Mange uklarheter om terrorangrepene i ‘Belgistan’

Haugevis med EU-politikere presset frem deres beste krokodilletårer på deres Zegna-designerdresser, mens de klaget over «et angrep på det demokratiske Europa» – forresten et angrep begått av EU-borgere født og oppvokst i unionen, som ble omgjort til jihadister i stedfortrederkrig i Syria, tungt støttet av diverse EU medlemmer. Og operasjon Gladio er fortsatt en solid arbeidshypotese.

1017303394.jpg

Av Pepe Escobar

Det tok fire måneder før Salah Abdeslam – en av de påståtte kommando-medlemmene fra Paris den 13. november ble fanget i Brussel etter en skuddveksling. Han hadde aldri flyktet til Syria; han flyttet aldri bort fra sine kjente omgivelser i Molenbeek.

Det tok bare fire dager før de neste vrien – et samordnet jihadistisk angrep på flyplassen i Brussel og en T-banestasjon bare 500 meter fra EU-hovedkvarteret.

Hvis vi antar et ‘blowback‘ scenario, var dette i stor grad forutsigbart. Den belgiske utenriksministeren Didier Reynders hadde selv varslet i løpet av helgen at angrep var nært forestående. Mer bekymringsfullt er lekkasjen om at belgiske hemmelige tjenester – samt vestlige etterretningsbyråer – hadde «presis» informasjon om risikoen for et angrep på flyplassen og et sannsynlig angrep på metroen.

Enda mer vesentlig, og før arrestasjonen av Abdeslam, er at ingen ringere enn den ny-ottomanske sultan Erdogan, leder av en ‘nøkkelalliert’ i NATO, hadde sett skriften på veggen; «Det er ingen grunn til at bomben som eksploderte i Ankara ikke kan eksplodere i Brussel, eller i noen annen europeisk by.» Erdogan skisserte, selvfølgelig, en ekkel, falsk sammenheng mellom kurdere og salafi-jihadistene, men han hørtes ut som han kom med en blanding av profeti og trussel.

Schengen som levende død

Europa har nok en gang har blitt druknet i den samme gamle listen av problemer. To jihadistiske selvmords-brødre. En bombeekspert fra ISIS/ISIL/Daesh – som kan ha produsert selvmordsvestene som ble brukt i Paris, fylt med Triacetone Triperoxide (TATP). En flyplassbomber etterlater et testamente på sin bærbare PC. En mystisk rifle funnet i nærheten av en av de sprengte jihadistene. Ingen pass ble funnet – i hvert fall ikke ennå; i stedet, en fant man et [beleilig] flagg fra ISIS/ISIL/Daesh.

En tsunami av politi har fylt gatene i europeiske hovedsteder for å «redusere offentlig frykt» og «virke avskrekkende» – som om denne maktfremvisningen vil skape noe annet enn frykt.

USAs utenriksdepartement – sann mot sin spektakulære mengde av banale uttalelser – sa at ISIS/ISIL/Daesh er «under press». Amerikanske diplomater kunne like godt ha ringt til «NATO-allierte» Erdogan, som i det minste bruker det falske «kalifatet» som en forhåndsplanlagt, praktisk ressurs på sjakkbrettet i Midtøsten.

Haugevis med EU-politikere presset frem deres beste krokodilletårer på deres Zegna-designerdresser, mens de klaget over «et angrep på det demokratiske Europa» – et angrep, forresten, begått av EU-borgere født og oppvokst i unionen, som ble omgjort til jihadister i stedfortrederkrig i Syria, tungt støttet av diverse EU medlemmer.

Seertallene for det nyeste showet i EU – den ville kranglingen over «sikkerhetutfordringen» for Festning Europa – gikk gjennom taket. I mang en EU-hovedstad, «feiret» klokketårn samstemt demoniseringen av flyktninger og halshoggingen av multikulturalisme.

Og Schengen, som var i allerede var en zombie, ble truffet med en avsaget hagle, og er nå – ganske død.

Slutten på Schengen kan koste EU så mye som 100 milliarder dollar. Fremmedfrykt og islamofobi, for deres del – som er gratis – har aldri hatt så gode vilkår.

Kilder i Europol sverger på at minst 5000 jihadister har kommet inn i EU forkledd som flyktninger. Ingen engang spør; hvis de har blitt sikkert identifisert, hvordan har det seg de ikke ble arrestert? Minst 400 av disse kan være klar til å skape kaos over hele Europa.

Russlands utenriksminister Maria Zakharova, unngikk hele denne heksegryten av desinformasjon, og minnet i det minste alle på dette triste resultatet av en dobbelmoral i (EU) politikken, som skiller mellom «gode» (våre «moderate opprørere») og «dårlige» terrorister.

Flyplassen i Brussel er tilfeldigvis bare et par kilometer unna NATOs hovedkvarter – hvis angivelige oppgave er å opprettholde sikkerheten i Europa, mens det i praksis faktisk oppfører seg som en Robocop fra Afrika til Sentral-Asia. Jihadistene, i stedet, siktet på en flyplass med nesten maksimal sikkerhet og en T-banestasjon innen gangavstand fra Barlaymont, hovedkvarteret til Europakommisjonen. De kan også ha planlagt å angripe to atomkraftverk i Doel og Tihange.

Med det faktum at ISIS/ISIL/Daesh sprengte borgere fra EU og mange andre nasjonaliteter rett under NATOs nese, kan man ikke gjøre annet enn å heve øyenbrynene. Spesielt når vi vet at for NATO og dens sørgelige galleri av generalene Strangelove, Breedlove og Breedhate, er «fienden» ikke salafi-jihadisme, men det «onde» Russland.

Hva med en R2P for Europa?

Det er alltid opplysende å undersøke hvordan amerikansk tenketankeland leser situasjonen. Etter Paris, var det utbredt ros da Frankrike erklærte seg «å være i krig», og økte sin «militære aktivitet» i Midtøsten, og vedtok en fransk Patriot Act som det er meningen skal være i virkning i lang tid.

Nå er tenkerne i Det utvalgte landet nedstemt fordi EU ikke har en hær (faktisk har den det: NATO) og derfor «ikke kan reagere» på hva de har kalt «Belgias 9/11». Selvfølgelig kan NATO «reagere»; den kunne marsjere tvers over ISIS / Isil / Daesh i «Syrak», og rettmessig brukt R2P («R2P = ansvar for å beskytte», i dette tilfellet hundrevis av millioner av EUs sivile). Men det er ikke, og har aldri vært, en prioritet.

Å skylde alt på Belgia som en mislykket stat er for lett. Dette er en del av puslespillet, men ikke hjertet av saken.

Forvent deg at EU «ledere» vil holde en forestående toppmøte for å gjøre noe, hva som helst, med ISIS/Isil/Daesh. Kanskje tilby dem – eller bli nedverdiget av – en avtale, som den  som nylig ble gjort med «NATO-allierte» Erdogan (ulovlig etter folkeretten), som behandler migranter som et stykke kjøtt som det kan forhandles over, og tramper rett gjennom utallige logistiske og juridiske hindringer.

Og mens vi snakker, med likene i Brussel fortsatt ikke begravet, har Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu igjen anmodet om en ‘sikker sone’ i – hvor ellers – Syria. Dette understreker at Europas sikkerhet starter med Tyrkia.

Flyktningkrisen i Europa startet også i gang med Tyrkia; det var Ankara som løslot dem i hopetall fra deres leirer i første omgang. Et legitimt spørsmål er om Ankara ville ha frekkheten til å oversvømme EU med flyktninger uten et grønt lys fra Washington; begrunnelsen, i dette tilfellet, ville være å «tvinge» Tyrkia inn i EU – Erdogans krever at forhandlingene om medlemskap bør bli fremskyndet – for å forbedre landets anti-russiske status.

EU kan alltid tilby ISIS/ISIL/Daesh en avtale som : «Dere bomber oss ikke her i Europa, og vi bomber dere ikke» i ‘Syrak’». Men vent nå litt – Denne (uformelle) ordningen er allerede her, via den USA-ledede koallisjonen mellom NATO og Gulfrådet.

Ikke forvent at EUs politikere skal legge sammen to og to, siden EUs hemmelige krig i Syria – spesielt via bevæpning av haugevis av «moderate opprørere» av Storbritannia og Frankrike – skaper blowback. Forvent i stedet et forsterket «sikkerhets» helvete på flyplasser angående flasker med Farris.

Det er nå mer enn fastslått, er at det var en «forsettlig avgjørelse» i Washington å la ISIS/Isil/Daesh – som ble født i Camp Bacca, et amerikansk fengsel i Irak – skape betennelse og blomstre. Flyplassen i Brussel var på høyest mulig sikkerhetsnivå. En salafi-jihadistisk celle klart å unngå en enorm menneskejakt over hele Brussel i fire måneder.

En Operasjon Gladio  – utført av CIA / NATO, akkurat som i gamle dager – er fortsatt en solid arbeidshypotese. Operasjon Gladio etablerte et solid prinsipp for vestlig etterettning, at det å drepe uskyldige for en høyere sak er berettiget.

Angrepet i Brussel bekrefter på nytt at terror, ikke Russland, er en eksistensiell trussel’ mot Vesten.

Å hindre et tettere økonomisk/handels samarbeid mellom Russland og Europa er fortsatt et viktig mål for Det utvalgte landet. Dette innebærer også et under-plott; Vestlige mainstream media vil fortsette å mase om alle de forferdelige «muslimene» som tramper over «våre verdier» – mens i Russland, selvfølgelig, når det blir utført terrorangrep, er det alt Putins feil på grunn av hans tunge hånd i Nord-Kaukasus.

Men i det 21. århundres Gladio, vil falske flagg som fører til en undergraving av demokratiet via en spenningens strategi nå tjene en annen hensikt: å kontrollere og manipulere den europeiske opinionen – gjennom frykt, terror og agent provocateurs (ISIS /Isil/Daesh passer riktig godt denne beskrivelsen) – med den ultimate orwellske målet å holde Europa nede og underkastet kontinentet de USAs geopolitiske prioriteter.

Det orwellske målet er alltid å herske over en samfunn i frykt. I det minste vet vi alle nå at morderne fra det falske «kalifatet» aldri ville brydd seg med å angripe NATO, den selverklærte forsvareren av europeiske «verdier». Ville de?



Oversatt av TM fra:

http://sputniknews.com/columnists/20160324/1036911634/jihadists-europe-cells-brussels.html

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.