Odessa-massakren i geopolitisk sammenheng

1039967.jpg

 

Katehon via OffGuardian

Den 2. mai 2014 utførte ukrainske nynazister, med direkte medvirkning av ukrainske myndigheter, en massakre der de skjøt og brente i hjel mer enn 100 mennesker i Odessa. Ifølge enkelte anslag, er antall ofre for massakren opp til 300. Blant ofrene var kvinner, barn og eldre. Odessa-tragedien bestemte den videre opptrappingen av konflikten i Øst-Ukraina og begynnelsen av militære operasjoner i Donbass.

Det pro-vestlige kuppet : første blodsutgytelse

Før hendelsene den 2 mai, var Odessa et av sentrene for motstand mot statskuppet, der de EU-vennlige lederne av gateprotestene i hovedstaden Kiev kom til makten. Politikere som støttet Vesten (EU og USA) provoserte sammenstøt med sikkerhetsstyrker i Kiev. Som et resultat av slike provokasjoner, ble den første blodet utgytt. Uidentifiserte snikskyttere, mest sannsynlig underordnet lederen av Maidan-‘forsvaret’, Andrej Parubij, provoserte frem væpnede sammenstøt, der mer enn hundre mennesker ble drept. Nynazistiske grupper grupper samlet seg i løpet av hendelsene på Maidan til «Høyresektoren», en organisasjon som aktivt deltok i kuppet. Dmytro Jarosh, daværende leder av Høyresektoren, var også assistent for den tidligere sjefen for den ukrainske sikkerhetstjenesten, Valentin Nayvaytjenko, som er kjent for å ha tette bånd til CIA.

 

Sørøst reagerer

Den nye ledelsen i Ukraina besluttet å fullstendig underlegge landets utenrikspolitikk til Vesten. Medlemmer fra den tidligere regjerende ‘Regionspartiet’ ble presset ut av parlamentet, og det begynte å gi ministerstillinger til åpne nynazister. Loven som beskyttet den regional statusen for det russiske språket, og andre språk til nasjonale minoriteter, ble avskaffet.

Resultatet var at det overveiende russisk-talende flertallet i den sørøstre delen av landet, som anser seg selv for å være en del av den russiske verdenen, skjønte at regjeringens hensikter var klart fiendtlig. Store protester begynte over hele sør og øst i Ukraina, og mars 2014 holdt Krim en folkeavstemning om løsrivelse, og sluttet seg deretter til Russland, som ikke våget å overlate denne strategisk viktige halvøya til en usikker geopolitisk fremtid som en del av Ukraina.

I april 2014 fortsatte opprørere i Donetsk-regionen å danne en væpnet motstand mot Kiev. Også Odessa var en av de mest strategisk viktige byene der flertallet av befolkningen ikke anser seg selv som ukrainere og hadde ikke noe ønske om å leve under det nye, nasjonalistiske Ukraina.

 

ukraine-map-composite.jpg

Den geopolitiske betydningen av Odessa

Den nye ukrainske lederskapet innså at tapet av Odessa ville bety en geopolitisk katastrofe, som via en dominoeffekt uunngåelig ville føre til landets sammenbrudd. Et slik mulighet ble mulig gitt situasjonen i Odessa: siden våren 2014, hadde pro-russiske krefter i Odessa aktivt bedt om at innbyggerne i Odessa burde gjenta Krim-scenariet, og det samme sa Aksenov, lederen for den russiske Krim-halvøya,. I tillegg var Odessa i umiddelbar nærhet til pro-russiske Transnistria som er hjem for en russisk militærbase og hadde en egen militærmakt på 15.000. Om nødvendig, kunne Russland også ha overført noen av sine tropper til Odessa fra Krim.

På den tiden var Odessa den siste store havnen i Ukraina, med unntak av Nikolaev og Mariupol [i øst], hvis skjebne da hang i balansen. Den ukrainske Svartehavsflåten som hadde forlatt den nå russiske Sevastopol, var også basert i Odessa. Dermed vil tapet av Odessa umiddelbart har medført tapet av Nikolaev, og at Ukraina ville ha mistet adgang til havet. Disse hensynene forklarer hvorfor ukrainske nynazister fikk frie hender til å terrorisere befolkningen i Odessa, og de benyttet sjansen. Den pinefulle døden til mer enn 100 mennesker, der ingen av gjerningsmennene har blitt straffet, var først og fremst et verktøy for å skremme. Etter massakren den 2. mai i Odessa, var den pro-russiske bevegelsen nesten ødelagt.

ChSMSgfXEAE5k-a.jpg large
Nasjonalgarden holder vakt før toårsdagen for massakren

Rollen hendelsene i Odessa spilte i opptrappingen av konflikten

Men massakren i Odessa hadde også noen uforutsette konsekvenser for de som organiserte den. Med denne tragedien, hadde det ukrainske nasjonale ideen tydelig demonstrert sine monstrøse, umenneskelige egenskaper. Det faktum at en betydelig del av ukrainere med glede hilste velkommen den smertefulle døden til mer enn hundre av sine medborgere, demonstrerte nok en gang den destruktive, nihilistiske karakteren av ukrainsk nasjonalisme.

Dette bidro til bitterhet på den andre siden, og den endelige adskillelsen fra det ukrainske samfunnet. Det var tragedien i Odessa som faktisk bidro til veksten av radikalisme i Donbass, og fungerte som den viktigste faktoren som inspirerte lokalbefolkningen og de fleste av de frivillige fra andre regioner i Ukraina og SUS-landene til å gripe til våpen. Arrangørene av Odessa-massakren beholdt Odessa, men mistet deler av Donbass.

For en del av Ukrainas befolkning, ble det som skjedde i Odessa en grunn for stolthet. For den andre siden, var det en forferdelig forbrytelse som viste at de aldri ville være i stand til å sameksistere med de andre i ett land, med mindre Ukraina ble av-nazifisert.

Veksten av anti-ukrainske følelser i Russland

Hendelsene i Odessa og de påfølgende krigsforbrytelsene begått av den ukrainske siden bidro til at Ukraina ble isolert fra Russland, ikke bare på statlig nivå, men også på samfunnsnivå. For første gang i historien, blir Ukraina nå oppfattet som noe atskilt fra Russland, og kun i negativ forstand.

Tidligere kunne det ukrainske lederskapet utnytte gjenværende myter fra Sovjet-tiden, med «vennskap mellom folkeslagene» og de to landenes nærhet, men etter hendelsene i Donbass og Odessa, virket denne mekanismen ikke lenger.

Det russiske lederskapets ønske om å etabler dialog med Porosjenko som et «mindre onde», ble komplisert av det russiske samfunnets nyvunne avvisning av dialog med ukrainere. Dermed hemmet minnet om Odessa-massakren forsøkene til Russlands sjette-kolonne for å re-integrere Donbass i Ukraina.

 

odessa2
Her lages Molotov-cocktailer før brannen. Hvorfor er disse menneskene ikke straffeforfulgt?

Martyrer for liberal totalitarisme

Fra et globalt perspektiv, er massakren i Odessa en av mange episoder der Vesten (Europa og USA) har begått de mest brutale forbrytelser på grunn av geopolitiske krefter og allianser. Dette er samtidig med deres støtte til voldelige kjeltringer i Syria. Denne politikken er ikke noe nytt, ettersom den brutale naturen til disse blodige forbrytelsene ble avslørt for første gang i den anti-serbiske etnisk rensingen i Kosovo. Samlet viser disse forbrytelsene tomheten i alle de «humanitære» løftene til europeisk og amerikansk liberalisme.


Fra:

The Geopolitics of the Odessa Massacre

Advertisements