Døde barn og kyniske tåreperser

kuwait.jpg
Bildet er av en kuwaitiske sykepleier, som egentlig var datteren til den kuwaitiske ambassadøren i Washington, mens hun gråtkvalt fortalte om hvordan irakiske soldater stjal kuvøser i Kuwait.

Av Bill van Auken

En propagandakampanje for ‘menneskerettigheter’ baner vei for militær opptrapping i Syria

Fotografier og videofilm av fem år gamle Omran Daqneesh har raskt blitt allestedsnærværende i media i USA og Vest-Europa, etter å ha blitt distribuert av en gruppe med forbindelser til de CIA-støttede islamistiske «opprørere» i Syria.

Barnet vises mens han sitter noe fortumlet i den oransje setet av en ny og godt utstyrt ambulanse. Ansiktet er dekket av støv og det som synes å være tørket blod fra det som angivelig var et kutt i hodebunnen. Videoen viser ham mens han venter uten tilsyn mens en rekke fotografer og videofotografer tar bilder for å bli kringkastet verden rundt. Det er åpenbart at de ansvarlige følte at gutten, med en mopp av hår som dekker pannen og en T-skjorte med tegneserier, utgjorde et salgbart bilde.

CNN proklamerte barnet «møte med Syrias borgerkrig», mens nyhetsoppleseren brast i gråt mens hun gjenfortalte historien hans. New York Times kalte ham «et symbol på Aleppos lidelse», mens USA Today publiserte en kort leder, «Denne syriske gutten er Omran. Vil du gi din oppmerksomhet nå?»

Mer direkte i sin tilnærming var den britiske avisa Telegraph, som hadde overskriften: «For barna i Aleppos skyld må vi igjen prøve å innføre en flyforbudssone i Syria.»

Blant de mest obskøne stykkene var et skrevet, forutsigbart, av Nicholas Kristof i New York Times, som smeltet sammen situasjonen for Syrias barn med dødsfallet til hans families hund. Han fortsatte med å minne på en uttalelse fra utenriksminister John Kerry, at ISIS er engasjert i folkemord, som en begrunnelse for at USA bør avfyre krysserraketter mot den syriske regjeringen, som kjemper mot ISIS. Arbeidet med å utslette rasjonell tankegang i menneskerettighetenes navn, er fantastisk.

Det vi er vitne til er en velregissert kampanje med krigspropaganda, laget for å appellere til de humanitære følelsene til befolkningen, for å samle den bak en ny opptrapping av den imperialistiske volden i Midtøsten.

Om hendelsen med Omran ble selv iscenesatt av «opprørere» og deres CIA-bakmenn, eller at Washington og kjøpemedia kynisk utnytter den virkelige lidelsen til et uskyldig barn, er et åpent spørsmål.

Hva som er udiskutabelt, er at den hyklerske bekymringen over dette barnet blir tredd ned over hodene på publikum med svært klare og bakenforliggende politiske og geostrategiske motiver som ikke har noe som helst å gjøre med å beskytte livene til uskyldige barn. De har drept hundretusener over det siste 25 årene, i de USA-ledede invasjonene, bombingene og stedfortrederkrigene i hele regionen.

Bildet av Omran ble valgt fordi det kommer fra den østlige delen av Aleppo, der omtrent en sjettedel av befolkningen i denne byen i det nordlige Syria lever under herredømmet til USA-støttede islamistiske militser. Den viktigste av disse er Fateh al-Sham Fronten, som inntil forrige måned, kalte seg selv An-Nuṣrah-fronten og var Al Qaidas utpekte underavdeling i Syria.

Syriske barn drept av al-Qaida militsens «helveteskanoner,» avfyrt uten å sikte, inn i de regjeringskontrollerte bydelene i det vestlige Aleppo, har ikke samme effekt på tårekanalene til avisledere og viktige mediepersonligheter. Det gjør heller ikke, for den saks skyld, bildene som kommer fra Jemen av barn slaktet av saudiske luftangrep utført med amerikansk-leverte bomber og Pentagons uunnværlige logistiske støtte. Den forferdelige videoen av de USA-støttede «moderate» syriske «opprørerne» da de sagde av hodet av en ti år gammel palestinsk gutt, førte heller ikke til noen betydelig framkomst av tårer.

Drivkreftene bak den fornyede propagandakampanjen er todelt. Den første og mest umiddelbare, er at «opprørernes» offensiv – støttet,væpnet og finansiert av USA og dets allierte – har stoppet opp. De har prøvd å bryte regjeringens beleiring av det østlige Aleppo og intensivere krigen mot sivilbefolkningen i den vestlige delen av byen. Den syriske hæren, støttet av russiske luftstyrker, er igjen i ferd med å gjøre betydelige gevinster på bakken. Derfor de fornyede kravene om en umiddelbar våpenhvile.

Mer vidtrekkende, er utviklingen av et tettere samarbeid mellom Russland, Iran, Kina og Tyrkia angående den fem år gamle krigen for regimeskifte i Syria. Iran har den siste uken gitt Russland lov til å bruke iranske baser for å angripe syriske mål, mens Beijing har kunngjort en økning i militærhjelp til Damaskus. I mellomtiden, i kjølvannet av det mislykkete USA-støttede militærkuppet forrige måned, har Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan søkt en tilnærming med både Moskva og Teheran.

Washington ser denne mulige alliansen med økende uro, som et hinder for sitt militære forsøk på å hevde USAs hegemoni over hele Midtøsten og regionens enorme energireserver. Det kan ikke akseptere en slik utfordring, og vil uunngåelig forberede et militært svar.

Det er for dette formålet at den «humanitære» propagandakampanjen for å «redde barna» i Syria-og redde Washingtons Al-Qaida-tilknyttede stedfortredere på kjøpet – har startet.

Metodene i denne kampanjen er godt slitt, for å si det mildt. For tjuefem år siden ble den første Gulfkrigen mot Irak forberedt med en skrekkinngytende fortelling, fortalt til den amerikanske kongressen, om invaderende irakiske soldater som stjal kuvøsene fra kuwaitiske sykehus og etterlot spedbarna for å dø. Det angivelige øyenvitnet til denne grusomheten, en kvinne identifisert som en sykepleier, ble senere avslørt som datteren av den kuwaitiske ambassadøren og et medlem av Kuwaits kongefamilie. Hele historien var en propagandabløff.

I årene som fulgte, påla USA straffesanksjoner mot Irak som krevde livet til en halv million irakiske barn. Den daværende amerikanske ambassadøren til FN, Madeleine Albright, sa berømt, «Prisen var verdt det.» Senere amerikanske kriger Afghanistan, Irak, Libya og Syria har drept flere hundretusen mer.

Når han gjennomgår disse 25 årene av vold og blodsutgytelse, i den nylig publiserte boken A Quarter Century of War: The US Drive for Global Hegemony, 1990-2016, skriver David North:

«Omfanget av militære operasjoner utvides hele tiden. Nye kriger ble startet mens de gamle fortsatte. Den kyniske påkallingen av menneskerettigheter ble brukt til å føre krig mot Libya og styrte regimet til Muammar Gaddafi i 2011. Det samme hyklerske påskuddet ble brukt for å organisere en stråmann-krig i Syria. Konsekvensene av disse forbrytelsene, i form av menneskeliv og lidelse, er for mange til å regnes.

«Den siste kvarte århundret med amerikansk-startede kriger må studeres som en kjede av sammenhengende begivenheter. Den strategiske logikken i det amerikanske forsøket for global hegemoni strekker seg lenger enn nykoloniale operasjoner i Midtøsten og Afrika. De pågående regionale krigene er del-elementer i den raskt økende amerikanske konfrontasjonen med Russland og Kina.»

Flommen av krigspropaganda er et forvarsel om en snarlig opptrapping av den amerikanske intervensjonen i Syria, og truer med å fremskynde en konfrontasjon mellom stormaktene, og med det, den virkelige faren for en global kjernefysisk krig.


http://www.wsws.org/en/articles/2016/08/19/pers-a19.html

Bonusfilmklipp. Den angivelige sykesøsteren vitner om krigsforbytelser i Kuwait:

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.