske kjøretøy blir lagret.

Amerikanske styrker har allerede i år deltatt i det norske forsvarets Cold Response 2016-øvelser i februar og mars, med utstyr som inkluderte mobilt artilleri, spesialenheter og Abrams-stridsvogner. Svenske og finske styrker var også involvert.

Amerikanske tropper fulgte dette opp i mai med mekaniserte øvelser på land og kamptrening i luftrommet over Finland. Luftøvelsene så åtte F-15 amerikanske jagerfly delta med F/A-18 Hornets fra den finske Karelske skvadron, i trening øst i landet, nær grensen til Russland. Forsvarsministeren Niinistö sa om det opptrappete amerikansk nærværet, «Som et resultat, leter USA etter treningsmuligheter på bred front. Dette betyr at vi kan dra nytte av et høyere nivå av amerikanske øvelsesvirksomhet for å utvikle Finlands forsvarsevner.»

Både Finland og Sverige deltok i forrige måneds NATO-toppmøte i Warszawa, hvor den USA-ledede alliansen sluttførte planer om å utplassere totalt 4.000 soldater til de baltiske republikkene og Polen, som vil bli støttet opp av en rask reaksjonsstyrke på 40.000, i stand til å bli sendt til regionen i løpet av få dager. Som unnskyldning for tilstedeværelsen av ikke-NATO-medlemmer ved alliansens møte, pekte en tjenestemann på det nære samarbeidet som ville skje i tilfelle av en konflikt i Baltikum.

Forsvarsministeren Niinistö forsterket budskapet, og bemerker at interoperabiliteten mellom finske- og NATOs væpnede styrker var mer effektivt enn mellom NATO og noen av alliansens nyere medlemmer.

På siden av toppmøtet, underskrev forsvarsminister Niinistö et avtale om forsvarssamarbeid med sin britiske kollega, Michael Fallon. Avtalen er ment å øke informasjonsdeling og felles øvelser, med et særlig fokus på å være beredt mot kjemiske og biologiske våpen.

USA oppmuntrer også aktivt til ytterligere integrering av de nordiske landenes militære styrker. I april 2015, inngikk NATO-medlemmene Norge, Danmark og Ísland en samarbeidsavtale med Finland og Sverige, som inneholdt bestemmelser for å gjøre mulig felles bruk av luftrommet til militære formål, samt felles planlegging for innkjøp og produksjon av forsvarsmateriell.

Sverige og Finland er i ferd med å vurdere å videreutvikle sitt militære samarbeid til en traktatbasert forsvarunion, som av mange tolkes som opptakten til et NATO-medlemskap. Det pågår samtaler som overveier muligheten for felles militære enheter og felles bruk av infrastruktur.

Finlands tidligere statsminister, Matti Vanhanen, forklarte i klartekst konsekvensene av dette. Han «støttet den tankegangen, at man må være veldig presis angående spørsmål som omhandler krig og fred. Vi kan aldri være sikre på om ressursene til vår nabo er til rådighet i når de trengs, hvis vårt samarbeid med Sverige er laget på frivillig basis.»


http://www.wsws.org/en/articles/2016/08/25/finl-a25.html

Advertisements