NATO bruker penger som om det ikke er noen morgendag

Det usannsynlig at Stoltenberg vil prøve å oppmuntre til økonomisk forsiktighet eller støtte noen forsøk på å redusere spenningen med Russland. NATO har vunnet kampen for å utvide sin tilstedeværelse og sitt budsjett fra de samme landene som sliter økonomisk, inkludert pengelense Hellas og Spania. Stoltenberg fortalte NATO-landene at «tiden er inne for å investere mer i forsvar».
New_NATO_Headquarters

av Brian Cloughley

Den nordatlantiske traktats-organisasjon har mange hemmeligheter, og en av de mest nøye bevoktete er den endelige kostnaden for det luksuriøse nye bygningskomplekset som skal bli organisasjonens hovedkvarter i Brussel.

Som det ble rapportert i fjor av den britiske avisen the Daily Telegraph hadde prisen klatret til en milliard euro «mot en bakgrunn av at NATO forplikter seg til å redusere sin kommandostruktur, etater og nasjonale hovedkvarter med 30 prosent som svar på de brutale forsvarskuttene i de fleste av dens 28 medlemsland».

Ifølge NATO var sluttregningen beregnet til 750 millioner euro for en ferdigstillelse i 2015, men som det til slutt måtte innrømmes av NATO: «Prosjektet har nå en klar bane for en ferdigstillelse i 2016» – med en 30 prosent økning i prisen.

Men den offisielle prisen var ikke hva den virket, fordi som det ble avslørt av det tyske magasinet Der Spiegel, så «hadde medlemslandene allerede vært skeptiske da konsortiet vant kontrakten med et anbud på 460 millioner euro i 2010 … NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen er klar over problemet, men har ikke ansett det som passende å informere offentligheten om det … På et møte i NATOs «komite av stedfortredere» den 19. desember [2013] ba Rasmussens stab om at saken burde behandles konfidensielt».

Dette loslitte bedrageriet kunne ikke forhindre der Spiegel fra å oppgi at kostnadene hadde økt til 1,3 milliarder euro, «nesten tre ganger kontrakten på 460 millioner euro tildelt i 2010 for å erstatte NATOs hovedkvarter, som stammet fra den kalde krigen, med en svevende struktur av glass og stål for å romme omtrent 4000 ansatte». Dette enormt dyre palasset har åtte fløyer som møtes «i den glassdekte sentrale aulaen … for å symbolisere at de allierte kommer sammen, mens glassveggene er ment å representere NATOs åpenhet».

Arkitekten av dette glass-palasset snakket svevende om at «de vinge-lignende profilene av bygningene forsterker ideene om enighet, flyt og ambisjoner om fred …» Men fred synes ikke å være hva NATO er innstilt på å oppnå noe mer enn det ser ut til å ønske åpenhet med glassvegger eller noe annet, fordi en lekket kabel fra Tysklands ambassadør forklarte i et møte av NATO-representanter «på den katastrofale effekten bildet av alliansen ville få hvis byggingen skulle stoppe og hvis NATO skulle synes å være ute av stand til punktlig fullføre et byggeprosjekt».

Hvor gjennomsiktig. Og hvor profetisk.

Selv om NATOs inkompetanse i å bygge et nytt hovedkvarter er tilslørt i hemmelighold, er dens ambisjon om å utvide territoriet og vise militære muskler åpen for alle å se, og har vært det i tjue år.

Etter Warszawapakten ble oppløst mars 1991 klarte NATO, selv om den ble fratatt eksistensgrunnlaget, å fortsette å holde det gående, og i 1999 la den Polen, Tsjekkia og Ungarn til sine 16 medlemmer. Som BBC bemerket ble disse landene «de første tidligere Østblokkstatene til å bli med i NATO, og tok alliansens grenser rundt 750 kilometer nærmere Russland».

Med god grunn lurte Moskva på hva i all verden amerikanerne og militæralliansen var i ferd med å planlegge.

The New York Times skrev i 1999 at utvidelsen «åpnet en ny vei for den militære alliansen» og uttrykte glede over at seremonien fant sted i byen Independence, Missouri der «en følelsesladet utenriksminister Madeleine K. Albright så på da de tre utenriksministrene signerte dokumentene for så å signere dem selv. Deretter holdt hun dem i værs som seierstrofeer. Albright ble født Marie Korbelová i Praha og gjorde ingen hemmelighet av hennes glede i dag da hennes hjemland og de to andre nasjonene sluttet seg til alliansen.»

U.S. Secretary of State Madeleine Albright stands with the foreign ministers from Czechoslovakia, Jan Kavan (L), Hungary's Janos Martonyi and Poland's Bronislaw Geremek (R) following the three countries' accession into the NATO alliance at the Truman Library in Independence, Mo., March 12. The three countries became the first former members of the Soviet bloc to join NATO, expanding the Western military alliance from 16 to 19 members. JAT/RC/KM - RTRMSWF
Seremonien i Missouri

Det var den følelsesladede Madeleine Albright som dukket opp på det amerikanske TV-programmet «Sixty Minutes» 12. mai 1996 og ble bedt om å kommentere Washingtons økonomiske sanksjoner som ødela Irak. Intervjueren Lesley Stahl sa at som et resultat av straffen «har vi hørt at en halv million barn er døde. Jeg mener, det er flere barn enn som døde i Hiroshima. [90.000 mennesker ble drept i Hiroshima.] Og, du vet, er prisen verdt det?»

Albright svarte at «jeg tror dette er et veldig vanskelig valg, men prisen – vi synes prisen er verdt det». (YouTube-filmen er kvalmende.) Deretter fikk hun den amerikanske presidentens frihetsmedalje av  Obama i 2012. Du kan ikke dikte opp noe slikt.

Til tross for at alliansen ikke sto ovenfor noen trussel fra noe som helst land i hele verden, fortsatte NATO å ese ut rundt Russlands grenser, og inviterte Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia for å bli med i 2002, noe de gjorde to år senere.

NATO utførte en utvidet og mer aggressiv handling i august 2003 da den tok kontroll over International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, dens første større operasjon utenfor Europa. Forutsigbart nok gikk krigen i Afghanistan fra dårlig til verre etter at USA og NATO-landene ble enige om i 2005 «om å utvide alliansens rolle» blant annet ved «utplassering av flere tusen flere soldater i sør». Resultatet var en katastrofe.

I desember i fjor avsluttet NATO (men ikke USA) offensive operasjoner i Afghanistan, etter å ha ofret livet til over 3500 soldater hvorav omtrent 2300 var amerikanske. Man kan tenke seg at dette ydmykende nederlaget kan ha ført til en pause for ettertanke om NATOs rolle, formål og effektivitet.

Men alliansens nye generalsekretær Jens Stoltenberg har vist seg like ivrig ekspansiv som sin forgjenger, noe som er grunnen til at han ble valgt til jobben. NATOs skrekkelige bombing av Libya i 2011 reduserte landet til dets nåværende katastrofale kaos, men synes å ha styrket hans fascinerende tro på at «fra Afghanistan til Marokko, og mange steder i mellom, hjelper NATO andre land til å forsvare seg». Han glemte kanskje at Libya er ett av de «stedene i mellom».

Den 23. oktober uttrykte Stoltenberg glede over Obamas endring av planene om å fortsatt ha tropper i Afghanistan. Han uttrykte sin «takknemlighet for president Barack Obamas kunngjøring om at USA vil opprettholde sitt nåværende troppenivå i Afghanistan gjennom 2016, og vil beholde en betydelig tilstedeværelse utover 2016. Denne viktige beslutningen baner vei for en vedvarende tilstedeværelse for NATO-allierte og partnere i Afghanistan».

31Wp0CMnGrL._SL500_SS500_
Offisielt skal det nye hovedkvarteret symbolisere foldete hender som symbol på samhold. Onde tunger vil ha det til at det ligner på SS-runer.

Hvis Stoltenberg hadde sagt at han ønsket velkommen Obamas beslutning fordi den ville føre til et bedre liv for innbyggerne i Afghanistan (noe som det dessverre ikke vil), kunne hans holdning ha bli forstått og applaudert. Men Stoltenberg ønsket beslutningen velkommen bare fordi det ville gjøre det mulig for NATO å fortsette sin dyre utvidelse. Det er slik byråkrater med militære forbindelser tenker om verden. De har aldri risikert livene sine for noen verdig sak – ikke noe mer enn den onde barnemorderen Albright gjorde – men de er veldig glade for å delta i spennende militære eventyr hvor livene til tusenvis av soldater kan bli satt i fare.

Noen dager før sin erklæring av hans tilfredshet over NATOs «vedvarende tilstedeværelse» i Afghanistan skrøt Stoltenberg av at «vi har doblet størrelsen på NATOs reaksjonsstyrke, noe som gjør den mere beredt og mere slagkraftig, og vi har etablert en felles innsatsstyrke med høy beredskap, i stand til å bli utplassert i løpet av noen få dager. Vi har økt vår tilstedeværelse i øst, med flere fly i luften, flere skip i sjøen og flere støvler på bakken. Vi har etablert seks nye hovedkvarter hos våre østlige allierte, med to mer på vei». Han fortalte NATO-landene at «tiden er inne for å investere mer i forsvar».

NATOs trussel mot Russland er både direkte og aggressivt konfronterende. Og den kommer til å koste medlemslandene en god del penger. Men Stoltenberg, som var tidligere statsminister i Norge, er ikke redd for utgifter. Som NATO kunngjorde: «Mens Stoltenberg var statsminister økte Norges forsvarsutgifter hele tiden, med det resultat at Norge i dag er en av de allierte med høyest forsvarsutgifter per innbygger».

Nå har han forpliktet Europas NATO-land, de samme landene som sliter økonomisk, inkludert nesten konkurse Hellas og Spania, til å «fortsette å finansiere den afghanske nasjonale hæren og sikkerhetsstyrkene», noe som koster rundt 12 milliarder dollar i året.

Den enorme kostnadene ved NATOs nye og pågående militære manøvrer i land som omsirkler Russland har ikke blitt avslørt, antagelig fordi det er like hemmelig som den økende prisen på det nye NATO-hovedkvarteret.

Dessverre er det usannsynlig at Stoltenberg vil prøve å oppmuntre til økonomisk forsiktighet eller støtte noen forsøk på å redusere spenningen med Russland. Obama og Stoltenbergs NATO har vunnet kampen for å utvide sin tilstedeværelse og sitt budsjett. Sverdsvingingen vil fortsette – og utgiftene til det glitrende glasspalasset vil gå rett til værs.


Brian Cloughley tjente i den britiske og australske hæren i Borneo og Vietnam. Han tilbrakte totalt åtte år som nestleder for FNs militære styrke i Kashmir og som australsk forsvarsattaché i Pakistan. Han skriver militærhistorie og kommenterer om internasjonale spørsmål.


http://www.strategic-culture.org/news/2015/10/27/nato-expensive-expansion.html

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.