Rykter om kupp mens kongehuset Saud kollapser

 

or-37187
Obama, kong Salman og sønnen kronprins Salman

 

Av Pepe Escobar

CIA-operasjonen Panama Papers avdekket at – den skrantende – kong Salman av Saudi Arabia er blant brukerne av de beryktete skatteparadisene  «i forbindelse» med hans «eiendommer».

Kongehuset Saud brukte skallselskap fra de britiske Jomfruøyene til å ta ut minst 34 millioner dollar i boliglån for overdådige hus i London og «en luksusyacht på størrelse med en fotballbane». Og likevel har vestlige kjøpemedier valgt å overse saken. Ganske forutsigbart: Kjente fjes fra kongehuset er fremtredende blant viktige vestlige vasaller.

Det er også en stort sprik mellom hva som blir sagt og gjort. Kongehuset er opptatt av å spinne behovet for innstramminger hjemme, selv samtidig som det nå har verdens tredje største budsjett for kjøp av våpen, foran Russland.

Å hevde at «nøysomhet» er nødvendig er litt drøyt, da jeg tidligere i år avslørte at kongehuset ikke bare hadde sluppet løs en krig om oljeprisene – mot Russland, Iran og skiferoljebransjen i USA – men også var opptatt av å selge minst 1000 milliarder dollar i amerikanske verdipapirer for å balansere sitt stadig mer katastrofale budsjett.

Og nå har vi et stor PR-offensiv i vestlige mediekonserner av krigerprinsen Mohammad bin Salman, 30 år gammel, den mest fremtredende lederen av krigen mot Jemen, som er katastrofal, ulovlig og full av sivile tap. Unge Salman selger seg selv som en arabisk David Bowie – mannen som forandret verden, hovedsakelig på grunn av hans ønske om å delprivatisere Aramco og delvis fjerne Saudi-Arabia fra landets ensidige avhengighet av olje, ved å opprette et fond på 2000 milliarder dollar.

For USA, Storbritannia og Frankrike, er Saudi-Arabia den velkjente «viktige allierte». Det har ikke bare de nest største oljereservene i verden, og den beryktede mafialignende avtalen fra 1945 om «beskyttelse» inngått mellom Roosevelt og Ibn Saud. Det er kongehuset Saud som er ankeret for petrodollaren; og kongehuset har konsekvent kjøpt over 100 milliarder i våpen fra Vesten de siste årene.

Likevel fortsetter Saudi-Arabia – en blanding av teokrati og absolutt monarki, samt med en mengde intolerante, fundamentalistiske imamer – å forsterkende sin rolle som ideologisk vugge for alle slage salafi-jihadisme, selvfølgelig inkludert sin nyeste gjenfødelse: det falske kalifatet ISIS. Kongehuset, direkte og indirekte, har drysset minst 100 milliarder dollar over alle islamske land – og resten av verden – for å spre sin fundamentalistiske wahhabi-«visjon».

Et glimt bak fløyelsgardinene

 

Det har stadig versert rykter en stund nå , fra London til New York, og over hele Midtøsten, om et mulig kupp i Riyadh.

Nå har en mine kilder med inngående kjennskap til ikke bare kongehuset Saud, men dets virkelige herrer i aksen Washington/Wall Street, tilbudt oss et enestående innblikk i den nåværende, banebrytende maktspillet i riket.

Ifølge kilden, «skjønner prins Mohammed bin Salman egentlig [ikke] hva som skjer. Han blir lurt. Han er omgitt av konsulenter som gjennomgår hele det saudiske økonomiske systemet, med sikte på dets omorganisering – som er absolutt nødvendig. Og noen av disse konsulentene organiserer samtidig dataene for CIA. Dette ville gjøre enhver overgang fra monarkiet – som CIA avskyr – mye enklere, til fordel for en begunstiget militær offiser».

Les også: Saudia-Arabia – vannløst og venneløst

Og dette betyr også at noen av Aramco sine vestlige ansatte – ansatt for å holde de saudiske hjulene i gang – er våre velkjente CIA-agenter; et klassisk dekke for hemmelige operasjoner.

Hele prosessen startet for en stund siden, i april 2014, da det var mumling i Riyadh om en overgang for å bli kvitt kong Abdullah. Til slutt ble et kompromiss inngått; Bandar bin Sultan – også kjent som Bandar Bush – som mislyktes totalt i krigen i Syria via hans sponsing av en hær av jihadister – fikk sparken som den virkelige skyldige i denne saudi-ledede terrorkrigen. Og prins Mohammed bin Nayef ble forfremmet til nummer to i kongedømmet – behørig på ordre fra overherren i Washington. Da han ble kronprins, ble Nayef så godt som bekreftet som den neste kongen i rekken etter kong Salman.

Hva unge Salman ønsker er å snu situasjonen. Han er klar over betydningen av et godt PR-bilde. Han ser seg selv som sin fars etterfølger. Likevel er den interne motstanden hard. Ifølge kilden, «ser det ikke bra ut blant de fattige massene i kongedømmet at han skryter av børsverdien av Aramco på 2000 milliarder dollar, når de lider av at kongehuset fjerner subsidier». Når det gjelder den saudiske oljeformuen, tror unge Salman tilsynelatende ikke at «nedgangen i oljeprisen utgjør en trussel mot oss, for oss er det et fritt marked som styres av tilbud og etterspørsel».

Vår kilde er overbevist om at «Mohammed bin Nayef er en svært dyktig og svært effektiv kjemper mot terrorisme. Han er moden, stabil, dyktig og talentfull. Problemet er at det er en økende misnøye i riket over priskrigen på olje bestilt av Washington. Konsulentene presser i mellomtiden Mohammed bin Salman til å kutte subsidier. Det er sikkert at de vil snu massene mot ham. Og dette gir da en begrunnelse for et eventuelt kupp, der befolkningen er nøytralisert».

Les også: Saudi-Arabias nederlag i Jemen vil ha konsekvenser

Hvilket bringer oss til den viktige vinkelen angående enorme våpenkjøp: «Dette har å gjøre med forsøket til Mohammed bin Salman om å skape en sterk saudisk hær, i kombinasjon med militære allianser med Pakistan og Egypt, som er betalte allierte. Penger blir kastet rundt over alt, mens subsidier blir kuttet. Dette vil bare legge mer press på monarkiet».

Den militære fronten er ikke akkurat en seier for Salman, far og sønn. Sisi i Kairo er ikke begeistret ved tanken på å ha egyptiske soldater fanget i en hengemyr i Jemen. Det samme med Sharif i Islamabad – som nektet å sende en pakistansk styrke.

Så kong Salman ble tvunget til å vende seg til Indias statsminister Narendra Modi. Tross alt er det 3 millioner indiske arbeidere i Saudi-Arabia, og India importerer 20% av sin olje fra Saudi-Arabia.

Likevel, ingen indiske tropper.

Både India og Pakistan ser tydelig at dette er en del av Riyadhs omfattende, paranoide kampanje mot Iran. India og Iran er partnere i utbyggingen av De nye Silkeveiene tvers over Eurasia. Og Iran-Pakistan er viktige partnere i Rørledningstan – via en ny gassrørledning.

Tid for å stille seg i drosjekøen?

Muligheten for et kupp i Riyadh en stund frem i tid gjenstår. Det hele koker ned til amerikansk kontroll. Saudi-Arabia under krigerprinsen kan umulig stoles på, ifølge innflytelsesrike sektorer i utenrikseliten. Tyrkia blir nå regnet som ute av kontroll; At sultan Erdogan fikk en kald skulder i Washington av Obama kan også vise seg å være opptakten til hans eventuelle fjerning, utført av det tyrkiske militæret, som egentlig er under amerikansk kontroll. Iran kan ikke stoles på – fordi for Teheran er prioriteten eurasisk integrering og et tettere strategisk samarbeid med både Russland og Kina.

Uten tvil kunne kongehuset snu ting rundt ved å øke oljeprisen til 100 dollar fatet, via en 10% nedskjæring i produksjonen avtalt med Russland på det kommende møtet i Doha; og justere sin politikk med Russland som en balansekraft.

Glem det; det kommer bare ikke til å skje.

Hva er fascinerende i dette pågående intrigen er at, ifølge vår kilde, «kong Abdullah var noen som kunne hevdes å være nyttig for USA, for å opprettholde stabiliteten i oljeforsyningen». Men innflytelsesrike medlemmer av utenrikseliten anser ikke Salman eller hans sønn på den måten; spesielt hans sønn blir sett på som «uberegnelig og ustabil».

Igjen: kontroll, kontroll, kontroll. Vår kilde forklarer hvordan «Vesten har utdannet Saudi-Arabias militære offiserer – som ofte er vestlige etterretningsagenter. Det er derfor kronprins Sultan aldri stolte på dem og med vilje holdt militæret svakt da han var forsvarsminister. Han fryktet dem som den foretrukne kilden i en maktovertakelse i landet. Og hadde sikkert rett. I CIA sine øyne, trenger saudiaraberne tilsyn utenfra. Og dette er en av grunnene til CIA sitt ønske om regimeskifte, mens stedet kommer mer og mer ut av kontroll».

Men her er en annen viktig uoverensstemmelse. CIA mener kongehuset er en de viktigste sponsorene av global terrorisme. Men det er ikke sant. De fleste av disse terroroperasjoner er det 21. århundres gjentagelse av operasjon Gladio. Og det innebærer at NATO / Pentagon har en hånd i spillet. Denne uoverensstemmelsen forklarer delvis hvorfor Pentagon og CIA misliker hverandre sterkt.

Les også : Professor Daniele Ganser om operasjon Gladio

Det er fortsatt uklart hvilke amerikanske etterretnings-fraksjon som til slutt vil seire i Riyadh – og det kan videre være avhengig av hvem som vil være neste beboer i 1600 Pennsylvania Avenue neste år.

For øyeblikket, kan ganske mange innflytelsesrike spillere med fryd forestille seg en forbløffende formue, inkludert eiendeler nesten tatt fra tusen og en natt fra den utvidede kongefamilien, alt frosset i utlandet, fra USA til Panama.

Med den uunngåelige konsekvensen av tusenvis av prinser står i kø for jobber som drosjesjåfører i London og New York.


Fra:

http://www.strategic-culture.org/news/2016/04/14/the-implosion-of-the-house-of-saud.html

Reklamer