Løgn mot sannhet


 

Mark Taliano er en canadisk journalist og aktivist.

up-is-down2

 

Av Mark Taliano

Veldokumenterte fakta knyttet til krigene etter 9/11 har knapt gjort innhogg i den kollektive bevisstheten til vestlige mediekonsumenter.

Krigen mot Syria er intet unntak. Til tross for at det finnes fem år med gode bevis som motsier de vestlige fremstillingene, tror folk fortsatt de «offisielle» løgnene.

Uvitenhetens enighet er opprettholdt av hva Michel Chossudovsky beskriver som en «amerikansk inkvisisjon». Under beskyttelse av denne psykologiske operasjonen, har den konstruerte fienden islam og den globale krigen mot terror (GWOT), blitt en merkevare for å skjule imperiale angrepskriger som «humanitære».

Dermed blir store offentlige midler avledet fra verdifulle, hjemlige prosjekter som helsetjenester, skoler og veier, for å støtte et kriminelt forsøk på å dominere nok et århundre, som globaliserer død, fattigdom og ødeleggelse mens det amerikanske imperiet prøver å pålegge en dominerende modell for kontroll over verden.

USA sies å være «enestående», og derfor den rettmessige herskeren. Manifest Destiny i større målestokk.

Uenighet er undertrykt innenfor rammen av de store mediemonopolene. Dominerende fortellinger støttes av korrupte «ikke-statlige organisasjoner» – helt blottet for objektivitet – og «fronter» for etterretningsorganisasjoner. Ekte gravende journalistikk som tilbyr historisk sammenhenger og legitime bevis blir henvist til randen, langt utenfor domenet til den brede «konsensusen av misforståelse».

Det «progressive venstre» har blitt sjanghaiet. Såkalte «progressive» støtter (formodentlig uforvarende) Canadas nære forbindelser med wahabbisiske Saudi-Arabia, apartheid-Israel, og selv de utenlandske leiesoldatene som for tiden invaderer Syria (dvs. ISIS og al-Nursra/al-Qaida).

Selve grunnlaget til påskuddene for krig er tabuemner, til tross for langvarige bevis for skjevhetene i de offisielle fremstillingene, som forklarer forbrytelser som 9/11 – og de påfølgende «Gladio B» operasjonene. Sannheten blir sett på som «vranglære», og faktabaserte fortellinger blir latterliggjort som «konspirasjonsteorier».

Dermed forblir grunnlaget sterkt for løgnene som fungerer som en uangripelige begrunnelser for global krig og terror.

Men innsatsen er høy, fordi vestlig hegemoni presser oss nærmere og nærmere en reell mulighet for omfattende atomkrig. Bruken av atomvåpen blir allerede «normalisert» gjennom planlegging av bruk av «mini-atomvåpen», og utviskingen av skillelinjen mellom konvensjonell og kjernefysisk krig.

Michel Chossudovsky forklarer i «Planlegger Bush-administrasjonen et kjernefysisk folkemord? Vil USA bruke ‘mini-atombomber’ mot Iran som hevn for Teherans ‘brudd på avtalen’?»:

«Doctrine for Joint Nuclear Operations (DNJO) skisserer prosedyrer for bruk av atomvåpen og forholdet mellom kjernefysiske og konvensjonelle krigsoperasjoner.

DJNO sier at:

‘Bruk av atomvåpen i et [krigs] teater krever at kjernefysiske og konvensjonelle planer integreres i størst mulig grad’

(DJNO, side 47. For ytterligere informasjon se Michel Chossudovsky, atomkrig mot Iran, jan 2006)

Betydningen av denne «integrasjonen» er vidtrekkende, fordi når beslutningen er tatt av øverstkommanderende, nemlig USAs president, for å starte en felles operasjon med konvensjonelle styrker og kjernefysiske styrker, er det en risiko for at taktiske atomvåpen kan brukes uten å spørre om presidentens godkjenning. I denne forbindelse er prosedyrene for bruk av atomvåpen beskrevet som «fleksibel og tillater endringer i situasjonen …», og eventuell bruk er besluttingen til sjefen for selve krigsteateret.

Tabuer må fjernes, og de gjentatte løgnene motsies.

Noen av de mer skadelige løgnene, som dreier seg om den stadig pågående krigen mot den demokratiske republikken Syria, inkluderer ubekreftede memes som passer pent inn i propagandistenes verktøykasse av falske fremstillinger, og projiseringer av Vestens forbrytelser mot ofrene (Syria og syrere).

Krigen mot Syria er ikke en «borger»-krig; og «opprøret» var ikke «demokratisk»; Assad «sultet ikke sitt eget folk»; Assad, «bombet ikke sitt eget folk»; Assad er den demokratisk valgte presidenten i Syria, og ikke en «brutal diktator».

Bevisene viser, og har vist i mange år, at krigen er en invasjon av vestlige stråmenn, som inkluderer ISIS og al-Qaida/al Nursra, og at de ikke er «moderate».

Det innledende opprøret ble skjemmet av utenlandsk-støttet vold begått mot uskyldige mennesker, soldater og politi. Fredelige grasrotprotester ble kapret av disse morderiske utenlandske elementene (slik tilfellet var i Ukraina) – alt i samsvar med «hybrid krig» som beskrevet av Andrew Korybko.

De ulovlige sanksjonene pålagt av Vesten – inkludert Canada – kombinert med terroristenes praksis med tyveri og hamstring av humanitær hjelp – er ansvarlig for sult.

Assad er en demokratisk valgt reform-president, og enormt populære blant syrerne, ikke en brutal diktator. Påstandene om at han «dreper sitt eget folk» ble ytterligere tilbakevist da de såkalte bevisene fra «Caesar-bildene» viste seg å være en svindel.

Mange syrere kritisere Assad for å ikke teppebombe okkuperte områder (som de amerikanske okkupantene gjorde i Fallujah i 2005, for eksempel). Syrerne refererer noen ganger til Assad som for hensynsfull.

Men dessverre, er disse godt dokumenterte sannhetene er ikke allment akseptert. Vi trenger å knuse «inkvisisjonen», som tjener til å beskytte den kriminelle kabalen som planlegger og utfører denne globale katastrofen. Sannhet og rettferdighet må råde over løgn og forbrytelser. Foreløpig er det motsatte tilfelle.


Fra:

http://ahtribune.com/opinion/854-liars-versus-truthers.html

Advertisements