Det nordisk-amerikanske toppmøtet viser spenningene mellom NATO og Russland

 

 

a11

Av Thomas Gaist

I bemerkninger framsagt på toppmøtet mellom lederne fra USA og de nordiske landene sist fredag i Washington, fordømte USAs president Barack Obama den russiske regjeringen med krigerske ord. Han advarte at medlemmene av NATO-alliansen forblir «forent i vår bekymring over Russlands voksende aggressive militære tilstedeværelse og holdning i den baltisk-nordiske regionen.»

Den amerikanske presidenten overøste de skandinaviske regimene med ros, og uttrykte sin takknemlighet for deres «viktige bidrag i kampen mot ISIS», inkludert utplassering av spesialstyrker og logistisk støtte for den amerikansk-ledede operasjoner i Irak.

Han uttrykte spesiell takk for det faktum at «Danmark og Norge vil bli med USA i å bidra til en forbedret alliert fremskutt tilstedeværelse for å styrke vårt kollektive forsvar i Europa.»

Den amerikanske presidenten lovet å «fortsette å støtte Ukraina og opprettholde sanksjoner mot Russland.» Obamas kommentarer ble gjentatt med nesten de samme ordene av den svenske statsministeren, Stefan Löfven, som erklærte: «Vi vil ikke anerkjenne den ulovlige anneksjonen av Krim, eller godta russisk aggresjon i Ukraina.»

Amerikanske medier fremstilte Obamas skarpe bemerkninger som ‘svar’ på advarsler utstedt av Putin tidligere i dag, der den russiske lederen angrep byggingen av den nye landbaserte AEGIS-rakettbasen av USA og NATO i Redzikowo i Romania.

Amerikanske ledere har forsøkt å forsvare systemet ved å hevde at det er rettet mot Iran og andre ‘skurkestater’ [rouge nations]. Den virkelige hensikten med utplasseringen av rakettene, er en del av forberedelsene til en offensiv krig mot Russland, der atomvåpen vil bli brukt. Dette ble tydeliggjort av den amerikanske viseforsvarsministeren Robert Work, som sa at systemet er beregnet for «den sentrale og nordlige buen av NATO», dvs. Russlands vestlige og arktiske flanker.

«De er ikke defensive systemer, de er en del av det amerikanske strategiske kjernefysiske potensialet utplassert i periferien, i Øst-Europa,» sa Putin rett ut i sine egne bemerkninger fredag. I en offisiell uttalelse, fordømte det russiske utenriksdepartementet den nye basen for å «alvorlig undergrave INF-avtalen og henviste til traktaten om mellomdistansevåpen mellom Washington og Moskva.

Skarpheten i Putins svar på NATOs opptrapping er en pekepinn på de historiske nivåene av geopolitiske spenning som er i ferd med å bygge seg opp under påvirkning av Washingtons nådeløse forberedelser til krig.

Mens landet er dypt bekymret for de enorme presset som blir pålagt dem av USA og NATO, ser Russlands klasse av kapitalister ikke noe annet alternativ enn å prøve en forsoning med de langt sterkere amerikanske og europeiske imperialistene.

Etter det vanlige mønsteret, modererte Putin sin kritikk med appeller for kompromiss. Han bekreftet at Russland og NATO, når det kommer til stykket, deler felles interesser, og ba om rasjonalitet fra vestlige lederes side.

Han uttrykte frustrasjon over NATOs (som han betegnet som ‘våre partnere’) insistering på å fortsette å utvide sin infrastruktur for atomraketter, til tross for underskrivelsen av en atomavtale med Iran. «Trusselen er borte, men byggingen av rakettforsvarssystemet fortsetter,» klaget Putin.

Mens Putins tilnærmelser er bygd på antagelsen om at mer rasjonelle vestlige ledere kan velge å de-eskalere for å unngå en total krig, har hele historien til den imperialistiske epoken bevist at det ikke kan være noen varig fred med, eller mellom, de store imperialistiske maktene. I stedet, er den nåværende krisen mellom NATO og Russland, som kommer etter tiår med stadig kraftigere verdenskriser, brakt de geopolitiske spenningene til sitt høyeste nivå siden 1930-tallet.

Russland, et ressursrikt territorium og den staten med størst flateinnhold, var en gang var kjernen av Sovjetunionen. Den representerer den rikeste gevinsten i øynene til amerikanske og europeiske eliter. De ser ingen vei ut fra sin egen krise bortsett fra en vilt fremstøt for å oppstykke og underlegge Russland, samt Kina og de tidligere koloninasjonene i Afrika og Asia.

Rovplanene til USA og NATO-maktene blir åpent beskrevet i politiske strategidokumenter. Offisielle NATOs doktriner kunngjorde tidligere i år at de definerer Russland som en «gjenoppvåknende og aggressiv» makt og ba om en kvalitativ opptrapping av NATOs militære holdning mot Moskva, i deres sjargong, fra «forsikring til avskrekking»

De siste månedene har sett NATOs følge ordene med handling. De har utplassert nye styrker og våpen langs alle grenseområdene til Russland, inkludert nye etterretnings- og kommando-utposter og store mengder forhåndsplasserte tunge våpen i alle de større landene i Baltikum og Øst-Europa.

I forrige uke, informerte i det stille NATO-tjenestemenn media om at 4000 flere NATO-styrker ville bli utplassert til de baltiske statene og Polen, De vil bli forsterket i begynnelsen av 2017 med ytterligere 4.200 tropper fra NATO. Amerikanske militære tjenestemenn fortalte Wall Street Journal i forrige uke at de planlegger en «økt tilstedeværelse gjennom rotasjon [av tropper]» i Øst, inkludert «flere regelmessige øvelser og tilstedeværelse i både Romania og Bulgaria.»

Kunngjøringen kom midt i en stor militærøvelse i den tidligere sovjetrepublikken Georgia, som fremdeles pågår, inkludert mer enn 1000 amerikanske, britiske og georgiske soldater, Øvelsen, som er ment å være utfordrende, ble holdt i et geopolitisk hett område som nesten førte til krig mellom Washington og Moskva i 2008.

Øvelsene, hyllet av georgiske tjenestemenn som «den største vårt land noensinne har vært vert for,» med «det største antallet tropper på bakken, og den største konsentrasjonen av militært utstyr,» inkluderer en full kompani av amerikanske mekaniserte tropper, komplett med M1A1 stridsvogner og Bradley stormpanservogner.

Den økende styrken i NATOs press mot Russland er tydelig i de dypere båndene mellom vestmaktene og de fanatisk anti-russiske regimene i Baltikum, Øst-Europa og Svartehavsregionen , som entusiastisk omfavner omformingen av deres territorier til væpnede leirer.

I en banebrytende seremoni for nye flybase i Polen i forrige uke, skrøt president Andrzej Duda skrøt, «Selv om vi ble med i NATO for noen år siden, ser vi at nå NATO virkelig går inn Polen.»

De siste ukene har sett den ukrainske regjeringen og NATO-medlemmene Romania og Tyrkia be om en NATO-opptrapping i Svartehavet, inkludert dannelsen av en multinasjonal marinestyrke på permanent basis, som skal patruljere farvannet rundt Russlands eneste isfrie havn, Sevastopol på Krimhalvøya. NATO-tjenestemenn fortalte Wall Street Journal i forrige uke at planer for en slik flåtestyrke allerede er vel i gang.


Fra:

http://www.wsws.org/en/articles/2016/05/16/nato-m16.html

Reklamer