Google + amerikansk utenrikspolitikk = sant

2012817531625580_20.jpg


Av Graham Vanbergen

Vi rapporterte at for fire måneder siden opprettet Google et nytt holdingselskap som heter Alphabet. Googles leder, Eric Schmidt, som også er ny styreformann i Alphabet, hadde besluttet å akseptere tilbudet om å lede en rådgivningskomite for Pentagon med sikte på å «bringe innovasjon og ‘best practice’ fra Silicon Valley til det amerikanske militæret.»

Vi stilte spørsmål ved etiketten og den moralske dømmekraften til både Schmidt og Google i å forene krefter med den største drapsmaskinen i menneskehetens historie, som faktisk har igangsatt og gjennomført et regime av død og ødeleggelse over hele verden i jakten på profitt.

Vi pekte på møtet mellom Eric Schmidt og Julian Assange tilbake i 2011, angivelig organisert for å diskutere en bok Schmidt skrev, men der det viste seg han var ledsaget av Jared Cohen. Cohen hadde flyttet til Google fra det amerikanske utenriksdepartementet i 2010. Han hadde vært en fyr som kom opp med sleipe ideer i to amerikanske administrasjoner. Han var kjent som å være vel bevandret i verdenen av politiske tenketanker og visse institutter. Han var en seniorrådgiver for utenriksministrene [Condoleezza] Rice og Clinton. Newsweek rapporterte at:

«Det var Cohen som, mens han fortsatt var i utenriksdepartementet, ble sagt å ha e-mailet sjefen for Twitter, Jack Dorsey, for å utsette planlagt vedlikehold for å bistå den avbrutte opprøret i Iran i 2009. Hans dokumentert kjærlighetsforhold med Google begynte samme år, da han ble venn med Eric Schmidt mens de sammen kartlaga skadene etter okkupasjonen av Bagdad. Schmidt gjenskapte bare noen måneder senere Cohen sitt naturlige habitat innenfor selve Google, ved å konstruere en «tenke/gjøre-tank» basert i New York og utnevnte Cohen som leder. Google Ideas var født.»

Assange hevder at Schmidt handlet direkte på vegne av Washington, med en dokumentert forhold som plasserte ham nær president Obama og Clinton og som Assange sier det: «Cohens direktoratet syntes å krysse over fra PR og ‘selskapers samfunnsansvar’ til aktiv intervensjon i utenrikssaker fra store selskaper, på et nivå som er normalt forbeholdt stater. Jared Cohen kan blitt fleipete bli kalt Googles ‘direktør for regimeendring‘»

Forrige uke publiserte Washington Examiner en artikkel som skrev at «Google i 2012 forsøkte å hjelpe opprørerne å styrte Syrias president Bashar Assad, ifølge e-mailer fra utenriksdepartementet som ble gransket på nytt denne uken. Beskjedene mellom tidligere utenriksminister Hillary Clintons team og en av selskapets ledere skisserte planen for Google å engasjere seg i regionen.»

Det ser ut til at Jared Cohen e-mailet i juli 2012 «[ikke slipp oppmerksomheten], teamet mitt planlegger å lansere et verktøy … som vil offentlig spore og kartlegge avhoppere i Syria og hvilke deler av myndighetene de kommer fra.»

Cohen fortsetter: «Vår logikk bak dette er at mens mange mennesker sporer overgrepene, er det ingen som visuelt representerer og kartlegge deserteringer, som vi mener er viktig for å oppmuntre flere til å hoppe av og gi tillit til opposisjonen» Cohen innrømmet så at planen var for Google å i stillhet gi «verktøyet» til media i Midtøsten. [al Jazeera har det, men det virker ikke for øyeblikket. o.a]

Cohen var dypt involvert i de geopolitiske planene for regionen, og samarbeidet med media vennlig til amerikansk utenrikspolitikk. Målet var å kringkaste avhoppingene tilbake til Syria for å stimulere til mer av det samme.

«Hold dette nært til brystet og gi meg beskjed hvis det er noe [annet] du tror vi trenger å ta hensyn til eller tenke på før vi startet. Vi tror dette kan ha en viktig innflytelse,» avsluttet Cohen.

Cohen sine e-mailer var rettet til Clintons seniorrådgivere og viseutenriksminister og deretter videresendt til Clinton, der en rådgiver beskrev det teknologiske verktøyet som «en ganske kul ide.»

Det var WikiLeaks nettsted som la ut omtrent 30 000 e-poster som Clinton sendte eller mottok mens hun ledet utenriksdepartementet.

Utvekslingen om Syria ble satt fokus på av WikiLeaks forrige uke. Tidligere i uken, la de ut på nettstedet mer enn 30.000 e-poster som Clinton sendte eller mottok i løpet av sin tid som leder av utenriksdepartementet.

Hva dette setter spørsmål ved, er makten til søkemotorer som Google. Hvis teknologi som denne er i stand til å ta makten fra myndigheter som ikke er USA-vennlige, da bør den samme konklusjonen gjøres når det gjelder demokratiske valg hjemme.

I 2010, hevdet den britiske konkurransetilsynet at selskapets BAA sitt nesten-monopol over Storbritannias største flyplasser skadet passasjerenes interesser. En bitter juridisk kamp fant sted og BAA vant sin appell. Storbritannias største matvarekjeder gikk gjennom den samme prosessen, og det gjorde også Storbritannias største banker.

I dag har Google nesten et total monopol over sitt marked med 86% av alle britiske nettsøk og ikke et pip fra regjeringen om å begrense selskapets nær totale dominans av hva publikum tilbys mens de tråler etter svar på sine mange daglige spørsmål.

Teknologier som dette kan påvirke Storbritannias kommende EU-avstemning den ene veien eller den annen, eller USAs neste president blir hjulpet inn i embedet ikke bare av de vanlige metodene for valgkamp, TV-reklame og reklametavler, men av de hemmelige avdelingene som opererer i skyggene innen selskaper som Google.

Den siste amerikanske presidentvalget ble vunnet med en margin på bare 4% (51% til 47%) og en valgdeltakelse på 55%. Som Robert Epstein skrev i Politico sist August «Google har evnen til å skaffe millioner av stemmer til en kandidat uten at noen får vite det.»

Epstein sier hans forskningsresultater bekrefter at «Googles søkealgoritme kan enkelt forandre stemmepreferansene til usikre velgere med 20 prosent eller mer, og opp til 80 prosent i enkelte befolkningsgrupper – og der nesten ingen vet at de blir manipulert.» Som Epstein påpeker, med valgmarginer som vanligvis er ganske tynne, har Google muligheten til å endre utfallet i en fjerdedel av valg over hele verden.

Og så lurer dere på hvorfor regjeringer verden over er så opptatt av å gi organisasjoner som Google store skattelettelser og lovfordeler. Hvis de ikke gjør det, er det tid for regimeendring der i gården!


Med vennlig tilatelse fra:

Is Google able to effect regime change – it appears so

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.