EU står bak reformene i Frankrike

Advarsel: Denne artikkelen inneholder enkelte byråkratiske ord. ‘Prosedyre’ er et yndet ord i EU. Det europeiske semesteret = den årlige syklusen av rettninglinjer for økonomisk politikk.

4f40d40c67424s42749_p

Av Corporate Europe Observatory

Den nåværende kampen i Frankrike angående reformer av arbeidslovene pågår ikke bare mellom regjeringen og fagforeningene – en europeisk kamp utkjempes. Angrepene på sosiale rettigheter stammer ikke i liten grad fra spindelvevet av EU-regler kalt «økonomisk styring», oppfunnet for å pålegge innstrammingspolitikk på medlemsland.

Streiker og aksjoner over hele Frankrike mot reformer av landets lovmessige beskyttelse av arbeidskraft, kjent som ‘El Khomri loven’, viser den enorme upopulariteten av tiltakene foreslått av den franske regjeringen.

En av de viktigste blant dem, er å gi fortrinnsrett for lokale avtaler om lønns- og arbeidsvilkår når vilkårene i disse avtalene er mindre gunstig enn normen i nasjonal lovgivning. Dette er et åpent forsøk på å undergrave kollektive forhandlinger og kraftig redusere fagforeningenes påvirkningsevne.

Til syvende og sist, har den franske regjeringen det formelle ansvaret for svekkelsen i beskyttelsen av arbeidskraft. Men det kan ikke benektes at EU spiller en viktig og kanskje avgjørende rolle i angrepene på faglige rettigheter. Det vi ser, er at EU kaster sin regelbok i de franske arbeidernes ansikter. Praktisk talt alle de nye reglene om såkalt «økonomisk styring» vedtatt etter eurokrisen i 2008 er anvendt, og får Frankrike til å se ut som en prøvekanin for EU.

EU-kommisjonen, med støtte fra Europarådet, har brukt reglene om medlemslandenes underskudd til å utøve press og true med sanksjoner hvis den franske regjeringen ikke gir opp og på alvor reformerer sine arbeidslover. Enkelt sagt, har det blitt direkte krevd av Frankrike at landet sikrer økt lønnsomhet for bedriftene ved å tvinge ned lønningene.

Hvordan virker alt dette?

Sanksjoner mer sannsynlig i dag

Først og fremst, er reformene i Frankrike forbundet med landets underskudd. Som de fleste andre EU-land,er statens finanser ganske dårlige i kjølvannet av finanskrisen i 2008. I 2009 ble en sak åpnet mot Frankrike for brudd på EU-reglene, som fastsetter at underskuddet ikke må være høyere enn 3 prosent av BNP. Hvis dette blir ført til sin ytterste konsekvens, kan denne ‘prosedyren for håndtering av underskudd’ resultere i en bot på milliarder av euro, og – ikke minst når det gjelder Frankrike – et alvorlig tap av ansikt ovenfor sine EU-partnere.

Denne ‘prosedyren for håndtering av underskudd’ ble gitt større kraft med den såkalte «sekspakken» av EU-regler i 2011 – en viktig del av den nøysomhet-fokuserte økonomiske styringspakken – som innførte en omvendt flertall i Rådet: hvis Kommisjonen bestemmer seg for å bøtelegge en medlemsstat, som den har truet med å gjøre med Frankrike, må det være et kvalifisert flertall (med mer enn 50 prosent av stemmene) mot tiltaket fra andre medlemsland for å blokkere det.

Disse er gode grunner for at den franske regjeringen burde være litt redd – og et våpen som den bruker i sitt forsøk på å overbevise parlamentarikerne. Sannsynligheten for sanksjoner for ikke å møte målene om budsjettunderskudd, er mye større enn tidligere, da både Tyskland og Frankrike unngikk ydmykelse. Hvordan man skal møte kommisjonens strenge krav, og hvordan man skal oppføre seg til for å tilfredsstillelse Kommisjonen, er det som tydelig kobler ‘El Khomri loven’ i Frankrike til nøysomhet-regimet som blir skapt fra Brussel.

Å gjøre kravene til ‘strukturelle reformer’ mulig

Å være «i prosedyren», betyr at du er under nøye overvåking av Kommisjonen. Med jevne mellomrom, har det franske underskuddet blitt tatt opp i møter mellom medlemslandenes ministre, som har vurdert om Frankrike (i dette tilfellet) har utført tilstrekkelige tiltak for å fikse mulige problemer. Presise anbefalinger har blitt framsatt, men inntil 2013, ble arbeidsrett knapt nevnt. Anbefalingene holdt seg til utviklingen av underskuddet, om det gikk ned i ønsket tempo.

Men i 2013 var det kommet en ny tone i kommisjonens anbefalinger. Frankrike ble bedt om å møte sine mål om underskudd «med omfattende strukturelle reformer» i tråd med anbefalinger fra Rådet «i sammenheng med det europeiske Semesteret». Strukturelle reformer er ingen liten sak. De er definert som endringer som påvirker «de fundamentale strukturene for vekst med liberalisering av arbeidsmarkedet, produkt- og tjenestemarkeder». Slike målsetninger begynte å bli skjøvet på Frankrike fra Det europeiske semesteret.

Men hva er dette ‘Europeiske semesteret’?

Det er en prosedyre som involverer Kommisjonen og Rådet, som ender med en rekke anbefalinger av reformer til hvert eneste medlemsland, basert på et forslag fra Kommisjonen.

I begynnelsen i 2011, var anbefalingene ikke-bindende, men i 2013, trådte et nytt sett med regler i kraft i henhold til den såkalte ‘To-Pakken‘, en annen del av den økonomiske styringspakken som var ment å håndheve nøysomhetspolitikken. En av forskriftene i ‘to-pakken’ handlet om tiltak for å sikre at underskudd ble redusert, og blant annet gjorde den en kobling mellom prosedyren for underskudd og det europeiske semesteret.

Hvis et medlemsland er satt under ‘underskuddsprosedyren’ – som Frankrike – må det utarbeide et «program for økonomisk partnerskap», som inkluderer anbefalingene fra Rådet -typisk den slags strukturelle reformer som vil ha en tydelig effekt. Hvis programmet ikke følges, vil det ha betydning for kommisjonens vedtak om å innlede sluttfasen av underskudds-prosedyren: sanksjoner i form av en bot verdt milliarder.

Så, da ‘to-pakken’ trådte i kraft i begynnelsen av 2013, ble tonen i meldingene til Frankrike om dets underskudd endret. Frankrike ble nå bedt om å gjennomføre «omfattende strukturelle reformer» i sin arbeidsrett og pensjonssystem. Dette hadde betydning for hvordan Frankrike ville bli behandlet under underskudds-prosedyren, og om det ville bli utsatt for sanksjoner, og av den grunn, begynte anbefalingene å se mer ut som krav.

Med andre ord: mens tidligere anbefalingene vedtatt i henhold til det europeiske semester var nettopp det- anbefalinger – , så med ‘to-pakken’ fra 2013, kan avvik føre til at kommisjonen tar neste skritt mot sanksjoner.

«Kutt lønningene kraftig nå!»

I de tidlige stadiene av eurokrisen ble en annen prosedyre innført, som skulle virke parallelt med underskudds-prosedyren: «prosedyren for makroøkonomisk ubalanse». Denne prosedyren gjør det mulig for Kommisjonen å overvåke utviklingen av medlemslandenes økonomier basert på et forhåndsdefinert sett av målestokker. Ett av dem – kanskje det viktigste – måler hvor høye lønnskostnadene utvikler seg (lønnskostnader per produsert enhet). Hvis lønningene ikke holdes i sjakk, lider konkurranseevnen, og tiltak må tas. Slik er logikken.

‘Prosedyren for makroøkonomisk ubalanse’ er også et mektig våpen, fordi det kan føre til en bot hvis medlemslandet av eurosonen går over målet gjentatte ganger og over lang tid. Og Frankrike har vært i Kommisjonens trådkors en god stund. Kommisjonens ansatte har undersøkt fransk arbeidsrett og utpekt hvilke faktorer som bidrar «til å begrense bedriftens muligheter til å forhandle nedjusteringer av lønn», og den franske regjeringen har blitt advart – det har også mange andre medlemsland – om utviklingen i lønninger.

I 2014, sa kommisjonen «vekst i arbeidskraftkostnader per enhet er relativt kontrollert, men viser ingen forbedring i den kostnadsmessige konkurranseevnen. Lønnsomheten i private selskaper er fortsatt lav, noe som begrenser utsiktene til [gjeldsreduksjon] og investeringskapasitet.»

Kravene om tiltak for å bedre lønnsomheten i private selskaper har blitt sendt til Frankrike fra Brussel ved en rekke anledninger de siste par årene, og har økt i styrke. Så langt var klimakset i februar 2015, da Kommisjonen trappet opp prosedyren og blinket ut Bulgaria og Frankrike som de mest presserende sakene. Avgjørelsen satte Frankrike bare et lite skritt bort fra den siste fasen av ubalanse-prosedyren, den fryktede «prosedyren for overdreven ubalanse», som innebærer – akkurat som underskudds-prosedyren – en massiv bot. Dersom alle bøter er satt sammen – fra underskudds-prosedyren og ubalanse-prosedyren – kunne de utgjøre 0,5 prosent av BNP, eller i tilfellet Frankrike, cirka 11 milliarder euro.

Den endelige nedtellingen

Et slik utsikt må være skremmende for den franske regjeringen, og i 2015, måtte den komme opp med noe av substans for å berolige EU-kommisjonen og partnerne i Rådet. I mars fikk Frankrike to år for å få orden i regnskapene, og hvis det var noen tvil over veien å gå for å nå dit, var meldingen til Frankrike i juli, klar.

Land-spesifikke anbefaling nummer 6 til Frankrike under Det europeiske semesteret, inkluderer en oppfordring til å «reformere arbeidsretten for å gi flere insentiver for arbeidsgivere til å ansette på åpne kontrakter. Tilrettelegge til godta fravikelser på selskaps- og avdelingsnivå fra generelle lovbestemmelser, særlig når det gjelder arbeidstidsordninger.»

Med andre ord, alle de reformene som nå er i sentrum av striden om ‘El Khomri loven’.

Innstillingen ble kuttet og limt inn fra et forslag fra Kommisjonen, et forslag som fant gjenhør blant lobbygrupper fra næringslivet. I det årlige Reform-barometeret laget av BusinessEurope, en prosedyre skapt for å påvirke Det europeiske semesteret, var den franske foreningen av arbeidsgivere, MEDEF, begeistret for flyttingen, og kalte den «svært viktig» i bidraget til reformbarometeret 2016.

Sluttspillet

Hvem som nøyaktig har gjort hva siden sommeren 2015, er gjenstand for intens debatt. Det franske medieselskapet Mediapart antyder at den tyske regjeringen kan ha spilt en stor rolle i utformingen av de franske reformene, mens andre mener detaljene var helt hjemmelaget. I alle fall kan det ikke benektes at reformene ble kraftig presset fram av EU, nærmere bestemt av Kommisjonen og Rådet.

Og presset var basert på nettet av regler om medlemslandenes økonomiske politikk, noen ganger kalt «økonomisk styring», som er blitt spunnet tråd etter tråd siden 2010. Styrkingen av underskudds-prosedyren, det europeiske semesteret, ‘to-pakken’, og ‘prosedyren for makroøkonomisk ubalanse’ har alle blitt brukt til formålet de ble oppfunnet for: å utøve maksimalt press på medlemslandene til å vedta innstrammingspolitikk.

Det finnes andre lignende eksempler i Europa for øyeblikket. Også i Italia og Belgia, ser du effekten av de nye verktøyene gitt til EU siden 2010. Men Frankrike er spesiell på grunn av sin størrelse og sin makt i EU.

Den pågående kampen i Frankrike kan bli sett på som en viktig test for europeisk økonomisk styring. Hvis et stort, mektig EU-land kan bli presset til å angripe det grunnleggende innholdet i sine lover om arbeidernes rettigheter, da er risikoen for nye og sterkere tiltak mye mer sannsynlig i fremtiden.

Selv om franske arbeidere ikke er klar over det, kjemper de en europeisk kamp.


Fra:

EU threatens France on labour laws with sanctions and demands wages slashed

Advertisements

3 comments

  1. De er likevel frekke nok til å stå å se på at England går ned til AA rating. Frankrike burde vært der forlengst

    Lik

Kommentarer er stengt.