Den islamske staten er et påskudd for å rane Libya

 

TonyBlair.jpg
Tony Blair er sentral i denne artikkelen.

Av B./Moon of Alabama

Det er for tiden to regjeringer i Libya. En «moderat islamistisk» i vest i Tripoli, og en i øst i Tobruk. Den østlige er internasjonalt anerkjent og «sekulær», men også støttet av noen salafist-grupper. Begge regjeringene har sitt eget parlament og ulike militsgrupper som støtter dem. I Sirte, midt på den lange kysten, har Den islamske staten klort seg fast, ledet av noen kadre fra Irak og Syria. Den rekrutterer tilhengere fra Nord-Afrika og prøver å erobre de nærliggende oljefeltene for å finansiere sin videre ekspansjon.

«Vesten» er skremt av denne utviklingen, og ønsker å gripe inn med militærmakt. Spesialstyrker fra flere land er allerede på bakken. Men begge regjeringene og deres parlamenter ønsker ikke en slik utenlandsk intervensjon.

FN (eller noe slikt) kom med denstrålende’ ideen å lage en tredje regjering som er ment å avløse de to eksisterende. Oppgaven til denne tredje regjeringen vil være å «invitere» inn utenlandske styrker og gi legal ryggdekning til hva de kommer til å gjøre. Den tredje regjeringen er nå etablert i Tunis og har null makt på bakken i Libya:

Det er ingen garanti for at de andre fraksjonene vil gi seg. Så hva som er en krig mellom to rivaliserende regjeringer støttet av militser, risikerer å bli en krig mellom tre rivaliserende regjeringer, der ingen av dem anerkjenner de andre.

Naturligvis hater libyerne ideen om en regjering påtvunget av utlendinger. De vil trolig kjempe mot en tredje styrke som prøver å tilrane seg deres suverenitet. Konfrontert med en regjering pålagt fra utlandet og utenlandske militære styrker, vil flere libyere slutte seg til Den islamske staten for å bekjempe inntrengere. Nærsynthet til FN og vestlige regjeringer i denne saken er fantastisk.

Men det er fortsatt mye penger å hente i Libya, og spesielt franske og britiske myndigheter ønsker å plyndre landet for hvert eneste dinar. Dette krever en del ‘støvler på bakken’. «Hjernen» og sannsynlig den største profitøren bak alt dette synes å være en velkjent figur.

En avslørende artikkel i Times of Malta beskriver noen av de forbløffende politiske/forretningsforbindelsene bak kulissene:

En større militær operasjon av en samling av fremmede makter er i emningen for å takle IS og sette inn en FN-støttet regjering, men den shabby måten den har blitt satt sammen på, har risikoen for at det gir utilsiktede konsekvenser [blow back].

For det første, er den merkelige situasjonen at Storbritannias ambassadør til Libya, Peter Millett ,får sine ordrer fra Storbritannias utsending til Libya, Jonathan Powell, en entreprenør for det britiske utenriksdepartementet. Ja, den samme Powell som sammen med daværende statsminister Tony Blair forhandlet frem en avtale med Muammar Gadafi for å avslutte diktaturets isolasjon for ti år siden – og føre til meget lukrative avtaler for Blairs konsulentselskap med den samme tyrannen etter at statsministeren forlot embedet.

Blant de andre som nyter godt av denne nye åpningen diktaturet til Gadafi var en massiv kontrakt for eiendomsutvikling, gitt til et selskap som ledes av ingen ringere enn Powells bror, lord Charles Powell, som også involverte en rekke fargerike London-baserte, kjente arabiske millionærer. Noe som gjør Powell til en nær slektning av en berørt part.

Libya er fullt av våpen og ammunisjon av alle slag, og disse blir kjøpt og solgt på det åpne markedet. Med nok penger kan man ganske enkelt kjøpe kraftige anti-tank våpen eller anti-luftskyts, som lett kan installeres på de allestedsnærværende Toyota pickupene. Men Storbritannia ønsker også å selge, ikke kjøpe våpen:

Millett avslørte at han ønsker å selge Libya ennå mer [våpen] – men bare til de «riktige» militsene, det vil si de som støtter den nye FN-støttede regjeringen for nasjonalt forlik (GNA ).

GNA er laget for å erstatte de to stridende regjeringene i Libya, i Tripoli og Tobruk, og er hjørnesteinen i vestlig politikk i Libya, laget for å forene landet for å vende de forente våpnene mot IS. Derfor våpenforsyningene.

Millett insisterer på at våpnene bare vil gå til de «rette» militsene, et ekko av en vestlig uttalelse om støtte til «rett type» terrorister i Syria i krigen mot IS.

Her blir det nå snakk om penger og forretninger, der den mest verdifulle delen er Libyan Investment Authority som har 65 milliarder dollar i verdier. Dette fondet er eid av det libyske folket, men den som kontrollerer det vil være i stand til å suge til seg tonnevis med penger:

Mange av problemene for dette klønete skrittet for å opprette en tredje regjering for Libya vil bli følt på Malta, der kommersielle kamper raser mellom de to eksisterende libyske myndighetene om kontrollen over en rekke bedrifter som har sitt hovedkvarter her – og som snart også vil ha ledere fra «enhetsregjeringen» som forsøker å få kontroll.

Domstolen i Valetta sin kamp for det statseide telekommunikasjonsselskapet LPTIC understreket den kompliserte spliden og den nye striden som pågår for kontroll av Libyan Investment Authority (LIA),[..]

For nå utføres kampen om LIA i London, men i en bisarr vri i saken, ble den i forrige uke kontroversielt stoppet midt i rettsaken, på råd fra britiske utenriksdepartementet.

Dommeren som ga ordren, som hindret begge de eksisterende regjeringer fra å få fingrene o denne eiendelen verdt 65 milliarder, er ingen ringere enn William Blair, bror av – du gjettet det, Tony.

Det spiller ingen rolle at Tony jobbet med LIA i de siste årene under Gadafi.

Interessekonflikt?

Vel, du kan bedømme det selv. Men for meg ser dette ut som et nytt kupp i emningen, denne gangen ved å innføre en tredje regjering som vil være helt kontrollert av utlendinger. Alt dette er ikke for å «bekjempe Den islamske staten», men for at Tony Blair og andre skal få kontrollen over og tilrane seg hva libyerne måtte ha igjen av verdier. (Forresten,  er Clinton-stiftelsen involvert i dette?)

Jeg kan ikke tenke på noe positivt utfall dette åpenbare ransforsøket under dekke av å bekjempe Den islamske staten kan få for Libya og dets folk. Eller for folk i de landene der «eliten» igjen ønsker å gå til krig mot Libya.


 

Oversatt av TM med vennlig tillatelse fra:

Moon of Alabama 18/3/2016

Advertisements