Sveitsisk nøytralitet uthules bit for bit

Det kan diskuteres hvor nøytral Sveits faktisk har vært opp gjennom årene. Uansett har den formelle sveitsiske nøytraliten blitt kraftig svekket de siste 20 årene. I 2015 deltok Sveits i militærøvelsen Artic Challenge på Nordkalotten, noe som skapte bølger hos enkelte sveitserne, som fortsatt betrakter seg selv som nøytrale.
rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr.jpg

 

Av Thomas Kaiser

Til sammen 4000 soldater var med i øvelsen, som det sveitsiske forsvarsdepartementet kunngjorde i en pressemelding. De «fordypet det multinasjonale samarbeidet i aktuelle krisescenarier […], styrket operasjonell, teknisk og logistisk samordning». I tillegg til jagerflyene, er Sveits på plass med 16 piloter og 45 bakkemannskap.

Som det lovmessige grunnlaget for utplasseringen, viser forsvarsdepartementet til intensjonsavtalen som ble inngått med kongeriket Sverige i juni 2002. Men det er irriterende at det ikke er Sverige, men NATO-landet Norge, som har den øverste kommandoen over denne øvelsen. Offisielt er det et feltøvelse for et «fredsoppdrag», men selv den konservative tyske avisen Welt Online skriver 25. mai «militær tilstedeværelse har spesielt geologiske årsaker […].

De store øvelsene finner sted på bakgrunn av økende spenninger med Russland og rivaliseringen over naturressurser i polarregionene. For to uker siden, tidlig mandag klokken seks, måtte morgenfuglene høre nyheten – mye til sin overraskelse – at jagerfly fra det sveitsiske flyvåpenet var med i internasjonale miliærøvelser i Sverige, Norge og Finland, nær grensen til Russland. Spesielt irriterende: I tillegg til Norge, deltok fem andre NATO-land i denne øvelsen, som Russland oppfattet som en provokasjon. Det manende navnet på denne øvelsen er «Arctic Challenge Exercise», og den har med forskjønnende ord blitt erklært en «multinasjonalt forsvarsøvelse».

Det tenkte scenariet var å opprette en FN-pålagt flyforbudssone over Arktis, lik den som FN hadde etablert over Libya i 2011, med forferdelige konsekvenser for landet og folket der. Effektene av flyforbudssonen som ble påtvunget Libya, er fortsatt merkbare i dag. Landet er knust, det finnes ikke lenger en fungerende stat, og folk flykter til Europa i hopetall. Målet med denne flyforbudssonen var å få luftherredømme over Libya, for å få landet under kontroll og gjennomføre et regimeskifte.

Det var overhodet ingenting å se av beskyttelsen av sivile, som før hadde blitt utropt som begrunnelsen for å opprette sonen. Tvert imot, landet ble bombet tilbake til middelalderen og titusener av uskyldige sivile ble drept. I dag er det ingen som snakker om dette lenger, bortsett fra de berørte menneskene selv.

Men hvem bryr seg? En flyforbudssone over hele Russland? Så det er hva en flyforbudssone à la NATO ser ut som. Og det var i en slik øvelse at åtte kampfly av fra det sveitsiske flyvåpenet deltok, sammen med NATO-landene Norge, Nederland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Alle av dem er stater som har vært med i kriger de siste årene, delvis i strid med folkeretten, nemlig den mest skammelige krigen når det gjelder brudd på folkeretten, aggresjonen mot Serbia i 1999.

De som har jobbet med den nye NATO-doktrinen fra 1999, vet at vern av naturressurser kan være en grunn for militær intervensjon. De som faktisk tror at dette dreier seg om et «fredsoppdrag», lukker øynene for virkeligheten og risikerer å få seg et sjokk. Kritikk av den sveitsiske deltakelsen kommer fra alle kanter. I det sveitsiske parlamentet er det lite støtte for den sveitsiske deltakelsen i en NATO-øvelse på den russiske grensen.

Jakob Büchler, fra høyrepartiet CVP, med ansvar for sikkerhetspolitikk og tidligere president i forsvarskomiteen, forstår i utgangspunktet at det sveitsiske luftvåpenet må trene i utlandet, siden det ikke lenger er mulig i landet selv. Imidlertid er allmennhetens godkjennelse av slike øvelser svært liten.

Han har bekymringer angående NATO: «Vi trenger slike treningsmuligheter, men ikke nødvendigvis med NATO. NATO er en offensiv og defensiv allianse, noe som er ukjent i Sveits som et nøytralt land.»

Roland Rino Büchel fra SVP (Det sveitsiske folkepartiet), nestleder i underhusets utenrikskomité, foretrekker å bare kort kommentere dette problemet, men finner en øvelse av denne størrelsesorden problematisk: «Alt samarbeid med NATO er tvilsomt, spesielt dette…..NATO øver på forsvar i Arktis mot Russland.»

Formannen i utenrikskomiteen, Carlo Sommaruga, (Sosialdemokratene) er ikke i mot internasjonale oppdrag hvis de er bilaterale eller foregår i henhold til et FN-mandat: «At Sveits deltar i internasjonale øvelser med land som Østerrike, Sverige eller andre nordiske land, er ikke nytt. Det er imidlertid meget problematisk å integrere Sveits i en NATO-øvelse. Fordi i så fall er det ikke en øvelse i et bilateralt samarbeid. Sveits kan bare delta med et FN-mandat eller i en bilateral øvelse. Med NATO, er det problematisk. Det ville kreve en politisk beslutning.»

Poenget er at det hele også har økt politisk sensitivitet, siden det foregår i en svært spent situasjonen i Europa ved Russlands dørstokk, selv om han anser det sistnevnte som en geografisk uunngåelighet: «Det faktum at det skjer nær Russland, avhenger av Sveriges geografiske beliggenhet.»

Men å delta i NATO-manøver er for ham åpenbart å gå for langt. «Problemet er for det første at det er en NATO-øvelse, og for det andre, at denne øvelsen ikke tar sikte på forsvar, men rettet mot Russland. «Det faktum at det er en NATO-øvelse, er åpenbart, selv om tre ikke-medlemmer deltar.»

For folkevalgt i underhuset, Oskar Freysinger (SVP ), er hele prosessen helt uakseptabel: «De rettferdiggjør det hele ved å henvise til FN. Men dette er absurd. De gjennomfører en sikkerhetsøvelse under påskudd av FNs sikkerhetsråd, mot et medlem av FNs sikkerhetsråd. Nord for polarsirkelen er det bare Russland. Det kan ikke være mot Fiji-øyene. Å organisere en øvelse mot et medlem av Sikkerhetsrådet under påskudd av FN – dette er den mest absurde jeg noen gang har opplevd. De ønsker alltid å behage NATO, og de ønsker å behage amerikanerne. Vi setter oss de facto under amerikansk kontroll. Hvis Sveits har en avtale med Italia om å gjennomføre luftstridøvelser over havet, fordi du ikke kan trene i Valais-alpene, ville det ikke bry meg, siden det er en nøytral øvelse for å øve med fly. Men denne øvelsen her foregår i en eksplosiv politisk sammenheng. Dette er ikke lenger nøytralt.»

«NATO har gjennomført flere aggressive kriger allerede». Dette sier underhusmedlem Geri Müller, ansvarlig for De Grønnes utenrikspolitikk. Hun fant klare ord for å kommentere bruken av det sveitsiske flyvåpenet sammen med NATO. «Flytrening med NATO er ikke mulig for det sveitsiske flyvåpenet. NATO er en allianse av stater, som allerede har utkjempet flere angrepskriger, inkludert krigen mot Serbia. Og nå viser den seg foran Russlands inngangsdør? Dette kan skade vårt forhold til Russland enormt.»

For russiske diplomatiske kretser er det urovekkende at Sveits deltar i disse manøvrene som et nøytralt land. Det er enighet om at luftvåpenet må trene utenfor landets grenser, og at det må gjøre det sammen med andre land, men å øve et krigs-scenario foran inngangsdøren til Russland sammen med NATO-land, er noe helt annet. Det virker som forholdet og tilliten som er bygget opp i løpet av det sveitsiske OSSE-formannskapet, har blitt satt i fare og hensynsløst sløst bort.

Oskar Freysinger krever derfor at Sveits bør søke et bedre forhold til Russland: «Vi bør forhandle fram en frihandelsavtale med Russland. Vi burde være en privilegert partner for Russland. Vi kunne fremme og støtte mange økonomiske interesser på den måten, men vi er alltid redde. Det sies at USA er vår venn, men siden 90-tallet har de gitt oss det ene råtne egget etter det andre. Russerne har aldri gjort det. Nå burde vi sette i gang med frihandelsavtaler, i en multilateral verden, og det inkluderer russerne. Vi er et fritt land.»


Artikkelen er opprinnelig fra 16.06.2015

“Every joint deployment with NATO is questionable” – “Sabre-rattling against Russia’s gates?”

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.