Panama Papers: Hvorfor Island?

iceland_protests_1.jpg

 

Av Gearóid Ó Colmáin

Det mest uvanlige aspektet av Panama Papers, denne ukens skandale, var at den islandske statsministeren Sigmundur Davíð Gunnlaugsson dukket opp sammen med Vestens «favorittskurker» ; Russlands president Vladimir Putin og Syrias president Bashar al-Assad.

Island dukker sjelden opp i verdens nyhetsoverskrifter, og for de fleste var dette trolig første gang de noen gang hadde sett landets statsminister. Det er en god grunn for kjøpemedienes sterke mangel på interesse i Island i løpet av de siste årene: landet kom seg fra finanskrisen ved å fengsle 29 korrupte høytstående bankfolk, og har nektet å betale utenlandske obligasjonseierne siden finanskrisen herjet landets økonomi i 2008.

Island klarte å gjøre dette fordi det hadde kontroll over sin egen valuta og en regjering med nok nasjonal stolthet til å risikere å trosse de globale finansielle herskerne.

Marxister har ofte gjort et skille mellom to typer kapitalister – det «nasjonale borgerskapet» (en klasse av kapitalister knyttet til innenlandsk produksjon), og «Comprador-borgerskapet» (knyttet til internasjonal økonomi, en innfødt manager for utenlandsk kapital). Selv om skillet langt fra er presist, kan man hevde at denne motsetningen innen borgerskapet er i spill her. De «nasjonale kapitalistene» under Gunnlaugson kommer i konflikt med «comprador-elitene» til den globale finanskapitalismen.

Faktisk er Gunnlaugson selv en legemliggjøring av denne motsetningen. Han var forutseende, og brukte offshore finansielle transaksjoner like mye som enhver grisk bankmann, mens han på den annen side edelt forsvarte Islands nasjonal suverenitet og den økonomiske fremtiden for sine omtrent 300.000 innbyggere, ved å be utenlandske obligasjonseierne ryke og reise!

Gunnlaugson står i dette usikre skillet; og hans svar er også et tegn på spillet han ble motvillig tvunget til å spille. Han har ikke trukket seg, men har bedt sin kollega Sigurður Ingi Jóhannsson ta hans plass på «ubestemt tid «. All den stund hevder den internasjonale pressen feilaktig at den islandske statsministeren har «trukket seg» og «gått av».

Den internasjonale pressen har innrømmet at Gunnlaugson ikke har brutt noen lover, så det er teknisk ingen grunn for ham til å gå av. Han og hans kone hevder at de allerede erklærte deres offshore-selskap (Witris) i mars i år – et faktum ikke tilbakevist av Soros og USAID-finansierte ‘International Consortium of Investigative Journalists’ (ICIJ). Gunnlaugson har tydeligvis bestemt seg for at ved midlertidig å overlate hans stilling til en annen minister, kan han uskadeliggjøre massemobiliseringen mot ham på gata.

Vi ble fortalt av islandske medier at demonstrasjonene allerede var «planlagt før Panama Papers ble offentliggjort». For hvis det er en type regjering internasjonale comprador-kapitalister hater, må det være Gunnlaugson og den islandske regjeringen. Hadde verden fulgt deres eksempel etter finanskrisen i 2008, kunne millioner av mennesker ha beholdt sine hjem og arbeidsplasser. En beskjeden grad av sosial håp kunne ha erstattet ødeleggende nøysomhet; det er ikke hva gribb-kapitalister søker.

Den strategiske betydningen av Polarsirkelen

Det er geopolitiske problemer også her. Siden nedleggelsen av den amerikanske flybasen på Island i 2006, har dette nordiske landet beveget seg nærmere Russland, og spesielt Kina. Island er det eneste landet i Europa som har undertegnet en frihandelsavtale med Kina. Kina har til hensikt å bruke den arktiske ruten til å forsyne Europa med eksport. Denne skipsleia har allerede blitt testet av Kina og den nye handelsruten vil gjøre Island til et stort strategisk knutepunkt for kinesisk handel.

Midtens rike har også til hensikt å få et sete i Arktiske Råd. Med over 13 prosent av verdens olje og 30 prosent av dens gass, er polarområdene stadig mer involvert i geopolitisk rivalisering mellom USA og Russland. I 2013, fortalte en høytstående tjenestemann i Obama-administrasjonen til New York Times:

«Vi ser på Arktis som en global allmenning, det er ikke åpenbart at russerne ser det på samme måte som vi gjør.»

For å demonstrere sin respekt for den «globale allmenningen», kom det amerikanske militæret tilbake til Island i 2016!

Diplomatisk krig med EU

Selv om knapt dekkes av EU-pressen, har det vært en hemmelig krig angående tilgang på fisk i havet rundt Færøyene og Island. Den islandske regjeringen har anklaget Brussel for å føre en krig mot den nasjonale suvereniteten på Island; de ga nylig den følgende uttalelsen:

«Den europeiske union (EU) har de siste månedene gjennomført en pågående kampanje med trusler om tvangsmidler mot Island og Færøyene, med sikte på å få fordeler i multilaterale forhandlinger om forvaltning av felles fiskebestander. Denne atferden er i strid med ulike forpliktelser etter Havrettskonvensjonen og generell folkerett, særlig forpliktelsen for kyststater til å bli enige om tiltak for å sikre beskyttelse og utvikling av et felles bestand. Videre, ville ikke slike tiltak være i samsvar med EU sine forpliktelser etter WTO-avtalen, eller, når det gjelder Island, EØS-avtalen.»

Å tvinge land til å selge sin suverenitet har alltid vært EUs politikk. Da Irland ble med i EU i 1973, ble landet tvunget til å overlate sin fiskeindustri til EU-myndighetene. Mens EU-propagandistene liker å hevde at Brussel har finansiert irsk infrastruktur, er virkeligheten at i perioden 1975-2010, ble fisk til en verdi av over 184 milliarder euro plyndret av EU fra irske farvann, mens nettobidraget til EU til Irland for omtrent den samme perioden var 41 milliarder. (Les mer om denne vurderingen av fra Nigel Farage her.)

EU skylder fortsatt Irland 120 milliarder euro. EU-propaganda har gjort mye for å få det irske folket til å tro at EU har finansiert Irland, mens det er Irland som har finansiert EU. Island kjemper nå for sin suverenitet i møte med en stadig mer aggressiv EU, under kontroll av de økonomiske oligarkene.

Kanskje Gunnlaugson er skyldig i å være unnvikende og uærlig i hans personlige økonomi; men dette er ikke hans virkelige forbrytelser. Den islandske regjeringen har vist litt motstand til det globale oligarkiet i å hevde sin nasjonale suverenitet, feiring av religiøse og kulturelle tradisjoner, fordømme folkemordet på det palestinske folket, og beskytte barna sine fra de onde rovdyrene i finanskapitalismen. Dette er deres virkelige forbrytelser.

 


Fra:

The Panama Papers: Why Iceland?

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.