Kerry i Hiroshima

japan_destruction_rtr_hp.jpg

 

Av Andre Damon

På mandag besøkte USAs utenriksminister John Kerry den japanske byen Hiroshima, målet for den første atombomben som noen gang brukt i krigstid. Den 6. august 1945 slapp USA en atombombe på byen og drepte direkte mellom 70 000 og 146 000 sivile. Tre dager senere, den 9. august, slapp USA nok en atombombe på byen Nagasaki, og drepte ytterligere 39 000 til 80 000 sivile.

Obama-administrasjonen har gjort det klart at Kerry, den mest høystående amerikanske tjenestemannen som noensinne har besøkt byen, ikke kom for å be om unnskyldning for disse forferdelige forbrytelsene. «Det er ingen forsøk … å på søke en unnskyldning fra USA, og det er heller ingen interesse for gjenåpning av skyldspørsmålet for sekvensen av hendelser som kulminerte i bruken av atombomben,» sa utenriksdepartementet mandag.

Han erklærte at «det fredelige og stabile internasjonale systemet som vi har bygget i tiårene etter andre verdenskrig er ikke en selvfølge». Kerry sa at bombingen av Hiroshima «minner alle om den ekstraordinære kompleksiteten i valgene i krig og av hva krig gjør med folk , med samfunn, med land, med verden.» .Han forøkte ikke å forene denne hyklerske uttalelsen med det faktum at han er en representant for staten ansvarlig for forbrytelsen.

Kerrys besøk fant sted på bakgrunn av en stor opptrapping av Washingtons krigerske handlinger mot Kina. Ikke siden Cubakrisen i 1962 har faren for krig og bruk av atomvåpen vært så overhengende.

Hovedformålet med besøket fra Kerry var å styrke de amerikanske alliansene i Øst- og Sørøst-Asia for militært omringing av Kina. Seremonien på stedet for bombingen i 1945 fulgte et toppmøte av utenriksministrene fra G7-landene i Hiroshima, som har utstedt en skarp uttalelse, som advarer Kina (men ikke ved navn) mot ensidige handlinger som er «skremmende, tvunget frem med makt eller provoserende, og som kan endre status quo og øke spenningene.»

Forrige uke, rapporterte New York Times at USA forbereder en tredje operasjon for «rett til fri bevegelse» i Sørkinahavet, der USA vil sende et krigsskip innenfor 12 nautiske mil av territorium hevdet av Kina. Admiral Harry Harris, kommandant for den amerikanske Stillehavsflåten, har presset bak kulissene for at det neste slike tiltaket skal inkludere «militære» operasjoner, potensielt inkludert avfyring av våpen.

Mens Kerry talte, var USAs forsvarsminister Ashton Carter midt i et besøk i India, som USA ønsker å integrere i sin allianse mot Kina. Derfra vil Carter dra videre til Filippinene, som mottar hundrevis av millioner av dollar i bytte for samarbeidet med den amerikanske presset for krig. Carter vil besøke et sted mindre enn 200 kilometer fra de omstridte Spratlyøyene, øygruppen som er hevdet av Kina.

Japan, sammen med Australia, danner krumtappen i Washingtons anti-kinesiske allianse. For å oppnå dette, har USA oppmuntret til aggressive remilitarisering av Japan, som fremmer nettopp de tendensene som førte til at millioner av mennesker døde og de avskyelige krigsforbrytelsene, under Japans invasjon av Kina og andre land i Stillehavsregionen på 1930-tallet.

Tidligere denne måneden, trådte en nytolkning av Japans pasifistiske grunnlov i kraft, avtalt i 2014, slik at det japanske militæret har lov til å kjempe kriger i utlandet for å støtte sine allierte, inkludert USA. Forrige uke, sa Japans statsminister Shinzo Abe at landets grunnlov ikke forbyr det fra å ha atomvåpen.

Den dypere amerikansk-japanske alliansen mot Kina er selve hjertet av en omfattende remilitarisering av Asia-Stillehavsregionen, hvor militærutgiftene har økt med seks prosent fra i fjor. Filippinene og Indonesia, de viktige amerikanske allierte i sammenrottingen mot Kina, økte militærutgiftene med 25 prosent og 16,5 prosent.

 

checkpoint-philippines0321.jpg
Den amerikanske forsvarsministeren stikker innom den nye basen på øya Palawan, som er så nært Sørkinahavet som man kan komme.

 

Innenfor amerikanske militære og politiske herskende kretser er det åpent snakk om en «Annen Stillehavskrig», der, som en ekspert sa, «smertefulle tap av skip,fly, sjømenn og flygere måtte forventes som en selvfølge, og de vil sannsynligvis samles raskt, på begge sider «.

I sin tale, roste Kerry president Barack Obamas innsats «for å skape og arbeide for en verden uten atomvåpen.» I virkeligheten, til tross for Obamas løfte tidlig i sin presidentperiode om at USA ikke ville «utvikle nye kjernefysiske stridshoder eller arbeide for nye militære oppgaver eller nye evner,» er den amerikanske staten midt i et program til en verdi av 1000 milliarder dollar for å oppgradere sitt lager av atomvåpen.

I 2011, det siste året som tallene er tilgjengelige for, brukte USA 61.3 milliarder dollar på sitt atomvåpenprogram, mer enn alle andre land til sammen. Beløpet var nesten 10 ganger mer enn Kina og nesten 100 ganger mer enn Nord-Korea.

Til tross for at det hevdet i 2009 at det ville «redusere atomvåpnenes rolle i vår nasjonale sikkerhetsstrategi,» gjorde Det hvite hus det klart i et strategidokument fra 2010 at det amerikanske militæret fortsatt hevder retten til å bruke atomvåpen uten å bli angrepet, inkludert mot land som ikke selv har atomvåpen.

Bak kulissene lager det amerikanske militæret, politikere og tankesmier planer for et forebyggende atomangrep. En rapport publisert i forrige måned av en ledende politisk tenketank, med tittelen «En omvurdering av Armageddon» [«rethinking Armageddon»], utdyper scenarier der USA gjennomfører førsteangrep med atomvåpen både mot Nord-Korea og Russland.

I denne sammenheng må Kerrys besøk tjene som en advarsel til de arbeidende klasser i Asia og hele verden.

Bruken av atombomber mot Hiroshima og Nagasaki, under forhold der den japanske regjeringen aktivt letter etter betingelsene for overgivelse, var ikke, som de offisielle amerikanske fremstillingen hevder, med hensikten å fremskynde slutten av krigen. Snarere var brenningen av hundretusener av mennesker ment å kommunisere, særlig til Sovjetunionen, at USA ville gå over lik for å sikre sin hegemoni i verdensordenen etter krigen.

Siden Europa og Stillehavsregionen var så godt som ødelagt av krigen og der den amerikanske industrien dominerte hele verden, var bruk av atomvåpen var en kalkulert taktisk beslutning. Som den amerikanske historikeren Gabriel Jackson skrev i 1999:

«I de konkrete omstendighetene i august 1945, viste bruk av atombomben at en psykologisk svært normal og demokratisk valgt president var i stand til å bruke våpenet akkurat som den nazistiske diktatoren ville ha brukt det.»

I dag, der USA er ødelagt av interne sykdommer og står ovenfor en langvarig nedgang i sin økonomiske makt, har landet bare ett trumfkort for å sikre sin førsteplass i det globale kapitalistiske rangordningen: trusselen om å bruke sin enorme militære og kjernefysiske arsenal. Dette gjør at faren enda mer overhengende.

Arbeidere og unge mennesker over hele verden må gi akt på denne utviklingen, som truer selve eksistensen av det menneskelige samfunn. Kampen mot krig avhenger av å gjøre slutt på det kapitalistiske systemet, som er kilden.


Fra:

http://www.wsws.org/en/articles/2016/04/12/pers-a12.html

Advertisements