Pave Frans klargjør den vestlige yndlingen Moder Teresa for helgenstatus

0.jpg

av Stephen Lendman

Hun ble saliggjort i 2003 som «den velsignete Teresa av Calcutta,» og hun ble urettmessig kalt «rennesteinens helgen» for angivelig å hjelpe de fattigste av de fattige.

Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1979 for «humanitært arbeid» og «åndelig inspirasjon,» men hennes arv er ikke særlig helgenaktig.

I stedet for å ta seg av de syke og trengende, menget hun seg med verdens rike, både berømte og beryktede. Hun akseptere store donasjoner fra tvilsomme kilder, inkludert den dømte kjeltringen fra bankskandalen Savings & Loans, Charles Keating, den haitianske diktatoren «Baby Doc» Duvalier og andre beryktede tyranner.

Hennes såkalte sykehus var menneskelige varehus. Sult og underernæring var utbredt. Syke og døende pasienter fikk lite medisinsk hjelp fra utrente nonner og annet personell. De fikk dårlig mat og dårlig behandling under elendige og uhygieniske forhold, som bidro til alvorlige sykdommer og lidelser.

Journalist og dokumentarfilmskaper Donal MacIntyre var førstehånds vitne til hva som foregikk. Reddete foreldreløse barn ble stappet inn i trange rom med «knapt et åndedrag mellom deres bare jernsenger» sa han.

Noen barn ble reimet til sengene eller på annen måte kontrollert. De hadde «munnen kneblet åpen for å bli gitt medisin, deres hender veivet vilt, et synlig bevis på den smerten de var i.»

«Små babyer ble bundet med kluter på tiden for mating. Brutale hender vred hodet i posisjon» for å la dem få i seg avskyelig mat. Forferdelig mishandling var vanlig, en krenkelse av menneskeverdet, forklarte Macintyre.

Lunket og varmt vann var byttet ut med kaldt. Såpe og desinfeksjonsmidler var mangelvare. «Arbeidere vasket sengene med skittent vann og skitne kluter.» Macintyre var «vitne til en barbarisk behandling av de mest sårbare.»

Moder Teresa og hennes ansatte ga umenneskelig og nedverdigende behandling. Hun var en synder, ikke en helgen; hun reiste verden rundt i luksus og nøt en ufortjent kjendisstatus.

Hun hevdet at hun matet tusener daglig i Calcutta, egentlig var det snakk om noen snes, i beste fall. Hun påstod skolen hennes lærte opp 5.000 barn. Antallet var mindre enn 100.

Hun sa hun hadde 102 sentraler der familier kunne få hjelp i Calcutta. Ingen eksisterte. Under koleraepidemier og flommene i området, ga hun nesten ingen hjelp til desperate mennesker.

Hun tilbrakte mesteparten av sin tid i utlandet, levde det gode liv i vestlige hovedsteder; hun nøt luksusen, uten en tanke på de lidende syke og trengende beboerne i Calcutta hun hevdet å hjelpe.

Michael Parenti har tidligere kalte henne «et svært godt eksempel på den type akseptable konservative ikoner spredd av den elitedominerte kulturen, en ‘hellig’ som ikke ytret et kritisk ord mot sosial urettferdighet, og vedlikeholder nære forbindelser med de rike, korrupte og mektige.»

«Hun hevdet å være over politikk, når det hun faktisk var utpreget fiendtlig mot enhver form for progressiv reform.»

Hennes offentlige image var en ting, virkeligheten helt annerledes. Å gi henne helgenstatus er nok et svart merke som definerer en beklagelig politikk fra Vatikanets side gjennom lengre tid.


Med vennlig tilatelse fra S. Lendman:

http://sjlendman.blogspot.com/

Advertisements