Inne på flybasen som holdt ut mot ISIS i tre år – og døden og ødeleggelsene som lå igjen

fisk1.jpg
Restene av en død Isis-soldat ved siden av selvmordstanken de brukte for å prøve å trenge gjennom forsvarsbarrrieren rundt Kuweires

Av Robert Fisk

Restene av Isis-kjempere ligger fortsatt i ørkenen utenfor sandvollene rundt flybasen Kuweires i det nordlige Syria. En hodeskalle, der øyenhulene stirrer mot solen; beinrester som stikker ut fra en militærstøvel; og råtnete kropper under en grå presenning, ligger ved siden av den kolossale, utbrente selvmords-stridsvognen de forsøkte å kjøre gjennom jordvollen.

I tre år, holdt syriske regjeringssoldater, kadetter fra luftforsvaret, kokker og militære trenere dem unna. I følge tallene fra flyvåpenets general Munzer Zaman, den syrisk gruppesjefen for Kuweires, forsvarte rundt 1100 menn sin base. Åtte hundre av dem døde.

To ganger klarte Isis å bryte gjennom forsvarslinjen til den 15-kvadratkilometer store flybasen på hovedveien til Raqqa. De kjørte erobrete syriske pansrede kjøretøyer fullpakket med eksplosiver, og knuste dem inn i hangarer og en administrasjonblokk. En etterretningsoffiser som kalles Maher fører oss til en 30 meter høy haug av betong.

«Fem av mine venner døde her,» sier han. «Vi fant en hånd, en del av en kropp, det er alt», og han holdt armene fra hverandre for å vise hvor lite som var igjen av dem. Resten lå under ruinene. «En av dem var en general,» sier han.

Hvis den syriske hæren overlever denne forferdelige krigen, vil historien om beleiringen av Kuweires, nord for de store saltsjøene i ørkenen 60 kilometer øst for Syrias største by Aleppo, bli fortalt og gjenfortalt som en episk fortelling om utholdenhet og tapperhet. Hvis den blir beseiret, vil slagene her bli svertet som den brutale motstanden til regimestyrker mot islamske «martyrer». De ødelagte landsbyene og moskeene rundt flybasen bærer vitnesbyrd om krigens grusomhet. Joda, de knuste landsbyene finnes der, med hull fra granater, uten tak, en kuppel av en moské som ligger på sine egne ødelagte vegger, en kirkegård av pulveriserte gravsteiner.

fisk3
Gruppekommandant i Det syriske luftvåpenet, Munzer Zaman

Men etter at general «tigeren» Suheil og major Saleh sprengte seg fram nedover motorveien til unnsetning av Kuweires for seks måneder siden, tok kampene ikke slutt. Hele dagen mens jeg er her, skyter batteriene av 122mm kanoner fortsatt sine granater over ørkenen. General Zaman avbryter stadig vår samtale for å motta forespørsler om artilleristøtte fra ropende soldater fra fronten, og han skribler over sine datakart for å sjekke deres koordinater, og gir tillatelse til å skyte. Vinduene på kontoret hans rasler kontinuerlig av eksplosjonene.

Selv i dag, går den ensome veien til Kuweires opp den østgående siden av den firefelts motorveier, mellom brente åkre, nedbrente fabrikker og sprengte hjem. Å «frigjøre» beleirete soldater er en ødeleggende virksomhet. Du kan finne landsbyene Fah og Meer el-Hossen på et kart. Men de er døde. Brigadier Zaman insisterer på at Syria vil bli gjenoppbygd «vakrere enn den var før terroristene kom», og man kan bare håpe han har rett.

«Terrorister» betyr Isis og al-Nusrah Fronten – Zaman gjør ingen forskjell mellom dem – og han har et dystert, hardt minne av kampene for å forsvare sin flybase. «Vår fiende,» sier han, «hadde to valg: døden og døden. Det var ingen andre. «Når jeg spør om han kjente det syriske piloten, major Nowras Hassan, som nettopp hadde skutt seg ut over territorium kontrollert av Nusrah på den syriske-libanesiske grensen langt mot vest, og ble straks henrettet av sine fangevoktere, nikker general Zaman. «Selvfølgelig kjente jeg ham godt. Han var en gift mann, ingen barn. Men terroristenes metoder kommer ikke til å terrorisere oss. Vår base var beleiret i tre og et halvt år. Det var den største beleiringen i historien etter Stalingrad».

De omkomne og geografien er kanskje en miniatyrutgave av den tyske Sjette hærs beleiring av den sovjetiske byen, selv om det var noen klare historiske paralleller. «Frigjøringen» av Kuweires tidligere i år kunne ikke ha blitt oppnådd uten russisk luftstøtte; og gravplassen av knuste MIG kampfly, granathullene, de lemlestede trærne og artilleriskyttergravene har en utpreget smak av andre verdenskrig. Det gjør også antallet omkomne. Ni studenter fra luftforsvaret omkom da en selvmordslastebil stormet inn i hangaren der de lå og sov. Syrerne begravet sine døde på kirkegårder rundt rullebanene, 79 av dem i separate graver ved siden av luftbasens svømmebasseng.

«Våre mufti framsa bønner over dem under granatild, men det ble ikke avfyrt skudd over deres graver,» forteller en major. «Da vi ble frigjort, ble likene gravd opp. en om gangen, og plassert i nye kister, og inne i den var en glasskrukke med navn og detaljer.» En treplate med «grav nr. 7» på den er merket: «Ahmed Ali Zohoud fra Lattakia, døde den 7 juli 2015.» For nesten nøyaktig et år siden. I gresset to kilometer unna, ligger rekke på rekke med erobrede hjemmelagde bombekastere konstruert av mekanikerne til Isis, nær et amerikansk-laget anleggskjøretøy festet til en enorm jerndrill, som hadde blitt brukt til å bygge tunneler under basen.

«De prøvde å ringe offiserene på basen,» sier general Zaman. «De sendte papirer over murene med numre til mobiltelefoner som våre menn kunne ringe for å hoppe av. De tilbød sikkere korridorer fra basen hvis de ønsket å desertere. Men våre menn var lojale. Selv fikk jeg en melding med telefonnumre jeg kunne ringe i Saudi-Arabia og Tyrkia. Jeg ga numrene til våre etterretningsfolk. Disse landene jobber for amerikanerne og for Israel. Den eneste slagordet vi sendte tilbake, var at vi kommer til å vinne eller ta konsekvensene av å være martyrer.»

fisk.jpg
Erobrete hjemmelagete mortere på den syriske luftbasen

I to år, kunne helikoptrene fortsatt lande under beskytning på basen, men så ble flygningene for farlige. Så var de avhengige av luftslipp av viktige forsyninger. General Hasham Mohamed Younis, en lærer ved luftakademiet på Kuweires, hadde ansvaret for luftslippene under hele beleiringen. «Våre helikoptre fløy hit på en høyde på 4 km,» sier han. «Våre problemer var vind, vekten av pakkene på 75kg og 120kg – fordi fallskjermene som bruktes i slippene var beregenet på vekten av menn – og terroristene skjøt på slippene når de dalte ned til oss. Noen drev ned over fienden, men ikke mange. Vi mottok suksessfult det meste av diesel og parafin, og mat og brev til kadettene fra deres familier.»

Les også : Syria er Midtøstens Stalingrad

Det krydde av krigshistorier. General Younis minnes hvordan en pakke med mat fra en familie til en av kadettene var pakket under en fallskjerm som blåste ned bak Isis sine linjer. Etter noen timer ble en melding kastet over muren adressert til kadetten. «Fienden sa de hadde hatt mat fra hans mor,» forteller Younis. «De ba ham fortelle sin mor å sende mer til dem.»

En helikopter som fraktet drivstoff ble skutt ned på vei til Kuweires, og alle unntatt én av mannskapet brente i hjel. Den andre, pilot Ali Hosman, hoppet ut av maskinen mens han holdt fast i en av fallskjermene, og landet på en 14 år gammel gutt på bakken. Gutten overlevde. Hosman døde fem minutter senere.

Da vi kjører over rullebanene og forsvarsvollene rundt denne enorme flybasen – den første vestlige journalisten som noensinne besøker Kuweires – er det ikke vanskelig å se hvilket prestisjefylt mål det utgjorde for Isis. Skadete Mig-jetfly – ett med halen brukket av – står ved siden av mer erobret ammunisjon, to udetonerte raketter som tydelig har latinske bokstaver og tall med vestlig bakgrunn, en annen bærer inskripsjonen fra et arabisk regjeringsdepot med opprinnelseslandet nøye krafset ut. Stridsvognene og personellkjøretøyene Isis brukte synes å ha blitt tatt fra syrerne i starten av krigen – de inkluderer en T-72 tank som har sin egen Isis-nummerering ( «311» er stensilert under det bakre chassiset), og det er bemerkelsesverdig at noen som helst brukbare fly fortsatt overlever. Men jeg kjører forbi urørte helikoptre av typen Hind, og flere nye MIG-fly.

Soldatene på Kuweires er på noen måter heldig. Minst én annen flybase ble stormet av Isis, og dens forsvarere fanget – de ble deretter halshogd på film. Ikke rart Brigadier Zaman er hard i sin kommentar om krigen. «Vi hadde ingen beskjed for våre fiender – vi svarte med våre våpen. Disse menneskene som har denne ideologien, du kan ikke endre dem – men du kan drepe dem». Og han gjør en referanse til Hama i 1982, der syriske styrker drepte tusenvis av tilhengere av det muslimske brorskapet da de gjorde opprør.. Hans lærdom er både uhyggelig og oppsiktsvekkende. «I Syria forsvarer vi hele verdens menneskehet. Hvis Syria er beseiret, vil selv Storbritannia ikke slippe unna, eller Frankrike,Tyrkia og Jordan. De vil bli formørket med det samme blodet.»

Det er mange, men som vil påpeke at Storbritannia ikke har unnsluppet Isis, det har heller ikke Frankrike, Tyrkia eller Jordan. Alle er land som – sammen med USA, Israel og Gulfstatene – Syria klandrer for en «konspirasjon» for å ødelegge regimet til Bashar al-Assad.


 

Fra:

/http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/isis-in-syria-inside-the-air-base-that-held-out-against-islamic-state-for-two-years-and-the-death-a7117431.html

Reklamer

2 kommentarer

Kommentarer er stengt.