Nyheter fra mørkets rike

Nesten alle nyhetssaker fra Nord-Korea som blir formidlet i til oss kommer fra frontorganisasjoner for CIA, sørkoreanske eksilgrupper og japanske massemedier. Forsker på koreanske forhold, Konstantin Asmolov, harselerer med disse historiene, som alt for ofte blir tatt for god fisk. Når det gjelder Nord-Korea, denne ukens mål for tominuttershat, må alle ubekreftede historier være sanne!
_83161959_83161958.jpg

 

Av Konstantin Asmolov

Vanligvis når vi snakker om svindel fabrikkert om Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea)  taler vi om produktene fra enten japansk massemedia eller den sørkoreanske avisen Chosun Ilbo.

Det viser også seg at den ikke-kommersielle kringkasteren Radio Free Asia fungerer som en kilde til nyheter på internett, og denne skaper en merkbar bidrag til demoniseringen av dette landet. RFA ble skapt i USA og blir delvis finansiert fra det føderale budsjettet, og delvis av amerikanske sivile organisasjoner, inkludert Den koreanske stiftelsen for kultur og frihet, en gren av den beryktede sekten Den forente familie, grunnlagt av pastor Sun Myung Moon.

rev-sun-myung-moon.jpg
Pastor Moon (d. 2010). Kirken til denne mannen er en av hovedkildene til nyheter om Nord-Korea.

Her er noen eksempler på nyheten de «frydefullt har rapportert». Tradisjonelt er de basert på tilbakemeldinger fra en eller annen «anonym kilde kjent med situasjonen.» I begynnelsen av desember 2015 kringkastet de et sensasjonelt attentatforsøk på Kim Jong-un som angivelig hadde vært planlagt samme høst.

Angivelig, før hans besøk i den nye flyplassen Wonsan Kalma så hadde sikkerhetstjenestene oppdaget cirka 100 dynamittgubber, som normalt brukes til sprengning av tunneler gjennom fjell. Ifølge radiostasjonen, ble flyplassen stengt etter hendelsen og en etterforskning ble igangsatt.

Men selv i Sør-Korea ble denne «sensasjonen» oppfattet med skepsis. Joo Ho Young, leder av etterretningskomiteen, bemerket at sørkoreanske hemmelige tjenester ikke hadde noen informasjon som bekreftet enten stengningen av flyplassen, eller et attentat. Dessuten var videoer av flyplassen i vanlig drift tilgjengelig på internett.

Tidligere i september 2015 rapporterte Radio Free Asia (og tradisjonen tro, brukte de sine egne kilder) at Kim Jong-un hadde bestemt seg for å avskrekke nordkoreanske tjenestemenn fra å kopiere hans utseende ved å forby at dresser ble laget i samme stil som sin egen, og forby folk fra å bruke hans egen «Kjære Leder» frisyre.

Angivelig, hvis faren Kim Jong-il ikke brydde seg om at noen etterlignet han (noe som forresten er en annen løgn, siden stilen på jakken han pleide å bruke, aldri ble populær hos alle), så ble angivelig dagens leder av Nord-Korea lei av dette, og «regionale tjenestemenn ble bedt om å ikke kle seg i drakter som ligner på de som bæres av Kim Jong-un og stoppe å etterligne hans oppførsel». Rett etterpå «løp horder av statsansatte til skredderne deres for å avlyse ordrene sine»

Hva er spesielt interessant, er at andre skrønemakerne insisterer på at alt var helt motsatt: alle i Nord-Korea ble beordret til å få en hårklipp av typen «Kjære Leder». Men nå for tiden kan slike «nyheter» lett verifiseres ved hjelp av Internett: massevis av bilder fra Nord-Korea er lagt ut der (og bloggere kan bla gjennom hva som er lagt ut for å se for seg selv, for eksempel, at Chosun Ilbo har holdt seg trofast til sin vante stil når de sprer enda en «troverdig nyhet.»

Til slutt, den 11. januar, varslet Radio Free Asia at myndighetene i Den demokratiske folkerepublikken Korea innførte et forbud mot klesplagg og tilbehør laget i Kina, og at spesialpatruljer sørget for at forbudet ble overholdt. Og at skolebarn kledd i kinesiske klær ble sendt hjem for å bytte.

Ifølge Chosun Ilbo, ble forbudet angivelig innført av to grunner; for å støtte innenlandske produsenter og på grunn av forverringen av forholdet til Kina. Denne gangen (i motsetning til tidligere ganger) ble denne nyheten kringkastet av Sør-Koreanske massemedia, men som studier utført av russere som bor og arbeider i Nord-Korea avslørte, viste dette seg å være enda en fabrikasjon.

Selvfølgelig er denne listen over «sensasjoner» for perioden ikke uttømmende. For eksempel sa sørkoreanske massemedia, med henvisning til en anonym kilde «med dyp kunnskap om situasjonen i Den demokratiske folkerepublikken Korea,» fikk Kim Jong-un levert en Mercedes som visstnok hadde vært laget i hemmelighet i Tyskland på spesialordre og var ment for transport av landets øverste embetsmenn. Ifølge kilden, hadde ordren blitt plassert av et kinesisk handelsselskap fra grensesonen, men «vi vet selvfølgelig» hvem lasten egentlig var ment for (som om det ikke finnes noen mulige kjøpere for slike biler i det moderne Kina!).

Mens de kommentere denne historien, rapporterte den sørkoreanske TV-kanalen YTN at ikke bare er Kim Jong-un en stor fan av dette bilmerket, men at han også liker å kjøre gjennom Pyongyang om natten helt alene, uten vakter.

Andre versjoner av dette ryktet insisterer på at det ikke var en Mercedes, men en Bugatti, og at det ikke er den nordkoreanske lederen, men hans eldre bror Kim Jong-chul (som propagandarørene har prøvd å gjøre til (på forskjellige tidspunkt) en ledende playboy i Pyongyang, en hemmelig transvestitt, en leder av en pro-amerikansk gruppe, en som sitter med den virkelige makten og lederen for «de slemme» i politikken), som vanligvis sitter ved rattet i disse sene kjøreturene.

Når informasjon ikke kan bekreftes, kan fantasien virkelig løpe løpsk.

Det var ingen nye henrettelser med bruk av artilleri og flammekastere, men ifølge nyhetsbyrået Yonhap, ble visestatsminister Choe Yong-gon henrettet i mai, angivelig etter å ha uttrykt sin misnøye med den unge lederens skogpolitikk. Leserne bør imidlertid minnes på om at forsvinningen av en embedsmann fra den indre sirkelen av en ledere ikke nødvendigvis betyr at personen ble forfulgt og at selv de som faller i unåde kan gjøre et comeback.

Her er et godt eksempel: Den 8. oktober, dukket direktør for designavdelingen i det nordkoreanske forsvaret, general Ma Won-chun, opp igjen blant de tjenestemennene som følger Kim Jong-un. General Ma var antatt å ha bli utrensket for å ha nektet å bygge en sjokoladefontene på den nye flyplassen i hovedstaden, eller i det minste var dette hva sørkoreanske massemedia rapporterte.

Nyheten om hans henrettelse ble også kringkastet av kilder som antas å være mer eller mindre vennlige til Nord-Korea, som selv overtalte til og med forfatteren av denne artikkelen om at general Ma hadde blitt dømt til døden for korrupsjon.

Og nå noen historier, som hvis vi lot hendelsene finne sted i Nord-Korea, ville perfekt tilsvare bildet av mørkets land, selv om de landene hvor disse historiene egentlig skjedde ikke faller inn under kategorien «onde» i henhold til den vestlige klassifiseringen. La oss starte med «majestetsfornærmelse.» Dette er et tilfelle for en borger av Thailand, som ble anklaget for å legge ut «sarkastiske» meldinger om kongens hund på sosiale medier. Saken er nå under etterforskning hos en thailandsk militærdomstol.

thai king dog
Hunder ligner ofte på sine eiere. Eller er det majestesfornærmelse å si dette?

Den tiltalte risikerer opp til 37 års fengsel etter anklager om «oppvigleri og fornærmelser av kongen». Vi må minne leserne om at den thailandske loven det er snakk om inkluderer medlemmene av kongefamilien, portretter av monarker (inkludert de avbildet på sedler), historien om dynastiet og, som det viste seg, selv til kongefamiliens kjæledyr . Men den standard reaksjonen på slike lover er «det er deres nasjonal tradisjon, og vi må respektere den.»

Her er et annet eksempel. Saudi-Arabia er et land der de henretter flere mennesker enn de noen gang har gjort i Nord-Korea. En advokat blir ofte sett på som en unødvendig luksus, og loven tillater selv henrettelse av psykisk syke og mindreårige.

witch1
Saudi-Arabia henretter folk for hekseri.

Utenomekteskapelige seksuelle forhold eller til og med mistanke om å ha hatt dem, ateisme eller frafall (konvertering fra islam til en annen religion), homofili, trolldom, gambling er forbrytelser som en person kan bli dømt til tusen piskeslag for, ti år i fengsel eller halshugging. Og til tross for en viss grad av avsky fra det globale samfunnet om disse lovene, har ikke Riyadh planer om å gjøre sitt rettsystem mer humant.

Til slutt, en siste historien fra Sør-Korea, hvor i samsvar med «Lov om fremme av informasjon, bruk av kommunikasjonnettverk og beskyttelse av informasjon», ble lederen for den felles sivil-militære granskingsgruppen som utførte etterforskningen av senkingen av den sørkoreanske korvetten ROKS Cheonan dømt til to års fengsel med to års prøvetid. [..]

Shin Sang-Cheol ble anklaget av «med vilje ha fyrt opp under offentlig mistillit til etterforskningen», som var at ga uttrykt for sin sin mening om årsaken til skipets forlis etter at inspeksjonen av skader var gjennomført. Hans oppfatting avviker fra den felles oppfatningen til resten av medlemmene av granskingsgruppen, som støttet den svært kontroversielle versjonen, nemlig at Nord-Korea gjorde det.

Rettsaken mot Shin Sang-Cheo fortsatte i 5 og et halvt år; 34 artikler han hadde skrevet til ulike tider og på ulike steder ble gransket, og konklusjonen ble gjort, at 32 av han 34 artikler ikke inneholdt bakvaskelser. Hva eksperten står tiltalt for, er å ha fremsatt ubekreftede uttalelser som beskylder regjeringen og marinen for bevisst sommel med å lete etter overlevende og at forsvarsministeren i Sør-Korea har skjult og diktet opp bevis.

Retten har imidlertid måtte innrømme at «medlemmer av militæret monopoliserte informasjon, og ved å ha gitt uriktige opplysninger i det første svaret på spørsmålet om årsaken til ulykken, kunne ha gitt opphav til slike påstander.» Men viktigst av alt, er at Shins påstand om at senkingen av korvetten ikke ble forårsaket av handlingene til Nord-Korea, aldri har blitt tilbakevist.

Hva man bør huske på når man analyserer andre lignende «hjerteskjærende historier» om Nord-Korea, er at kildene til informasjonen aldri bør bli gransket; de rapporterte «grusomhetene» bør heller ikke sammenlignes hvordan forholdene er i andre land …

 


 

Oversatt av TM fra:

http://journal-neo.org/2016/02/14/news-from-the-country-of-doom-and-gloom/

Advertisements