Ingen advarsel når den røde linjen er passert/ I trådkorset/ October Surprise

Er det noen andre som har den 1914-følelsen?
DwB_1814.jpg

Av John Helmer

Først var det kunngjøringen av den røde linjen. På fredag i Athen var det korssikte-uttalelsen. Før måneden oktober har gått, (måneden før det amerikanske presidentvalget), vil det være i gang.

USA og dets allierte i den Nord-Atlantiske Traktat-Organisasjonen (NATO) er i ferd med å gå til krig mot Russland. Dette akselererer uunngåelig at Russland vil slå tilbake i selvforsvar. Dette er hva de første og andre uttalelsene fra president Vladimir Putin advarer mot. Det vil ikke bli fremsagt en advarsel når selve krigspunktet kommer.

På hans pressekonferanse i Athen fredag, advarte Putin om at installasjonen av en Aegis anti-rakett base i Romania, operasjonell denne måneden, og hastverket med å gjøre det samme i Polen, er fiendtlige handlinger, svært nær en casus belli – en årsak for krig.

For å gjøre dette klart, brukte Putin et levende uttrykk – быть под прицелом. Det refererer til siktet eller trådkorset for artilleri, luftforsvarskanoner eller torpedoer.

Oversettelsen lyder: «Hvis folk i disse områdene av Romania i går rett og slett ikke visste hva det betyr å være i trådkorset, så vil vi i dag være tvunget til å utføre visse tiltak for å sikre vår trygghet,» fortalte Putin en felles pressekonferanse i Athen med den greske statsministeren Alexis Tsipras. «Det samme vil være det tilfelle med Polen», sa han.

1814_1.jpg

Putin snakket om den rumenske basen i Deveselu, 180 kilometer sør for Bucuresti, den rumenske hovedstaden; og Redzikowo, 460 kilometer nord for Warszawa, den polske hovedstaden. Et diagram publisert av BBC, fremstiller at disse amerikanske rakettbasene (på høyre side av diagrammet) svarer på en innledende rakettangrep fra russisk side (venstre):

1814_2_-1.jpg

BBC melder også NATO sin påstand, at omfanget og ildkraften til de rumenske og polske basene er for langt fra hverandre, og også for begrenset i rekkevidde, til å true et førsteangrep på Russland.

Faktisk, som Putin kunngjorde på fredag, er de rumenske og polske batteriene i stand til å skyte først, og med en rekkevidde på 2400 km, slå til mot russiske rakettmål, før utskytningen, så langt som linjen mellom kommandosentrene for raketter i Plesetsk og Tjuratam.

1814_3.jpg

Utvidelsen av rekkevidden av Aegis-systemet, som opererer både fra vest til øst og fra øst til vest, ble kartlagt av Federation of American Scientists (FAS) i en rapport fra september 2011.

1814_4

 

«I alle tilfellene ovenfor,» konkluderte FAS-forskere Yousaf Butt og Theodore Postol, «ville den teoretiske [USA, NATO] defensive kapasiteten bli redusert hvis de [russiske] rakettene gjennomfører mottiltak eller bruker lokke-stridshoder.»

Det betydde ikke at den russiske siden kan (eller burde) undervurdere USAs hensikt og evne til suksessfullt å angripe først, eller overvurdere den russiske evnen til å gjøre det samme. Strategien må være basert på forsvar mot det verste tilfellet. Butt og Postol forklarte. «Selv om det er sant at russerne kunne overvinne SM-3 avskjærerne ved hjelp lokkeduer og andre mottiltak, er det også sant at deres militære planleggerne ikke ville ha noe annet valg enn å vurdere muligheten, uansett hvor fjernt, for et «verste tilfelle» scenario der amerikanske rakettforsvars-avskjærere er mer effektive enn forventet, eller russiske mottiltak mindre effektive. Med andre ord, vil den potensielle trusselen mot de russiske atomavskrekkings-styrkene fra det amerikanske rakettforsvarssystemet sannsynlig bli vurdert etter dets evne til å nå og overvinne russiske stridshoder – ikke hvorvidt hver enkel slik strid resulterer i en suksessfull avskjæring.»

Rekkevidde er nøkkelen.

Rapporten fra vitenskapsmennene anbefaler at den beste måten å bekrefte de amerikanske/NATO påstandene angående den begrensede hensikten [mot Iran] for Aegis-systemet, er å begrense rekkevidden. Rapporten konkluderer med, at uten denne innrømmelsen til russiske (også kinesiske) sikkerhetsbekymringer, truer hele systemet med å provosere fram at Russland forlater den nye START-avtalen [Strategic Arms Reduction Treaty], i tillegg til muligens å starte et atomkappløp – samtidig som det ikke gir noe troverdig forsvar mot mulige fremtidige iranske eller nordkoreanske raketter som er i stand til enkle mottiltak. Russland og Kina kan øke sine arsenaler, avslutte fremtidige samtaler om våpenreduksjoner med USA, og redusere deres hjelp i den verdensomspennende innsatsen mot spredning. Et slikt resultat ville redusere amerikansk – og global – sikkerhet, og vil være i motsetning til president Obamas visjon om en verden fir for kjernefysiske våpen».

Dette ble publisert i september 2011. Siden den gang, i stedet for å begrense rekkevidden og forhandle frem gjensidige forsikringer mot et førsteangrep, har USA flyttet fremover sine angreps-evne til sjøs og på land, nærmere den russiske grensen, og utvidet den potensielle rekkevidde og presisjonen av sin ildkraft .

For de russiske advarslene angående de nære forbiseilingene av den amerikanske marinens rakett-krigsskip, som USS Donald Cook, i Svartehavet og Østersjøen, les dette fra april 2014, og dette fra april 2016. For Putins advarsel om den røde streken, les dette.

1814_5.jpg

Sist fredag, da Putin brukte ordet «trådkors» i sin advarsel, var rapporten fra Reuters en nøyaktig oversettelse av Kremls transkripsjon på russisk.

I Kremls oversettelse, var ordbruken i trådkors-advarselen myknet litt. Putin ble oversatt: «Hvis går noen områder i Romania i går ikke visste hva det er å være et mål, blir vi i dag nødt til å iverksette tiltak for å sikre vår sikkerhet.»

For soldater og strateger på begge sider, er dette ikke akkurat nytt. Som Federation of Atomic Scientists, har russiske tankesmier, embetsmenn og militære offiserer lenge ytret slike advarende uttalelser i mange år. Det nye er presisjonen i Putins tale, og avkortingen av lunten.

Hele Putins uttalelse på dette punktet er: «Hva er effekten av sikkerhetsrelaterte problemer på økonomisk samarbeid, spesielt starten av det amerikanske rakettforsvaret i Romania? Hva er effekten? Virkningen er negativ, og det kan ikke være annerledes. Fordi en tid siden trakk USA seg ensidig fra traktaten angående rakettforsvar, og startet det som er å undergrave grunnlaget for internasjonal sikkerhet. Enda et skritt har nå blitt gjort.»

«Siden tidlig på 2000-tallet, har vi gjentatt det samme om og om igjen, som et mantra: vi er nødt til å svare på det på en eller annen måte. Ingen lytter til oss, ingen er villig til å ha samtaler med oss, vi har vi ikke hørt noe bortsett fra tomme fraser, og disse frasene beløper seg hovedsaklig til at dette ikke er rettet mot Russland og ikke truer Russlands sikkerhet.»

«La meg minne deg på, at i utgangspunktet var det snakk om å blokkere en trussel fra Iran, alt handlet om det iranske atomprogrammet. Hvor er det iranske atomprogrammet nå? Det eksisterer ikke lenger. USA har selv tatt initiativ til signeringen av avtalen med Iran. Den iranske atomtrusselen eksisterer ikke, mens den amerikanske anti-rakett området blir opprettet, og ble bygget i Romania.»

«Hva er dette? Dette er utskytnings-steder og radarstasjoner. I dag er Iskander landbaserte missiler med 500 kilometer rekkevidde utplassert; om noen år vil de ha 1000-kilometer rekkevidde. Vi vet den omtrentlige datoen for når slike missiler vil bli utplassert. Hvordan kan dette ikke være en trussel mot oss? Dette er en klar trussel mot våre kjernefysiske styrker.»

«Men det er noe annet som er enda verre: disse kompakte utskytnings-stedene kan romme angrepsraketter med en rekkevidde på 2400 kilometer. Å erstatte rakettene er ikke noe problem, man trenger bare å endre programvaren, og ingen kommer til å merke noe, selv rumenere. Er dette ikke en trussel mot oss? Det er det sikkert og visst.»

«Dette er grunnen til at vi må reagere nå, og hvis noen områder i Romania i går ikke visste hvordan det er å være et mål, vil vi i dag være nødt til å iverksette tiltak for å sikre vår sikkerhet. La meg gjenta, disse er svartiltak, kun et svar. Vi var ikke de første til å ta slike skritt.»

«Det samme vil bli gjort med hensyn til Polen. Vi vil vente på at visse handlinger blir gjennomført i Polen. Vi kommer ikke til å gjøre noe før vi ser raketter på territoriet til vår nabo. Og vi har de nødvendige ressursene. Du så, hele verden så, våre evner i form av mellomdistanse sjø- og luftbaserte missiler. Vi er ikke i brudd på [noen avtaler], men det landbaserte rakettsystemet Iskander har en strålende historie.»

«Forresten, det faktum at utskytnings-steder som kan lades med mellomdistanseraketter har blitt bygget, er intet mindre enn en uthuling av traktaten angående raketter med medium og kort rekkevidde av våre amerikanske partnere. Jeg tror det er en åpenbar sak som krever å vurderes nøye, og uten tvil, at de berørte i partene involverer seg i detaljerte og omfattende samtaler om disse spørsmålene.»

Denne talen inneholder nesten ingen tvetydighet. Som Putin sa i sin tale fra mars 2014 om røde linjer, etter kuppet i Kiev utløste avstemmingen på Krim om å bli med i den russiske føderasjonen: «det er en grense for alt. Og med Ukraina, har våre vestlige partnere krysset linjen.»

Romania har krysset den røde linjen, og er nå i trådkorset. Dette sa Putin to år senere, ikke fra Kreml, men fra inngangen til Megaro Maximou. Stedet der Putin sa dette er ikke uten betydning. Det har vært det offisielle hovedkvarteret til den greske statsministeren siden den greske venstresiden kom til makten i 1982. Det har også vært hovedkvarter for to av de statene som har okkupert Hellas med militær makt – Tyskland mellom 1941 og 1944, og USA før 1952.

Putin minner Romania og Polen på om at de er okkuperte stater, og at hvis de regner med rakettbaser og artikkel 5 i NATO-traktaten – vil de ikke være pålitelige skjold for deres nasjonale hovedsteder når den radioaktive vinden blåser. For Romania, er det for sent. For Polen er det fortsatt tid til felles og gjensidige sikkerhetsavtaler, kanskje langs linjene anbefalt av Federation of Atomic Scientists; kanskje, som Putin uttrykte det, «en svært nøye gjennomtenkning og, uten tvil, at de berørte partene er involvert i detaljerte og omfattende samtaler om disse spørsmålene.»

Uttrykt på denne måten fra hovedstaden i Hellas, et land i dag knust av okkupasjonen av EUs styrker, er invitasjonen til polakkene igjen å redde seg selv før tiden renner ut. Den opprinnelige avtalen for rakettbasen Redzikowo ble undertegnet i 2010 av Radoslav Sikorski (nedenfor til venstre) og Hillary Clinton (til høyre). Sikorski var Polens utenriksminister på den tiden. I dag, uten alle offisielle embeder, er han under etterforskning i Warszawa, og lever i eksil i USA og [Storbritannia], og avhengig av sin kones inntekt fra amerikanske [utenriks]-operasjoner. Clinton er under etterforskning i Washington, og i et tett race for det amerikanske presidentembedet den 8. november.

1814_6.jpg

Det har tatt to år av økende krigføring mellom Washington og Moskva før trådkors-advarselen. Hva er så timingen mellom nå og utløsnings-punktet? Hva vil det sikte på, og hvordan vil det hele hende?

Den sannsynlige tidspunktet, ifølge russiske vurderinger, er oktober måned. Historien om «October Surprise», utført av desperate amerikanske presidentkandidater for å få fatt i en valgseier i siste minutt, er godt kjent. Den siste militære operasjonen som var direkte koblet til et presidentvalg var president Jimmy Carters mislykkete forsøk på å redde gislene i den amerikanske ambassaden i Teheran i april 1980, og den påfølgende manipuleringen av forhandlingene med iranske myndigheter for deres løslatelse. Den siste amerikanske krigen som avgjorde utfallet av et presidentvalg var president Dustin Hoffman (nedenfor til høyre) i krig med Albania i filmen, Wag the Dog.

1814_7.jpg

Innen oktober vil den svake avtroppende president Barack Obama bli presset av den svake, mislykkede kandidaten Hillary Clinton for å redde hennes sjanser og samle motvillige amerikanske velgere mot republikanernes kandidat, Donald Trump. ‘Oktober-overraskelsen’ i år, tror russerne vil være voldelig. Albania er ikke kvalifisert for trådkorset i år. Clinton har ikke råd til enda et eventyr i Libya.

Victoria Nuland (nedenfor til venstre), Samantha Power (midten), Michele Flournoy (til høyre) – kvinnene rundt Clinton, som vil miste forfremmelser og makt hvis Clinton taper mot Trump – har allerede prøvd og feilet i Ukraina, Syria, Irak og Tyrkia . Romania kvalifiserer nesten.

1814_8.jpg

Men kan og vil russerne assistere Trump i hans mottrekk – en Reagan-lignende, Teheran-lignende oktober-overraskelse?

Gennady Nechaev (nedenfor til venstre), en ledende militær analytiker i avisene Versiya og Vzglyad i Moskva, sier at målene med høy prioritet i russisk strategi fortsetter å være «militær nøkkel-infrastruktur: flybaser, rakettutskytning-områder, havner og marinebaser, depoter og steder der bakkestyrker er basert. Først og fremst gjelder dette landene i den «gamle NATO», der alt er etablert i flere tiår. I denne planleggingen, vil maksimal skade bli påført Tyskland og Storbritannia, etterfulgt av Frankrike og Tyrkia; samt den sørlige delen av Italia og kysten av Nord-Europa.»

Vurderer det russiske militæret en [ny rød linje], og snart? «Jeg tror ikke det er mulig,» svarer Nechaev. «Under hele eksistensen av blokksystemet [Warszawapakten og NATO], kan slike hendelser telles på fingrene. Da var intensiteten av luftoperasjoner på grensene flere ganger høyere enn nå. Det er muligheter for et tilfeldig møte i luften på grunn av pilotfeil eller aggressive piloter. Dette skjedde før. Det kan ikke utelukkes igjen.»

1814_9.jpg

Jevgenij Krutikov (over til høyre), også han en ledende militær analytiker i Moskva, og som en gang tjenestegjorde som offiser på Balkan, sier: «enhver stat i NATO som tar på seg forpliktelser til å destabilisere den generelle situasjonen kunne være i siktet. De militære omstendighetene avgjør dette. Hvis, som Romania. du er vert for et antirakettsystem, betyr det automatisk at systemet blir et mål, og kan bli angrepet av mellomdistanseraketter som Iskander, ballistiske missiler, eller noe verre. Å sette fingeren på noe som en sikkert mål, er vanskelig. Enhver NATO-stat som endrer balansen, vil automatisk være i trådkorset. Folk må forstå at de vil lide hvis noe skjer. Så jeg kan ikke si at noen er særdeles valgt. De er alle i fare.»

I Krutikovs bedømmelse, er for øyeblikket militære mål i de baltiske statene «mindre relevant. Hva som skjer der er på nivå med etnisk panikk. De har ingen eksterne [NATO] styrker, og hva som finnes der, er en håndfull med panservogner, som er ikke mer enn en karikatur. I den arktiske sonen, er det et problem, men det er et veldig stort område, og det må deles inn i krigsskueplasser. En spesiell fare akkurat nå er situasjonen rundt Barentshavet, siden det er der sammenstøt mellom Russland og NATO har funnet sted, og hvor manøvrer blir gjentatt, først og fremst av USA. For bare en måned siden, var den siste av dem ferdig. I den var ikke bare NATO involvert, men også finnene og svenskene, som ikke er medlemmer av NATO. Arktis kan ikke være det største problemet området, fordi, merkelig nok, ingen NATO-land har en is-brytende flåte.»

«I Japanhavet, er det er en rask oppbygging av russiske væpnede styrker på øygruppa Kurilene, som, uten effektiv støttende infrastruktur, ikke eksisterte der før. Derfor er det en økt interesse fra amerikanernes side. Etter min mening, har det allerede vært minst to amerikanske forsøk på å trenge gjennom med rekognoseringsfly, så naturligvis har det vært et mottrekk fra Russland.»

I ukene fremover, ifølge Krutikov, er trigger-punktene ikke hvor de strategiske interessene er størst, men der plass for å manøvrere mellom russiske styrker og deres fiender er minst. Det er i Østersjøen og Svartehavet. På sitt bredeste punkt, øst til vest, er avstanden i Østersjøen 193 km; Svartehavet, 1,175 km. I stredet mellom den rumenske havnen Constanta og den russiske hovedbasen i Sevastopol, er avstanden bare 392 km.

1814_10.jpg

Krutikov: «Østersjøen er svært liten. Når de flyr inn og ut av Kaliningrad-regionen, må russiske fly dra fra det nordvestlige området og tilstøtende distrikter [St. Petersburg], hvor det er et svært stort antall militære flyplasser og hvor fly i retning Kaliningrad må følge en bestemt bane. Det er en ekstremt nervøs reaksjon fra de baltiske statene, som ikke har sine egne fly. Så det blir utført skift av patruljer, fra danskene og nå portugiserne. Når russiske flyene flyr på den rette plassen, må de stakkars portugiserne følge og observere dem. Dette er et problem fordi folk er nervøse. Når situasjonen er så spent som dette, kan noe skje. Dette er den farligste situasjonen, nettopp fordi det ikke er noe sted å komme seg unna. Det er for liten plass. »

«Det er også svært lite plass i Svartehavet. For en og en halv uke siden, begynte NATO-styrker manøvrer i Svartehavet, i den nordlige delen av området rundt Odessa. Plutselig er det en meget stor konsentrasjon av utenlandske skip – rumenske, bulgarske, tyrkiske og amerikanske. Sannelig er ikke den fordømte Donald Cook der også! Det er også svært liten plass. Svartehavet er en andedam, kanskje litt større enn plaskedammen Østersjøen, men det er fortsatt ikke mye plass. Derfor kan bare litt panikk forårsake store problemer.»

[…]


30.05.16. Fra:

http://johnhelmer.net/?p=15751#more-15751

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.