Oligarker, bankfolk, og svindlere – Washingtons «nye ledere» i Latin-Amerika

vulture-capital-1-1.jpg

 

av James Petras

Blant overveldende korrupsjon, sosiale sykdommer og regelrette politiske skurkestreker, har en ny gjeng vasallregimer tatt over Latin-Amerika. De nye herskerne er nøye valgt som undersåtter til amerikanske finans- og bankinstitusjoner. Derfor refererer finanspressen til dem som de «nye lederne» – til Wall Street.

Den amerikanske finanspressen har nok en gang gitt politisk dekke for de verste forbrytelsene begått av de «nye ledere», mens de starter sin offensiv mot arbeid og i favør av utenlandske og innenlandske finansfolk.

For å forstå hvordan ting virker med rikets nye vassalledere, vil vi fortsette med å identifisere (1) den ulovlig maktovertagelsen (2) den nyliberalistiske politikken de har fulgt (3) betydningen av deres program på klassestrukturen (4) deres økonomiske suksess og fremtidige sosiopolitiske perspektiver.

Vasaller som Imperiets bestyrere

Latin-Amerikas nåværende vasall-elite er både av lengre og nyere opprinnelse.

Regimene med lengre opprinnelse, med en historisk arv av underkastelse, korrupsjon og kriminalitet, inkluderer Mexico og Colombia, hvor oligarker, embetsmenn og dødsskvadroner jobber i nært samarbeid med det amerikanske militæret, næringslivet og bankelitene.

Les også: Wikileaks avslører regimeendringer i Latin-Amerika

I løpet av de siste tiårene har 100.000 innbyggere blitt drept i Mexico, og over 4 millioner bønder ble fratatt jorden i Colombia. I begge regimene, har over ti millioner dekar dyrket mark og områder for gruvedrift blitt overført til multinasjonale selskaper fra USA og EU.

Hundrevis av milliarder av illegale narkodollar ble hvitvasket av de colombianske og meksikanske oligarkiene, til sine amerikanske kontoer via private banker.

De nåværende politiske ledere, Peña i Mexico og Santos i Colombia er i ferd med å raskt avnasjonalisere den strategiske olje- og energisektoren, mens de knuser dynamiske sosiale bevegelser – hundrevis av elever og lærere i Mexico og tusenvis av bønder og menneskerettighetsaktivister i Colombia, har blitt myrdet.

Den nye bølgen av imperiets vasaller, som grep makten i det meste av Latin-Amerika, gjorde det med direkte og indirekte innblanding fra USA. I 2009, ble Honduras president, Manuel Zelaya, avsatt av et militærkupp støttet av utenriksminister Hillary Clinton. Programmene til Zelaya, for landbruksreform, regional integrasjon (med Venezuela) og konstitusjonelle valg, ble avlyst. Zelaya ble erstattet av en amerikansk vasall, Roberto Micheletti, som deretter myrdet flere hundre jordløse landarbeidere og urfolks-aktivister.

Washington gikk så videre med å organisere et lovlig dekke, ved å støtte et svært tøyelig landeier, Porfirio Lobo Sosa, til presidentembedet.

Som neste steg, kastet USAs utenriksdepartement presidenten i Paraguay, Francisco Lugo, som styrte mellom 2008-2012. Lugo ønsket en moderat jordreform og en sentrumsorientert regional integrasjon.

Med støtte fra utenriksminister Clinton, tok det paraguayanske oligarkiet i landets Kongress, makten. De fabrikkerte en dekret om riksrett, og kastet president Lugo. Han ble i en kort periode erstattet av visepresident Federico Franco (2012-2013).

I 2013, støttet Washington en beryktet kriminell leder fra hovedstaden Asunción som president, en viss Horacio Castes – dømt for valutasvindel i 1989, narkotikasmugling i 1990, og senest, i 2010, hvitvasking av penger.

Kuppene i Honduras og Paraguay skapte (i miniatyr) presedensen for en ny bølge av politiske vasaller i større land. Utenriksdepartementet presset for et raskere oppkjøp banker i Brasil, Argentina og Peru.

I rask rekkefølge, mellom desember 2015 og april 2016, tok vassall-ledere makten i Argentina og Brasil. I Argentina, styrer millionær Mauricio Macri ved dekret, og overkjører landets lover ifølge grunnloven. Macri sparket titusenvis av arbeidere i offentlig sektor, han la ned sosiale programmer og oppnevnte dommere og anklagere uten en avstemming i Kongressen. Han arresterte vilkårlig ledere for sosial bevegelser – og bryter demokratiske prosedyrer.

Les også: Obamas groteske arv i Latin-Amerika

Macri sine ministre for økonomi og finans, tjente millioner av dollar ved å «kjøpe inn [aksjer]» i multinasjonale oljeselskaper, rett før de ga dem oppkjøpsmuligheter på offentlige virksomheter.

Den altomfattende svindelen utført av de «nye lederne», ble skjult av [internasjonale] medier, som roste Macri sitt profesjonelle team.

Videre, var de økonomiske resultatene til Macri, en katastrofe. Ublu egenandeler på energi og transport for forbrukere og bedrifter, de økte 3-10 ganger, sendte konkursraten i været, og husholdninger fikk strøm og gass avstengt.

Gribbefond på Wall Street mottok syv milliarder dollar i betaling fra Macri-regjeringen, for misligholdte lån kjøpt for slikk og ingenting, tjue ganger større profitt enn de opprinnelige långiverne.

Data basert på standard økonomiske indikatorer, viser det verste økonomiske resultatet på et og et halvt tiår.


Terje M klager: Radikal Portal beskriver det økonomiske forfallet i Argentina i stor detalj. Likevel mangler helt det store bildet. Landet ble utsatt for et stormløp fra aksen Washington/Wall Street/lokale eliter, nettopp for å plyndre økonomien. At amerikanerne brukte betydelige ressurser, av alle slag, på tvinge fram et regimeskifte, er ikke nevnt med et ord. Dette gjør mange av observasjonene i artikkelen noe merkelige.


Prisveksten er mer enn 40%; offentlig gjeld økte med tjue prosent på seks måneder. Levekår og sysselsetting er kraftig redusert. Vekst- og investerings-statistikkene var negative. Vanstyre, offisiell korrupsjon og vilkårlig styre gir ikke tillit hos lokale små og mellomstore bedrifter.

[Hovedstrøms-media, ..] forfalsket alle aspektene av Macri-regimet. Mislykket økonomisk politikk, gjennomført av bankfolk som nå har blitt statsråder, blir kalt langsiktige suksesser. Grov ideologisk drevet politikk som fremmer utenlandske ågrere, ble beskrevet som insentiver til næringslivet.

Politiske kjeltringer som demonterte og erstattet statlige etater, ble beskrevet en «ny ledergruppe» av vulgære propaganda-skriftlærde i finanspressen.

I Brasil, styrtet en kynisk politisk maktovertagelse av opportunister i Kongressen, den valgte presidenten, Dilma Rousseff. Hun ble erstattet av en seriesvindler og beryktet mottager av bestikkelser, selvsagt godkjent av Washington, Michel Temer.

Forutsigbart nok, var de nye økonomiske ledere kontrollert av bankfolk fra Wall Street, Verdensbanken og IMF. De skyndte seg å gjennomføre vedtak for å kutte lønninger, pensjoner og andre sosiale utgifter, å redusere skatter for næringslivet og privatisere de mest lukrative offentlige virksomhetene i transport, infrastruktur, land, olje og en rekke andre aktiviteter.

Selv mens den prostituerte pressen hyllet Brasils «nye ledere», arresterte aktorer og dommere tre av de nyutnevnte statsrådene for bedrageri og hvitvasking av penger. ‘President’ Temer er neste i køen for å bli påtalt for sin korrupte rolle i megaskandalen rundt oljekontrakter i det statlige oljeselskapet Petrobras.

Den økonomiske planene til de nye lederne, er ikke beregnet på å tiltrekke seg nye produktive investeringer. De fleste investeringen er av den kortsiktige spekulative typen. Markeder, spesielt i råvarer, viser ingen vekst, til stor irritasjon for de frie markeds-teknokratene. Næringslivet er deprimert som følge av nedgangen i forbrukerkreditt, sysselsetting, og offentlige utgifter skapt av «forvalternes» innstrammingspolitikk.

Når USA og Europa omfavner nøysomhet og frie markeder, fremkaller det opprør over hele kontinenter. Likevel er Latin-Amerikas bølge av vasall-regimer fortsatt dypt engasjert i å knuse velferdsstaten og plyndre det offentlige skattkammeret, ledet av en liten elite av bankfolk og gjentatte svindlere.

Konklusjon

Mens Washington og den prostituerte pressen hyller sine «nye ledere» i Latin-Amerika, måtte feiringen brått vike for bredt folkelig raseri over korrupsjonen, og krav om et maktskifte til den politiske venstresida.

I Brasil, skynder «president» Temer seg å gjennomføre vedtak i de store selskapenes interesse, siden hans tid i embedet er begrenset til uker, ikke måneder. Hans tid før han må i fengsel, nærmer seg en slutten. Hans regjering av «teknokrater» pakker koffertene for å følge ham.

Maurico Macri kan kanskje overleve en bølge av streiker og protester, og avslutte året i embedet. Men den stupende økonomien og plyndringen av statskassen fører til at bedrifter går konkurs, at middelklassen tømmer bankkontoene og til at de fattige begynner med spontane masseomveltninger.

Washingtons nye ledere i Latin-Amerika takler ikke protesterende borgere og en sviktende fri markedsøkonomi.

Kupp har vært prøvd, og virker for å ta over makten, men ikke for etablere et effektivt lederskap. Den politiske forskyvningen til høyre spinner ut av Washingtons bane, og finner ingen ny motvekt i oppløsningen av EU.

De vassalkapitalistiske maktovertakelsene i Latin-Amerika skapte et glemselens slør i pressen og stor glede hos Wall Street; bare for å blir sjokkert av den økonomiske virkeligheten.

Washington, Wall Street og deres Latin-Amerikanske ledere ønsket en falsk virkelighet av hemningsløs fortjeneste og plyndret rikdom. Realitets-prinsippet tvinger dem nå til å innse at deres feil var å fremkalle raseri i dag, og opprør i morgen.

 


Washington’s ‘New Managers’ in Latin America: Oligarchs, Bankers and Swindlers

Én kommentar

Kommentarer er stengt.