Isgufs av kald krig i Olympiaden

 

 

image-20160118-20933-1ri5vib.jpg

 

Av Rick Sterling

Mens sommer-OL i Rio startet den 5. august, hersker det stor uenighet om russisk deltakelse. På bakgrunn av en rapport fra den kanadiske advokaten Richard Mclaren («Mclaren-rapporten»), har Verdens antidopingbyrå (WADA) anbefalt å forby alle russiske utøvere fra å delta i Rio. Selv før rapporten ble publisert, påvirket Mclaren Det internasjonale friidrettsforbundet i dets beslutning om å forby alle russiske utøvere fra friidrettsarrangementer, inkludert de som aldri har strøket i en dopingprøve, i Russland eller andre steder.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) har vært under stort press i media for å forby alle russiske utøvere fra Rio-OL. NY Times publiserte mange artikler og ledere. Daily Mail i London gikk så langt som å publisere en forsidehistorie som feilaktig å hevde at «hele den russiske teamet skal utestenges fra OL», to dager før IOC bestemte det motsatte.

Til syvende og sist bestemte Den internasjonale olympiske komité (IOC) seg mot å forby alle russiske utøvere i samtlige olympiske idretter. De bestemte seg for at at hvert idrettsforbund bør avgjøre saken på egen hånd. Samtidig påla IOC spesielle begrensninger på russiske utøvere, som hindrer dem fra å konkurrere om de noen gang har testet positivt, selv om deres suspensjon allerede er over. Dette er i motsetning til reglene for de andre OL-konkurrentene. I kjølvannet av dette vedtaket, har det vært aggressive angrep på IOC og dens president, med anklager om å ha «sviktet» ved ikke å innføre en kollektiv avstraffelse mot hele det russiske laget.

Hvordan havnet vi i denne situasjonen?

Kronologien av betydningsfulle hendelser er som følger:

I februar 2014 ble vinter-OL arrangeres i Sotsji i Russland. Samme måned, 1500 kilometer mot nordvest, skjedde et blodig kupp i Kiev Ukraina. Dette førte til at Krim erklærte at den forlot Ukraina, og valgte en gjenforening med Russland, som igjen førte til vestlige sanksjoner og økt internasjonal spenning.

I desember 2014, viste den tyske TV-kanalen «ARD» en dokumentar «Hvordan Russland skaper sine vinnere» av Hajo Seppelt. Dokumentaren inneholder intervjuer med Vitalij og Julia Stepanov.

I januar 2015 dannet Verdens antidopingbyrå (WADA) en «uavhengig kommisjon» for å se nærmere på påstandene i ARD-dokumentaren.

I november 2015 publiserte en uavhengig kommisjon nedsatt av WADA, en mer enn 300 sider lang rapport som hevdet at det var utbredt bruk av prestasjonsfremmende midler i russisk friidrett. Rapporten anbefalte at en rekke utøvere og trenere skulle utvises, samt at Moskva-laboratoriet skulle miste lisensen og at direktøren, doktor Grigorij Rodtsjenkov, skulle sparkes.

I desember 2015 suspenderte eller sparket russiske myndigheter en rekke tjenestemenn, og ba om å få se bevisene som anklagene og påstandene til WADA var basert på. Doktor Rodtsjenkov emigrerte til USA.

I begynnelsen av mai 2016, sendte det amerikanske TV-programmet «60 Minutes» en sak om russisk doping, hovedsaklig basert på vitnesbyrd fra Vitalij og Julia Stepanov, nå bosatt i USA. NY Times publiserte artikler om manipulasjoner av russiske dopingtester basert på doktor Rodtsjenkov.

Den 19. mai 2016, utnevnte WADA Richard Mclaren for å undersøke påstandene i media.

Den 16, juli 2016, bare tre uker før starten av Rio-OL, publisert WADA Mclaren-rapporten.

 

Problemer med Mclaren-rapporten

Mclaren-rapporten har sterkt påvirket medieframstillingen, opinionen og offisielle beslutninger om russisk deltakelse i OL. Her er en liste over betydelige problemer med etterforskningen og rapporten:

Rapporten baserer seg i hovedsak på vitnesbyrd fra den hovedskyldige, doktor Grigorij Rodtsjenkov. Den uavhengige kommisjonen fant at Rodtsjenkov var «i hjertet av skjulingen av positive dopingtester».

Selv om det er mulig at Rodtsjenkov er sannferdig, er det også mulig at han lyver eller villeder for å fjerne ansvaret bort fra ham selv.

Rapporten hevder at Rodtsjenkov er troverdig og sannferdig, med lite bevis for denne påstanden. Rapporten fra den uavhengige kommisjonen i november 2015 konkluderte med at doktor Rodtsjenkov ikke var troverdig. Det faktum at Rodtsjenkov var klar over teknikker for å manipulere testresultater er ikke bevis for statskontroll; Han var den hovedansvarlige. Den tidligere direktøren for Moskva-laboratoriet har innrømmet at han var innblandet i bytte av urinprøver, laging av en steroidcocktail som ikke lett kunne spores, og mer. Han var viktig i å hjelpe noen utøvere lure systemet. Han er den personen med mest motivasjon til å involvere andre, særlig høyere opp i systemet. Det faktum at Rodtsjenkov var involvert i utpressing av idrettsutøvere for penger, antyder opportunisme ikke integritet.

Undersøkelsen tok ikke hensyn til rettelser av faktafeil eller motargumenter fra russiske myndigheter. Mclaren sa «IP forsøkte ikke å intervjue personer som bor i Russland …. Jeg forsøkte ikke å møte med russiske myndigheter, og tror ikke det er nødvendig … «. Siden det russiske departementet for sport og andre etater er anklaget for alvorlige brudd i denne rapporten, er dette en merkelig fravær og sterke bevis for partiskhet. Det er en grunnleggende standard for rettferdighet å høre begge sider av en uenighet før man konkluderer.

Undersøkelsen utelukket en skriftlig motsvar gitt av en av de tiltalte russiske individene. Mclaren sier: «Jeg fikk også uoppfordret en omfattende fortelling med vedlegg fra en av de viktige statlige representantene beskrevet i denne rapporten. I det korte tidsrommet på 57 dager som jeg fikk til å gjennomføre denne IP-undersøkelsen, var det rett og slett ikke praktisk, og jeg anså at et slikt intervju ikke ville være nyttig.» (s21) Siden en av de viktigste formålene med undersøkelsen var å finne ut sannheten i Rodtsjenkov sine anklager, er denne beslutningen om å ikke vurdere den «uønskete» informasjonen, sjokkerende. Det burde vært selvfølgelig å vurdere argumenter og informasjon som kommer fra russiske myndigheter.

Som rapportert av Sports Integrity Initiative, er det er mange uoverensstemmelser i Mclaren-rapporten (også kalt IP-rapporten). For eksempel «IP-rapporten ser ut til å inneholde to forskjellige versjoner – begge fra Rodtsjenkov – om hvordan ‘beskyttete’ russiske prøver kunne identifiseres på laboratoriet» Også «IP-rapporten og IO-rapporten inneholder motstridene beretninger om hvordan prøvene tatt i Sotsji 2014-OL ble samlet sammen for forsendelse til laboratoriet.» Disse uforklarlige motsetningene som ikke ble bemerket av Mclaren, gir et negativt inntrykk av Rodtsjenkov sin troverdighet og selve etterforskningen.

Merkelig nok , er de viktigste «varslerne», Vitalij og Julia Stepanov, ikke intervjuet for rapporten. De vises fremtredende i ARD-videoen og reportasjen til «60 minutes». I disse opptredenene er det flere motsetninger. I rapporten fra «60 Minutes», er Vitalij beskrevet som en dopingkontrollør på»lavere nivå». I ARD-filmen («Hvordan Russland skaper sine vinnere»), er Vitalij beskrevet som en rådgiver til generaldirektøren, som jobbet personlig med ministeren for sport, og var en trener av andre dopingkontrollører. I begge dokumentarene virker Vitalij svært sympatisk og bare opptatt av «ren sport». Men i minutt 05:45 på den første Seppelt-videoen får vi vite at Vitalij skaffet til veie dopingen og hjalp kona Julia å jukse. Faktisk, så ble Vitalij og Julia Stepanov bare ble med i anti-doping korstoget etter at Julia ble tatt i doping (i russiske kontroller).

Undersøkelsen var verken grundig eller fullstendig. Mclaren-etterforskningen hadde mandat til å gjennomføre en «grundig og omfattende undersøkelse» for å bekrefte eller avkrefte de offentlige påstandene om doktor Rodtsjenkov. Professor Mclaren innrømmer at den «komprimerte tidsrammen for å lage denne rapporten har etterlatt mye av det mulige beviset ubehandlet. Denne rapporten har skummet overflaten av data.» Ved å stole hovedsaklig på vitnesbyrd og bevis fremskaffet av Rodtsjenkov, og uten vitnesbyrd og data fra tjenestemenn i det russiske departementet for sport, er det klart at etterforskningen hverken var grundig eller fullstendig

Professor Mclaren var forutinntatt. Lenge før etterforskningen var ferdig, brukte Mclaren sin stilling for å konfidensielt påvirke Det internasjonale friidrettsforbundet til å forby hele det russiske friidrettslaget fra Rio-OL. Han påvirket også kanadiske og amerikanske idrettsutøvere til å starte en kampanje for å forby hele russiske laget.

Denne handlingen ble fordømt av presidenten i De europeiske olympiske komiteene, som sa: «For det første er McLaren-rapporten ment å være en helt uavhengig rapport som må forbli helt fortrolig inntil den er kunngjort mandag 18. juli 2016 kl 09:00 i Canada. Det er klart fra e-post og brev at både uavhengigheten og konfidensialiteten til rapporten har blitt kompromittert. Min bekymring er at det synes å ha vært et forsøk på å bli enige om et resultat før noen bevis har blitt framlagt. Slike innblanding og samtaler i forkant av utgivelsen av McLaren-rapporten, er helt imot en internasjonalt anerkjent rettferdig rettsprosess, og kan ha helt undergravd integriteten, og dermed troverdigheten, til denne viktige rapporten.»

Mclaren-rapporten unnlater å identifisere enkeltindivider som jukser, og legger i stedet mistanke på alle russiske idrettsutøvere. Undersøkelsen hadde et spesifikt mandat til å «identifisere enhver idrettsutøver som kan ha dratt nytte av disse påståtte manipulasjonene for å skjule positive dopingtester.» (s3) I stedet for å gjøre det, snakker Mclaren vagt om «mange» eller «dusinvis» av juksere. McLaren-rapporten sier «IP sitt undersøkende team har fulgt bevis som identifiserer dusinvis av russiske utøvere som synes å ha vært involvert i doping. Den korte tidslinjen til IP-etterforskningen tillot ikke innsamling av data for å etablere et brudd på dopingreglene.» Rapporten sverter i virkeligheten omdømmet til uskyldige og rene russiske idrettsutøvere.

Mclaren-rapporten overser statistiske data fra WADA om brudd på reglene for testene. Data fra WADA viser at mens russerne samlet hadde flest av disse bruddene, har mange land, inkludert Belgia, Frankrike og Tyrkia, en høyere prosentandel av regelbrudd gitt antall utøvere og tester. Dette er fakta, ikke anekdotisk informasjon, som burde vært henvist til i en objektiv rapport.

Storpolitikk og stadige mediekampanjer

Mclaren-rapporten og vedtaket i WADA er overdrevent påvirket av sensasjonelle og overdrevne medieoppslag. Vitalij og Julia Stepanov har vært de avgjørende vitnene, som ble portrettert ukritisk i programmene fra ARD og «60 Minutes». Som nevnt tidligere, var begge Stepanovene involvert i doping før de blir varslere. Julia Stepanova sier «Alle utøvere i Russland doper seg. Du kan ikke oppnå de resultatene du får, i hvert fall i Russland, uten doping. Du må dope.» Dette er overdrevet og uriktig. Utsagnet benekter eksistensen av rene russiske idrettsutøvere, og den intense treningen og ærlige harde arbeidet til mange russiske utøvere og trenere. Bevisbyrden har falt på folk som verdensrekordholder Jelena Jisinbaeva til å utfordre de falske påstandene og spørsmålet om hvorfor hun blir straffet.

Doping er en stort problem i lengre tid i mange land. Noen av de mest spektakulære eksemplene er Ben Johnson (Canada, 19998), Marion Jones (USA, 2000), og Tyson Gay (USA, 2013). Statistikk fra WADA bekrefter at doping er et globalt problem. I 2011, anslo en vitenskapelig studie at 29-45% av alle friidrettsutøvere på verdens-basis, dopet seg. Sebastian Coe, nåværende president i Det internasjonale friidrettsforbundet, prøvde å hindre at nyheten om denne studien kom ut.

Jada, doping er et problem i Russland, som i mange land. Russiske myndigheter erkjenner dette, og har utført en betydelig innsats for å bekjempe og stoppe doping. Selv om det fortsatt finnes noen juksere og overtredere, er dette ikke i konflikt med en generelt positiv trend. Det er betydelige bevis for at påstanden om at doping i Russland er «stats-sponset» er vesentlig uriktig, uansett hvor mange ganger den gjentas.

Etter rapporten fra WADA sin uavhengige kommisjon i slutten av 2015, har russiske utøvere blitt testet i internasjonalt sertifiserte laboratorier. Frekvensen av testing har økt, i et forsøk på å vise vilje til samsvar med anti-doping regler og forskrifter. Hvis det fantes fortsatt bekymring for at russiske utøvere jukset, kunne antallet prøver ha blitt økt for OL i Rio. I stedet, anbefalte WADA og Mclaren-rapporten å forby alle russiske utøvere fra OL.

Dette ser ut som en politisk motivert handling. Det handler om politikken i Det internasjonale friidrettsforbundet, der det har vært beskyldninger om korrupsjon i lederskapet. Det er politikken i WADA og bekymringen med sitt eget «image». Og truende på horisonten, er det politikken av internasjonal strid og propaganda. Knapt en dag går uten at en ‘anti-russisk’ historie dukker opp i media.

En av de grunnleggende målene for Den olympiske bevegelsen er å fremme fredelig samfunn i stedet for konflikt. Verdens antidopingbyrå har en viktig oppgave som fortjener støtte, men ikke hvis den starter et politisk korstog for en av partene. Som vist ovenfor, har Mclaren-rapporten store mangler. Utpekingen av på Russland og de vilkårlige straffen for de russiske utøvere er et svik mot den olympiske ånd.


Rick Sterling er en pensjonert luftfartsingeniør som nå skriver om internasjonale spørsmål.


/https://consortiumnews.com/2016/08/01/new-cold-war-at-the-olympics/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.