Sørkinahavet: USA sørger for advokatene, filippinerne vanner blomstene

.

201604200117215842
Med vilt blikk dro hun gjennom krigernes skare/ Skyndte dem rask dem framover/ og hos samtlige akhaiske menn/ vakte hun mot til å dra i kamp uten å vente./Med en gang syntes krig for dem alle en langt bedre ting/ enn på de store skip tilbake til fedrenes land å seile (Iliaden, annen sang)

av Stephen Lendman

Den Haag-baserte permanente voldgiftsdomstolen løser tvister mellom stater og internasjonale organisasjoner.

Sakene gjelder «territorielle og maritime grenser, internasjonal humanitær rett, og tolkninger av traktater, samt tvister mellom private parter og stater angående kommersielle- og investerings-spørsmål, herunder tvister som måtte oppstå under bilaterale og multilaterale investeringsavtaler.»

Haag-domstolen er pro-vestlig, administrativ organisasjon, ikke en vanlig domstol.

Dommen i saken mellom Filippinene og Kina, overrasker ikke mange. Tungt amerikansk press ble sannsynligvis brukt. Manila sin sak er konstruert av Amerika.

Saken ble prosedert av det Washington-baserte advokatfirmaet Foley Hoag, med nære bånd til Obama-administrasjonen. Filippinske advokater gjorde lite mer enn å vanne potteplantene. Saken er faktisk Kina mot USA, der Manila er en amerikansk stedfortreder.

Det er en del av Obamas provoserende «omdreining til Asia», der USA øker det militære fotavtrykket i området, på vei mot direkte konfrontasjon. Galskapen, en mulig krig med Kina, er ikke usannsynlig hvis krigsgudinnen Clinton blir USAs 45. president.

Hun er åpenlyst fiendtlig innstilt til Beijing, Hun har tidligere anklaget den kinesiske regjeringen for å «prøve å hacke inn i alt som ikke er [lenket fast] i Amerika.»

Hun utfordrer Kinas regionale innflytelse i Sør-Kinahavet, og sa «vi er nødt til å være svært klar over at deres militære vokser svært raskt, og de bygger militære installasjoner som truer landene vi har avtaler med, som Filippinene, fordi de bygger på omstridt eiendom.»

Kinas militære opererer i sin egen region, for forsvar, ikke angrep, som USA, som ønsker herredømme over en del annen del av verden, langt fra der de befinner seg, og utfordrer Beijings juridiske rettigheter.

Domstolen fastslo «at det ikke var noe rettslig grunnlag for Kina å kreve historiske rettigheter til ressurser i de havområdene som faller innenfor «oksetungen», som er en henvisning til territorium Beijing hevder de eier.

De fem dommerne anklaget Kina for «forstyrre filippinske fiske og leting etter olje; å konstruere kunstige øyer og unnlate å hindre at kinesiske fiskere fisker i sonen», blant andre problemer de vurderte. Domstolen ensidig støttet USAs planer, og dømte ikke upartisk.

Kinesiske myndigheter understreker at domstolen i Haag, ikke har noen juridisk myndighet til å avgjøre det som er omstridt. Det «verken aksepterer eller anerkjenner» domstolens kjennelse.

Det kinesiske utenriksdepartementet kalte det «Ugyldig, med ingen bindende kraft». En regjeringsuttalelse sa blant annet:

«Siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949, har den vært bestemt i å opprettholde Kinas territoriale suverenitet og maritime rettigheter og interesser i Sør-Kinahavet.»

«I samsvar med nasjonal lovgivning og folkeretten, herunder Havrettskonvensjonen, har Kina territoriell suverenitet og maritime rettigheter og interesser i Sør-Kinahavet ..»

«Kina står klar til å fortsette å løse de aktuelle tvistene fredelig gjennom forhandlinger og dialog med statene som er direkte berørt, på grunnlag av respekt for historiske fakta og i samsvar med folkeretten.»

«I påvente av en endelig avtale, er Kina også klar til å gjøre sitt ytterste med statene direkte berørt, for å inngå midlertidige ordninger av praktisk art, inkludert felles utvikling i de relevante havområdene, for å oppnå et resultat der alle vinner, og der fred og stabilitet i fellesskap opprettholdes i Sørkinahavet.»

«Kina respekterer og opprettholder retten til fri ferdsel og overflyging som kan benyttes av alle stater i henhold til folkeretten i Sørkinahavet, og er beredt til å jobbe med andre kyststater og det internasjonale samfunnet for å ivareta sikkerheten og den uhindrete tilgangen til internasjonal sjøleier i Sørkinahavet.»

Kinas forsvarsdepartement sa at det vil «bestemt ivareta nasjonal suverenitet, sikkerhet og maritime interesser og rettigheter, bestemt opprettholde regional fred og stabilitet, og håndtere alle slags trusler og utfordringer.»

USAs økende militære fotavtrykk i Øst-Asia, sammen med den provoserende utplasseringen av tropper nær Russlands grense, truer verdensfreden – den utenkelige tredje verdenskrigen er kanskje bare et spørsmål om tid.



http://sjlendman.blogspot.com    13/07/2016

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.