Åpent brev: Sjarlataner på venstresiden løper terroristenes ærend

Til alle på venstresiden som tror at det vil hjelpe palestinernes sak hvis Damaskus faller.

 

168731-bernard-henri-levy-et-laurent-fabius-opengraph_1200-5.jpg
Fransk utenriksminister Laurent Fabius og kjendisfilosof Bernard-Henri Lévy

 

Av Bruno Guigue

Etter dødsfallet av en fremstående leder av den arabisk-libanesiske motstanden, myrdet av de sionistiske styrkene mens han var på syrisk jord, adresser jeg dette åpne brevet til alle venstreorienterte intellektuelle og aktivister som har stilt seg på side med den syriske «revolusjonen», og mener at med å drømme om at Damaskus faller, vil de forsvare palestinernes sak.

Våren 2011 fortalte dere oss at de arabiske revolusjonene representerte et enestående håp for folk som lever under undertrykkende, blodtørstige tyranner. Vår overdrevne optimisme overtalte oss til å lytte til deres argumenter for dette mirakuløst blomstrende demokratiet og deres proklamasjoner om universelle menneskerettigheter.

Dere overtalte oss nesten om at disse folkelige opprørene som avsatte de tunisiske og egyptiske diktatorene skulle feie bort alle tyranniene fra den arabiske verden, i Libya som i Syria, i Jemen som i Bahrain, og hvem vet hvor ellers.

Men feilene i denne fortellingen begynte raskt å avsløre seg selv. Den første skjærende feilen dukket opp i Libya. En FN-resolusjon som ble vedtatt av Sikkerhetsrådet for å tilsynelatende redde truede sivile, forvandlet seg til en blankofullmakt for det militære styrtingen av et statsoverhode som hadde blitt uønsket for sine vestlige partnerland.

Denne operasjonen for «regimeskifte» kan betraktes som en av de verste øyeblikkene i den nykonservative æraen, gjennomført på vegne av USA av to sterke europeiske land på jakt etter ny-imperialistisk innflytelse. Det startet en katastrofe, der Libya fortsatt betaler prisen. Sammenbruddet av denne enhetlige staten, fortsatt en relativ ung stat, overleverte landet i hendene på stammer og fraksjoner med utemmete ambisjoner, som ble fyrt opp under av oljegriske vestlige åtseldyr.

Til tross for dette, klarte de «gode sjelene» blant dere å finne «formildende omstendigheter» for denne operasjonen, og dermed rettferdiggjøre kravene for en lignende skjebne for regjeringen i Damaskus. Deretter syntes revolusjonens vinder som blåste i Syria å rettferdiggjøre deres tolkninger av hendelsene, og i ettertid gi en begrunnelse for den humanitære krigshissingen som ble sluppet løs mot makthaveren i Tripoli.

Men langt borte fra mainstream-media arenaen, observerte enkelte analytikere at det syriske folket ikke var enstemmig. Protestene mot regjeringen oppsto i enkelte byer, tradisjonelle bastioner for den islamistiske opposisjonen og disse kraftige protestene var fra de som var blitt gjort fattige av finanskrisen, og var ikke noen reell trussel mot regjeringen i Damaskus.

Dere valgte å ignorere disse rasjonelle, logiske faresignalene. Rett og slett fordi disse faktaene ikke stemmer overens med deres fremstilling av hendelsene, valgte dere bare det som passer deres tolkning. Der disse objektive observatørene så en polarisering av det syriske samfunnet, så ønsket dere bare å se en blodig tyrann myrde hans folk. Når et objektiv syn ville ha tillatt dere å skjelne ikke bare svakhetene, men også styrken til den syriske staten, brukte dere en selvrettferdige retorikk for å fordømme en regjering som ikke er den eneste utøveren av vold i Syria.

pro-assad.jpg

 

Dere så mange protester mot Bashar al-Assad, men dere klarte ikke å se de enorme marsjene til støtte for regjeringen og de foreslåtte reformene. Disse marsjene fylte gatene i Damaskus, Aleppo og Tartus, men dere så dem ikke. Dere har fremhevet de makabre fortellingen til ofrene for regjeringen, men unnlot å rapportere de til ofrene for den væpnede opposisjonen. I dine øyne, finnes det gode og dårlige ofre. Det er ofrene som dere snakker om, og de som dere ikke ønsker å høre om. Dere har bevisst valgt å se den ene siden og overse den andre.

Samtidig har den franske regjeringen, som dere åpenlyst kritiserer innenrikspolitikken til, for å opprettholde illusjonen av uavhengighet, helt støttet din fremstilling. Merkelig nok sammenfaller deres fortelling perfekt med den franske utenriksministeren Laurent Fabius, mesteren av spyttslikkeri, som kombinerer ubetinget støtte til den israelske krigen mot palestinerne med en Pavlovsk følging av det amerikanske lederskapet og fiendtlighet mot arabisk motstand. Dere virker uaffisert av deres åpne ekteskap med det franske utenriksdepartementet.

Dere forsvarte palestinerne mens dere spiste middag med deres drapsmenn bak deres rygg. Dere ledsaget til og med franske statlige tjenestemenn på et besøk til staten Israel. Dere er villige medskyldige til en fransk president som har erklært at han vil «alltid støtte de israelske lederne». Det synes ikke som det var nok for å reagere og dere ble fortsatt med alle de andre som gikk ombord i flyet med presidenten.

Du fordømte, riktig, den amerikanske militære intervensjonen i Irak i 2003. Dere tvilte på teppebombingen for demokrati og dere tvilte den pedagogiske verdien av kirurgiske angrep. Men deres indignasjon over slikt «høyteknologisk» kanonbåt-diplomati virker snodig selektiv. Nå er dere i stand til å rettferdiggjøre bomardementet mot Damaskus som dere fant uholdbart for 10 år siden mot Bagdad. Et tiår har vært nok til å gjøre dere så tøyelige at dere ser for dere at det syriske folkets frelse er et regn av krysserraketter, rettet mot et land ikke har gjort noe for å skade deg.

bush.jpgDere har fornektet deres anti-imperialistiske overbevisning for å være entusiastisk viet til Washingtons planer. Skamløst applauderte dere for B52-flyene men dere videreformidlet den mest groteske amerikanske propagandaen, når dere burde ha blitt vaksinert mot dette av den irakiske forløperen og de uforglemmelige løgnene fra Bush-epoken.

Mens dere oversvømte fransk presse med deres unøyaktigheter, rev en fremragende amerikansk gravende journalist det ynkelige angrepet med kjemiske våpen under «falskt flagg» i filler. Et angrep under falskt flagg som var beregnet på å legge skylden for et kjemisk angrep på Bashar al-Assad, til tross for ingen internasjonal organisasjon støttet disse beskyldningene. Ekspertene ved Massachussets Institute of Technology og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen gikk til og med så langt som å beskylde opposisjonen for å utføre angrepene.

Dere ignorerer fakta og skjuler dem der det er nødvendig for å spille deres miserable del i dette orkesteret av løgner. Enda verre, du fortsetter å gjøre det. Selv Obama hadde sagt han ikke tror det, men dere fortsatte med oppgulpet av deres løgner, som vakthunder som bjeffer lenge etter at inntrengeren har rømt. Med hvilken hensikt? For å rettferdiggjøre deres egen regjerings bombing av en liten suveren stat, hvis største forbrytelse var å motstå den imperialistiske verdensorden. For å komme til unnsetning for en syrisk «revolusjon», med et sant ansikt dere har skjult bak en maske, fortsetter dere myten om en moderat, demokratisk opposisjon som i realiteten bare eksisterer i møterommene i luksushoteller i Doha, Paris eller Ankara .

Dere har derfor opphøyet denne «syriske revolusjonen», men har vendt det blinde øyet til dens mafia-metoder, dens sekteriske ideologi og dens problematiske og tvilsomme midler. Dere har møysommelig tåkelagt det religiøse hatet som inspirerer denne sykelige aversjonen mot andre trosretninger, et hat holdt på plass av sementen som er den wahhabiske ideologien.

Dere visste at den sekulære Baath-regjeringen fungerte som en livsforsikring for alle minoritetene i Syria, men dere fortsatte  å diskreditere og latterliggjøre de som kom til forsvar for det forfulgte kristne samfunnet. Men det er ikke alt. På regnskapets dag er det fortsatt en endelig vanære: dere har sluttet dere til politikken til Laurent Fabius, som har erklært at Al Nusra, den syriske grenen av al-Qaida, «gjør en god jobb». Ingen medfølelse for de lemlestede sivile på gatene i Homs eller alawittene i Zahra massakrert av «opprørere». Etter din mening har disse menneskene ikke noen betydning.

Mellom 2011 og 2016, har maskene falt. Dere referer til internasjonal lov, men dere applauderer brudd mot en suveren stat. Dere later som dere fremmer demokrati for syrerne, men dere er budbringerne for den terrorismen som forlenger lidelsene deres. Dere sier dere forsvarer palestinerne, men dere er på samme side som Israel. Når en sionistisk rakett blir avfyrt i Syria, bekymrer det ikke dere, det vil aldri skade deres venner.

Takket være Israel, takket være CIA, og takket være dere, vil disse modige «opprørerne» fortsette å arbeide mot en «lysere» fremtid for Syria under takfiri-banneret. Den sionistiske raketten drepte faktisk en av lederne av den arabiske motstanden som dere kynisk har forrådt.

Bruno Guigue er en fransk forfatter av 5 bøker og politisk analytiker født i Toulouse i 1962. Han er professor i filosofi, og foreleser i internasjonale forhold for høyere undervsining. 2002).


Fra:

http://www.globalresearch.ca/syria-left-wing-charlatans-as-harbingers-of-terrorism/5526291

Advertisements