Hvordan kamuflere retretten fra Afghanistan?

 

soviettank.jpg
Imperienes kirkegård. Rester av sovjetiske tanks i Afghanistan

Av B./Moon of Alabama

Obama-administrasjonen ser ut til å ha gitt opp Afghanistan. Det burde ha gjort det for sju år siden, men militæret overlumpet den nyinnsatte Obama-administrasjonen da de eneste alternativene som ble presentert om Afghanistan var en stor opptrapping og en enda større opptrapping i antallet soldater. Disse ekstra utplasseringen klarte ikke å endre realitetene på bakken, og Afghanistan glir tilbake til den permanente lokale krigen mellom «vestlig»-støttede krigsherrer og Taliban støttet av Pakistan. Taliban har stor nytte av en  middelaldersk men stort sett konsekvent ideologi, mens krigsherrene bare er styrt av grådighet. Dette gjør Taliban den sannsynlige vinneren da USA og andre ikke lenger er villig til å ofre sine egne menn og penger til berikelse av en liten klasse av svært grådige afghanske kriminelle.

Nesten alle interne hovedveier i Afghanistan er nå brutt eller under kontroll av Taliban:

Taliban-opprørere har kuttet hovedveien som forbinder hovedstaden med Nord-Afghanistan og nabolandene de siste tre dagene, ifølge afghanske tjenestemenn i området.

Den nordlige byen Mazar-i-Sharif ble avskåret; det ble også veiforbindelsen til åtte nordlige provinser.

Tidligere denne måneden startet opprørere tunge angrep mot kontrollposter langs ringveien mellom Greshk og Lashkar Gah i Helmand-provinsen, De erobret tre politistillinger og drepte 15 politifolk, og tok seks offiserer til fange. De kuttet igjen den strategiske strekningen som knytter Kandahar, den største sørlige byen, med Lashkar Gah, hovedstaden i Helmand-provinsen.

I månedsvis har denne strekningen av ringveien som knytter Kandahar og Kabul vært gjenstand for jevnlige bakholdsangrep og såkalte ‘flygende kontrollposter’ fra Taliban, noe som gjør reisen farlig bortsett fra med sterk eskorte for størstedelen av strekningen. Bare den korte strekningen mellom Kabul og Wardak-provinsen er regelmessig farbar.

Motorveien er også blitt stengt av bakholdsangrep fra opprørerne i de nordlige provinsene Jowzjan og Faryab, i vestlige Farah og langs strekninger i provinsene Kunduz og Oruzgan, ifølge lokale tjenestemenn og politiet i disse områdene.

Nylig ble selv hovedveien fra Kabul til grenseovergangen Torkhum med Pakistan tidvis stengt av bakholdsangrep fra Taliban.

birish afgh.jpg
Lett å marsjere inn, vanskeligere å vinne. Den første britiske ekspedisjonsstyrken på vei til Afghanistan i 1839, på marsj gjennom Bolan-passet.

Den afghanske regjeringen og tjenestemenn i Kabul bygger flere murer rundt deres hus av frykt for bombeangrep. Slike murer vil ikke hindre bombekastere og raketter fra å lande på takene. Det er ganske forutsigbart hvordan dette vil ende. De med litt penger vil flykte fra landet, de uten vil gjøre avtaler med den åpenbare vinneren, Taliban. Den offisielle regjeringen vil gå i oppløsning. Koalisjonsregjeringen, pålagt av USA etter en «demokratiske prosess» endte opp i en fastlåst situasjon, full av bestikkelser, og oppnådde ingenting.

Hæren og politiet eksisterer på papiret, men i virkeligheten er bare noen gjenger som utelukkende er til nytte for sine ledere:

Med anslagsvis 25.000 soldater offisielt basert i Helmand, burde regjeringen ha nok muskler til å konfrontere Taliban.

Problemet er at mange av disse soldatene ikke eksisterer.

En fersk undersøkelse av provinsrådet i Helmand fant at ca 40% av de vervete soldatene ikke eksisterte. Forfatterne av analysen på oppdrag av den afghanske regjeringen – og fått fatt i av Guardian – sa andelen kan være enda høyere.

Amerikanske tjenestemenn er like bekymret: I en rapport utgitt 30. april, hevdet revisoren for Afghanistan (SIGAR) at «verken USA eller dets afghanske allierte vet hvor mange afghanske soldater og politi som faktisk eksisterer, hvor mange som faktisk er tilgjengelig for tjeneste, eller i forlengelsen, virkeligheten om deres operative evner».

En sikkerhetsoffiser sitert i regjeringens rapport sa at 300 soldater hadde blitt utplassert til en base i Sangin, men da basen falt, var det mindre enn 15 tilbake.

«Vesten» betaler for den offisielle antallet afghanske soldater, men pengene ender ikke opp med å betale soldater eller politifolk, bare de som kontrollerer den offisielle listene over soldater.

De få troppene som finnes, vil snart forlate de sørlige delene av landet, der Taliban er klar til å igjen ta full kontroll:

Ifølge regjeringens rapport kontrollerer opprørerne 95% av Kajaki-distriktet, som var nøkkelpunktet for det britiske forsøket på å vinne «hearts and minds» ved å [reparere] en demning for å forsyne det sørlige Afghanistan med elektrisitet.

I Marjah, hvor 15.000 koalisjonsstyrker utført ‘operasjon Moshtarak’, en av de største offensivene i hele krigen, kontrollerer Taliban 80% av territoriet.

I Sangin, holdes bare hovedbasen til hæren og politiet. Nawzad og Musa Qala er fullstendig under Taliban-kontroll, det er også 60% av Gereshk, der de fleste britiske og amerikanske soldater hadde sin base.

Situasjonen i andre deler av landet er ikke bedre. Det var store demonstrasjoner i Kabul i forrige uke over ruten for en ny høyspentlinje som vil tillate import av mer energi. Den opprinnelige tekniske evalueringen anbefalte å bygge linjen gjennom Bamyan, en Hazara-dominert provins sentralt i landet. Men noen i den siste regjeringen besluttet å legge den gjennom det mye mer sårbare Salang-passet. Demonstrantene mener at etnisk hat mot hazaraene førte til endringen, selv om noen lokale bestikkelser virker mer sannsynlig.

Prosjektet viser også at 15 år med «vestlig» utviklingshjelp i Afghanistan ikke har gjort noenting for å virkelig bygge landet. Afghanistan har ingen midler til å betale for import av elektrisitet. I stedet for å bygge store importlinjer for kraft, burde de ha bygget mange små vannkraft-prosjekter. Mengden elektrisitet ville trolig være mindre enn den mulige importen, men det ville ha vært bærekraftig. Den nye importlinjen, hvis den skulle bli ferdig, vil enten bli sprengt av den ene siden eller den andre i en lokal konflikt, eller ikke bli brukt på grunn av manglende evne til å betale importen.

«Vesten» har sviktet i Afghanistan på en mer ødeleggende måte enn Sovjetunionen mislyktes der. Til tross for utplasseringen av mange tropper over mange år, har ingen militær løsning blitt oppnådd. Til tross for at milliarder ble brukt på utvikling, er ingen bærekraftig økonomiske resultater synlige. Til tross for tusenvis av «demokrati»-tiltak, er de grunnleggende reglene i landet, den sterkestes rett, ikke blitt endret.

Den som vinner presidentvalget i USA vil trenge en veldig kreativ skrivning av propaganda for å dekke opp de ødeleggende resultatene av krigen mot Afghanistan og retretten fra landet. Hvilken fortelling vil de finne på?


Fra:

Moon of Alabama 17/5/2016


En annen mening: USA planlegger å ha styrker i Afghanistan i flere tiår framover.

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.