Billedserie: Første verdenskrig som folkenes krig

Billedserie fra litt diverse kilder. Første verdenskrig startet  1. august 28. juli 1914. Den 1. august erklærte Tyskland krig mot Russland.
07

Ammunisjonsfabrikk i Nottinghamshire, England. Fordi stater ble stadig sterkere koblet til – og til slutt i avhengig av – sine nasjonale private industriforetak, begynte de avanserte europeiske maktene å lete etter nye markeder og ressurser over hele verden. De kom etter hvert i skarp konkurranse med hverandre, noe som resulterte i en total krig.

1318720819116132422jpgs.jpg

En 19 år gammel bosnisk-serbisk nasjonalist med navn Gavrilo Princip skapte gnisten for krigen da han myrdet erkehertug Franz Ferdinand, arving til den østerriksk-ungarske tronen. Han var et medlem av organisasjonen «Den svarte hånd»,. Princip ønsket frigjøringen av slavere fra imperiet Østerrike-Ungarn og elimineringen av de habsburgske monarkene. Foto: Public Domain

world-war-1-photos_2919232k.jpg

En fransk offiser står nær en kirkegård med soldater nylig drept på frontlinjen i Saint-Jean-sur-Tourbe, i det østlige Frankrike i desember 1916. Den tyske forfatteren og daværende vernepliktige Erich Maria Remarque skrev senere: «Jeg er ung, jeg er tjue år gammel, men jeg vet ingenting om livet, bortsett fra fortvilelse, død, frykt og tåpelig overfladiskhet lagt som et teppe over en avgrunn av sorg. Jeg ser jeg hvordan folk blir satt opp mot hverandre, og i stillhet, uvitende, tåpelig, lydig, uskyldig, slakter hverandre. . » (Foto: Reuters)

w_18.jpg

I tjeneste hos de allierte styrkene, til tross for at Kina var oppslukt i sin egen hjemlige uro.
Kinesiske arbeidere på geledd i Frankrike under første verdenskrig. Hong Kong og kystbyene i Kina, der Storbritannia hadde stor innflytelse, var de viktigste områdene der kinesiske arbeidere ble rekruttert. Over 320.000 ble rekruttert til tjeneste hos de allierte styrkene til tross for at Kina var oppslukt i sin egen hjemlige uro. Foto: National Library of Scotland

british_gas_attack_somme_june_1916_iwmq_55066.jpg

Flyfoto av en britisk gassangrep som pågår mellom Carnoy og Montauban, kort tid før Somme-offensiven 1916. Montauban, bak tyske linjer, er øverst til venstre og Carnoy, bak britiske linjer, er nederst til høyre. Fra konsentrert sennepsgass til dødelige gasser som fosgen, ble kjemiske våpen mye brukt, og det for aller første gang i Første verdenskrig.

w_33.jpg

Algeriske soldater i Europa under første verdenskrig. Krigen så mobiliseringen av de av franske og britiske koloniimperiene. De måtte ofre seg i den europeiske imperialistiske krigsinnsatsen. Foto: Library of Congress

indian_bicycle_troops_somme_1916_iwm_q_3983.jpg

Tvunget fra sin rike og fruktbare jord, ble indiske vernepliktige tvunget til å kjempe tusenvis av kilometer borte for britiske koloniherrer og industrifolk. I mellomtiden, i India, var menneskerettigheter ikke-eksisterende for den innfødte befolkningen. Foto: Imperial War Museum

w_0s7.jpg

Et japansk beleiringsskyts før bombarderingen av Tsingtao (Qingdao), Kina i 1914. Et medlem av avdelingen mottar ordre per telefon fra batterisjefen. Tsingtao var da en tysk havn og festning. Den ble satt under angrep av britene og Japan, deres allierte. Foto: Picuture War News, 1914

w_01.jpg

Vietnamesiske kolonitropper fra Fransk Indokina stiger av en troppetransport på jernbanestasjonen Camp Saint-Raphael. I løpet av krigen, ble nesten 100.000 såkalte «annamesiske» tropper sendt til Europa, de fleste som arbeidere, men flere tusen tjente også i kampbataljoner. Foto: Bibliothèque Nationale de France

369th_15th_new_york.jpg

Soldater fra 15. New York National Guard Regiment, som vant Croix de Guerre for tapperhet i kamp. Bildet er fra 1919. Mens USA ble med i krigen senere enn de europeiske stridende, profitterte landet meget godt på våpenhandel samt på private lån gitt til de europeiske allierte. USA erklærte endelig krig mot Tyskland i 1917, og dets banker og industri høstet store belønninger fra krigsinnsatsen.

line_of_serbian_men_in_civilian_clothes_are_attached_to_posts_possibly_dead_already_possibly_awaiting_execution_by_firing_squad.jpg

I mellomtiden i en serbisk landsby, som nettopp hadde blitt invadert av en hevngjerrig østerriksk-ungarsk hær. En rekke serbiske sivile blir bundet til pæler mens de venter på deres henrettelse. Serbia mistet 27% av sin befolkning, et større tap enn noen annen nasjon, hverken i første eller andre verdenskrig.Foto: Public Domain

ww1-xmas-1_custom-38641966b11e147a12de9127e356b676a7f80272-s800-c85.jpg

Britiske og tyske soldater fraterniserer i Ploegsteert, Belgia, 1. juledag 1914. 1. verdenskrig raste, men troppene ved fronten tok initiativet til våpenhvilen, som de dokumenterte i bilder og brev. Sjefene på begge sider var rasende da de fikk vite om det. Foto: Imperial War Museum

armenian_genocid.jpg

I 1915 var det 2 millioner armenere bosatt i Det osmanske riket. Under første verdenskrig, drepte den tyrkiske regjeringen systematisk 1,5 millioner armenere i forsøk på å forene det tyrkiske folket ved å opprette en ny imperium, etnisk renset og samlet av ett språk og én religion. Foto: UNITED/ Public Domain

684156_original.jpg

Væpnede pontiske grekere -fra området ved Svartehavet – kjempet tilbake mot tyrkisk etnisk rensing, som andre minoriteter også gjorde – inkludert assyrere, armenere, og grekerne fra Anatolia. Foto: Public Domain

w_17.jpg

Original bildetekst: «Russiske soldater på flukt. Et bemerkelsesverdig fotografi av en scene etter det siste opprøret av russiske tropper på østfronten. Bildet illustrerer den første halsbrekkende flukten av de slaviske soldatene på et punkt på linjen, der et rop hadde hevdet: «Det tyske kavaleriet har brutt gjennom». Med ropet, brøt en hals over hodet panikk løs, og ikke én av løperne stoppet etter pusten før han hadde lagt flere kilometer mellom ham og frontlinjen.» Foto: National World War I Museum, Kansas City, Missouri, USA

article-2285227-00d3beb000000190-257.jpg

Demoralisert og nedbrutt av krigen, og uvillig til å undertrykke arbeidernes demonstrasjoner i gatene i Petrograd (nå St. Petersburg), deserterte regiment etter regiment av soldater i byen garnison over til de bolsjevikiske og sosialistiske opprørerne den 12. mars. De tvang tsarens regjering til å trekke seg. Dette innebar at Februarrevolusjonen vant. Den banet til slutt vei for den sosialistiske revolusjonen i oktober, ledet av den marxistiske lederen Vladimir Iljitsj Lenin og bolsjevikpartiet. Foto: Public Domain

russianbolshevik00rossuoft.png

Lenin, da han analyserte verdenskrigen, sa «Krigen 1914-18 var imperialistisk (det vil si en anneksjonistisk, rovdyraktig plyndringskrig) fra begge sider. Det var en krig for oppdelingen av verden, for delingen – og delingen på nytt – av kolonier og finanskapitalens innflytelsessfærer.» Soldater lojale til arbeider- og soldatrådene, eller «sovjetene», angriper tsarens politi i de tidlige dagene av Marsrevolusjonen. Foto: Public Domain

w_23.jpg

Opplesingen av en proklamasjon ved Davidstårnet, den 11 desember 1917 – to dager etter den osmanske hæren hadde overgitt seg og overlatt byen til allierte tropper. Foto: Library of Congress

tumblr_m0htfwvykx1r2l8g4o1_1280.jpg

I det beseirete tyske riket, brøt et opprør av uorganiserte soldater ut i Berlin i november 1918. Snart begynte Spartakistligaen (på bildet ovenfor) – ledet av de uavhengige sosialdemokratene og marxistene Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg, Leo Jogiches, og Clara Zetkin, å danne revolusjonære arbeiderkomiteer som bevæpnet seg. De ble til slutt likvidert av høyreorienterte militssoldater støttet av høyrefløyen i Sosialdemokratene. Sosialdemokratene regjerte i Weimarrepublikken, etterfølgeren til det tyske riket. Foto: Arkiv

easter_rising_2_3598562bs.jpg

 

Irske republikanere som ønsket selvstendighet startet et opprør mot det brutale kolonistyret i det heroiske påskeopprøret i 1916. Her ligger de ventende på et tak, klar til å skyte på okkupasjonsstyrkene fra det britiske imperiet. Lederen, James Connolly, som ble henrettet etterpå, uttalte kort tid før opprøret «For alle som griper til sverd, skal falle for sverd» sier Skriften, og det kan godt være at arbeiderklassen i Irland i hendelsenes forløp kan bli bedt om å møte den harde nødvendigheten av å ty til sverdet (eller riflen) mot den kapitalistiske klassen …»

 

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.