Milosevic frikjent, NATOs krigmaskin ruller videre

57a0a556c46188c24d8b45d6.jpg

 

 

Av Neil Clark

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) frifant den nå avdøde Slobodan Milosevic, tidligere president i Jugoslavia, for krigsforbrytelser begått i Bosnia-krigen. Dette beviser igjen at vi bør ta NATOs påstander om sine offisielle fiender, ikke med en liten klype, men en stort lastebillass med salt.

De siste tjue ulike årene, har både nykonservative kommentatorer og «liberale intervensjonister’ fortalt oss ved enhver mulig anledning, at Milosevic (en demokratisk valgt leder i et land der over 20 politiske partier fritt opererte) var en ond diktator og folkemorder som hadde skylden for alle de døde på Balkan på 1990-tallet. Gjenta etter meg med robotstemme (mens du lager armbevegelser som en robot): ‘Milosevics sin aggresjon og folkemord’ ‘Milosevics sin aggresjon og folkemord».

Men den offisielle fortellingen («narrativet») var like bedragersk som den som ble fortalt oss i 2003, der Irak hadde masseødeleggelsesvåpen som kunne bli skutt opp i løpet av 45 minutter. Begge disse fortellingene var laget for å rettferdiggjøre et regimeskifte, som de vestlige elitene hadde lenge ønsket.

Domstolens konklusjon, at en av de mest demoniserte personene i moderne tid var uskyldig i de mest avskyelige forbrytelsene han var anklaget for, burde egentlig vært på forsiden over hele verden. Men det har den ikke. Selv domstolen begravde den dypt inne i sin 2590-sider lange dom i rettssaken mot den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic, som i mars ble dømt for folkemord (i Srebrenica), krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det var ingen offisiell kunngjøring eller pressekonferanse om Milosevics frifinnelse. Vi har journalist og forsker Andy Wilcoxson å takke for å gjøre oss oppmerksom om dette.

Alt var svært forskjellig da rettssaken mot den såkalte «Slakteren fra Balkan», begynte i februar 2002! På den tiden må du ha vært låst inne i et skap for ikke å være klar over hva som foregikk.

CNN ga enorm dekning av det som ble beskrevet som «den viktigste rettssaken siden Nürnberg.» Selvfølgelig ble Milosevic sin skyld tatt for gitt. «Når dommen kommer og han forsvinner inn i cellen hans, kommer ingen til å høre fra ham igjen,» erklærte den amerikanske advokaten Judith Armatta fra Coalition for International Justice, en organisasjon som hadde USAs tidligere ambassadør i Jugoslavia, Warren Zimmerman, som rådgivende styremedlem.

Alle som våget å utfordre NATO-linja ble stemplet som «Milosevic-unnskylder», eller enda verre, en «folkemord-benekter», av imperiets sannhetsvoktere.

Men midt i all snakket og den store pressedekningen av «århundrets rettssak», ble det snart klart at påtalemyndigheten hadde store, store problemer. The Sunday Times siterte en juridisk ekspert som hevdet at «Åtti prosent av anklagerens uttalelser ville ha blitt avvist av en britisk domstol som rykter.» Det tror jeg var en sjenerøs vurdering.

Problemet var at dette var et skueprosess, der geopolitikk kom foran solide bevis. Det er viktig å huske at den opprinnelige tiltalen mot Milosevic var i forhold til påståtte krigsforbrytelser/folkemord i Kosovo. Den ble laget i mai 1999. på høyden av NATOs bombekampanje mot Jugoslavia og på et tidspunkt da krigen ikke gikk etter planen for USA og dets allierte.

Tiltalen var tydelig utformet for å legge press på Milosevic, slik at han ville gi etter for NATOs krav.

Problemet for NATO var at da rettssaken mot Milosevic skulle begynne, hadde framstillingen («narrativen») av Kosovo-konflikten allerede blitt avslørt. Forferdelige beskrivelser fra USA og dets allierte om folkemord og hundretusener av drepte, viste seg å være falske. John Pilger har en oversikt over dem her. I september 2001 kom en FN-domstol offisielt til at det ikke hadde vært et folkemord i Kosovo.

Så i et forsøk på å styrke deres svekkede sak mot Milosevic, måtte aktoratet i Haag skaffe til veie nye anklager i forbindelse med krigen i Bosnia, og anklage «Slobo» for å være del av en felles kriminell konspirasjon «for å drepe/etnisk rense bosniske kroater og bosniske muslimer i et forsøk på å lage et «Stor-Serbia».

I normale straffesaker blir bevis samlet, og da, hvis de blir ansett som tilstrekkelige, blir anklager framsatt. Men det motsatte skjedde i tilfellet Milosevic: han ble anklaget av politiske grunner, og så begynte jakten på bevis.

Det ironiske er at det tidligere jugoslaviske presidenten allerede hadde blitt lovprist av president Clinton for sin rolle i meglingen av en fredsavtale i Bosnia i 1995, som ble inngått i Dayton, Ohio.

Sannheten er at Milosevic ikke var en ekstrem serbisk nasjonalist, men en livslang sosialist. Hans engasjement var alltid for et multi-etnisk Jugoslavia.

Hans mål gjennom hele hans tid ved makten, var ikke å bygge en «Stor-Serbia», men å prøve og holde det føderale Jugoslavia sammen, som ICTY nå i ettertid erkjenner.

Ikke bare var Milosevic ikke ansvarlig for den etniske rensingen som fant sted i Bosnia, han snakket faktisk ut mot den. ICTY bemerket at Milosevic sin «gjentatte kritikk og misnøye med politikken utført av tiltalte (Karadzic) og det bosnisk-serbiske lederskapet.» Milosevic, en mann som mente at alle former for rasisme var avskyelig, insisterte på at alle etniske grupper måtte beskyttes.

Men historien måtte omskrives for å straffe Milosevic og for å advare andre av konsekvensene hvis de våget å motsette seg USAs makt. Den pro-jugoslaviske sosialisten som hadde vært i mot politikken til det bosnisk-serbiske lederskapet, måtte omgjøres, med tilbakevirkende kraft, til skurken i den bosniske krigen og den som faktisk hadde skylden for all blodsutgytelsen som fant sted på Balkan. I mellomtiden, gikk den forannevnte amerikanske ambassadør Warren Zimmerman helt fri. Med hans ondsinnete innblanding for å sabotere en diplomatisk løsning, hadde han hjulpet å utløse den bosniske konflikten,

Kampanjen for å «gi all skylda på Slobo» så fakta rett og slett bli kastet ut vinduet. En artikkel som var skrevet, jeg spøker ikke, av en professor i europeiske studier ved Oxford, hadde Milosevic som leder av Jugoslavia i 1991 (det året at Slovenia løsrev seg). Faktisk var det den bosniske kroaten, Ante Markovic som var leder av landet på den tiden.

Uunngåelig, ble Milosevic sammenlignet med Hitler. «Det var akkurat som å se det onde skrytet til Adolf Hitler i aksjon,» skrev avisen News of the World sin politiske redaktør, da Milosevic hadde frekkheten til å forsvare seg i retten. «Det var gufs av nazimonsteret fra den andre verdenskrig da den avsatte serbiske tyrannen steg fram for retten.»

For å sikre at leserne skjønte tegninga Milosevic = Hitler, illustrerte avisen sin tirade med et bilde av Hitler «slakteren fra Berlin», foran en konsentrasjonsleir, med et bilde av Milosevic ‘slakteren i Beograd’ lagt oppå et bilde av en bosnisk konsentrasjonsleir. Som han faktisk ikke hadde noe med å gjøre.

Milosovich_10

Veldig praktisk for påtalemyndigheten, døde Milosevic brått i sin celle mars 2006.

Hvis vi skal dømme etter hva vi hadde sett opp til det punktet i rettssaken, er det utenkelig at en skyldig dom kunne ha blitt gitt. En hel rekke «fellende» vitner viste seg å være alt annet enn det.

Stjernevitne Ratomir Tanic ble avslørt som betalt av vestlige etteretningstjenester, mens den tidligere eks-jugoslaviske sjefen for det hemmelige politiet, Rade Markovic, mannen som til slutt skulle avsløre alt om Milosevic og avsløre hvordan hans tidligere herre hadde beordret utvisningen av etnisk albanere fra Kosovo, faktisk gjorde det motsatte, og forklarte at han hadde blitt torturert til å fortelle løgner og at den skriftlige erklæringen hadde blitt forfalsket av påtalemyndigheten.

I tillegg, som jeg bemerket her, vitnet tidligere leder for sikkerhet i den jugoslaviske hæren, general Geza Farkas (en etnisk ungarer), om at alle de jugoslaviske soldatene i Kosovo hadde blitt gitt et dokument som forklarte dem de internasjonale menneskerettighetene, og at de ble beordret til å nekte å adlyde ordre som krenket dem. Farkas sa også at Milosevic ga ordre om at ingen paramilitære grupper burde få lov til å operere noe sted i Kosovo.

Da Milosevic døde, hevdet hans anklagere hevdet han hadde «snytt rettferdigheten». Men faktisk, som domstolen nå har bekreftet, ble en urett gjort mot Milosevic.

Mens han måtte forsvare seg mot politisk motiverte anklager i Haag, begynte USA og dets allierte sitt brutale, ulovlige angrep på Irak, en krig som har ført til at opp til én million mennesker ha dødd. I fjor avslørte en rapport fra Body Count at minst 1,3 millioner mennesker hadde mistet livet som følge av den USA-ledede ‘krigen mot terror’ i Irak, Afghanistan og Pakistan.

Tall i denne størrelsesorden hjelper oss å sette Kosovo i et slags perspektiv. Selv hvis vi holder Milosevic og den jugoslaviske regjeringen ansvarlig for noen av dødsfallene der i 1999 (i en krig som vesten klart både ønsket og fremprovoserte), så er langt, langt, større død og ødeleggelse forårsaket av de landene som var ivrigst i å stille den jugoslaviske presidenten for retten. Som John Pilger bemerket i 2008, bombingen av Jugoslavia var den «perfekte forløperen til blodbadene i Afghanistan og Irak.»

Siden da har vi også hatt NATO sin ødeleggelse av Libya, landet som hadde den høyeste levestandarden i hele Afrika og støtte til voldelige «opprørere» for å prøve og oppnå «regimeskifte» i Syria.

Du trenger ikke å være Sherlock Holmes for å se et mønster her.

Før en USA-ledet krig eller «humanitær intervensjon» mot en stat som er i trådkorset, blir det framsatt en rekke uhyggelige påstander om landets leder og dets regjering. Disse påstandene får maksimal mediedekning og gjentas til det kjedsommelige. Grunnen til dette er at folk da må være nødt til å tenke at påstandene må være sanne.

Senere viser det seg at påstandene var enten helt usanne (som irakiske masseødeleggelsesvåpen), ikke beviste, eller sterkt overdrevne. Men nyhets-syklusen har flyttet fokuset, ikke på avsløringen av de uredelige påstandene framsatt tidligere, men mot den neste ‘Hitler’/ folkemorder/aggressor som trenger å bli gjort noe med. I 1999 var det Milosevic; nå er det Assad og Putin.

Og gjett hva, kjære leser? Det er de samme menneskene som forsvarer Irak-krigen og andre blodige vestlige militære intervensjonene basert på løgner, udokumenterte påstander eller store overdrivelser, som er de som framsier denne slags anklager.

Som at svært kloke gamle ordtaket: Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?

 


https://www.rt.com/op-edge/354362-slobodan-milosevic-exonerated-us-nato/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.