Israelske medier er er en kombinasjon av tabloid søppel og selvrettferdighet

Den rasistiske segregeringen håndhevet av Israel er så effektiv, at som israeler kan du tilbringe en hel livstid med å leve bare noen minutter fra Gaza, og likeve; ikke vite noenting annet om Gaza enn det som blir tilbudt av israelske massemedier. Det man lærer av disse, er at Palestina ikke eksisterer. Gaza har forsvunnet for lenge siden, og alt som man skriver og snakker om er tabloide nyheter.

Mohammad_Alqiq_0a347

 

 

Av Miko Peled

I skrivende øyeblikk, er den palestinske journalisten Mohammed Al Qiq på sin åttiandre dag med sultestreik, og kan godt være i ferd med å trekke sine siste åndedrag. Han protesterer mot Israels ulovlige og uforsvarbare arrestasjon av ham.

Mens dette humanitære dramaet finner sted, er israelsk media besatt med en eller annen barnslig rivalisering mellom Israels statsminister Netanyahu og den israelske presidenten Rivlin, uten tvil to av de dummeste menneskene i Midtøsten, og typisk nok, blir historien om Al-Qiq knapt nevnt.

Dette er selvfølgelig ingen overraskelse. Israelske medier er en kombinasjon av tabloid søppel og selvrettferdighet over israelske forbrytelser. Faktisk, å prøve å se på nyhetene via israelske medier er en ganske fordummende opplevelse. De får Fox News til å virke som seriøs journalistikk.

Med svært få unntak, rapporterer de israelske mediene som om hodet deres er så dypt begravd i sanden at de ikke kan si om det er dag eller natt. Samtidig er den rasistiske segregeringen håndhevet av Israel er så effektiv, at som israeler kan du tilbringe en hel livstid med å leve bare noen minutter fra Gaza, og likevel ikke vite noenting annet om Gaza enn det som blir tilbudt av israelske media. Med mindre det er å rose de israelske styrkene for deres mot i kampen mot terroristene fra Hamas, eller kanskje rapportere om en begravelse av en soldat som ga sitt liv for å forsvare oss fra terroristene i Hamas, er det sjelden et ord nevnt om forholdene i Gaza.

I det siste, har den israelske pressen vært besatt med det faktum den tidligere israelske statsministeren Ehud Olmert må i fengsel. Olmert ble stilt for retten, etter mange år dømt for korrupsjon som fant sted i løpet av hans periode som ordfører i Jerusalem, og endelig nå, etter appeller og forsinkelser, er han i fengsel.

Olmert vil sone sin fengselsstraff i en spesiell VIP-del av et fengsel med lette soningsbetingelser. Fordi han er en tidligere statsminister og trenger særlig beskyttelse, ble en spesiell sikker del bygget bare for ham i fengselet. Så israelske medier funderer på om han vil være ensom; om luktene og lydene i fengsel vil plage ham. De husket også å påpeke at Israel allerede har en tidligere president bak lås og slå, samt en tidligere statsråd.

Historien om Olmert viser uærligheten som plager det israelske samfunnet og er typisk for de israelske mediene. Olmert var statsminister under den israelske massakren i Gaza som begynte i desember 2008. En massakre Israel kalte «Operasjon Støpt bly».

Ehud Olmert er en krigsforbryter. Han var direkte ansvarlig for drapet på minst ett tusen fem hundre menn, kvinner og barn i Gaza. Han er ansvarlig for tusener som ble skadet og gjort hjemløse i Gaza.

Men han ble bare siktet for å stjele penger, og vil sone en symbolsk nitten måneders lange fengselsstraff, og ikke den livstidsdommen som en krigsforbryter av en slik størrelsesorden fortjener.

Men i Israel, er å drepe palestinere ikke en forbrytelse.

Ingen i israelske medier spurte hvordan det hadde seg at denne krigsforbryteren ikke ble siktet for drap, men bare en symbolsk korrupsjonsanklage. Dette er fordi bortsett fra Gideon Levi og Amira Hass som skriver for avisen Ha’aretz, er det ingen uenige stemmer i israelske medier.

Selv Haaretz er en liberal avis for establishmentet, som blir lest av svært få mennesker, og mange av dem i utlandet. Det man lærer av israelske medier, er at Palestina ikke eksisterer, Gaza har forsvunnet for lenge siden, og alt som man skriver og snakker om er tabloide nyheter.

Noen ganger, når en palestiner slipper ut og angriper en israeler, tar de seg tid til å rapportere hendelsen, og de kan til og med følge opp med en dybdereportasje. For eksempel var det en rapport nylig på den israelske TV-kanal 10 kalt «Barneterrorister«, som så på årsakene bak fenomenet unge palestinske barne-terrorister.

Denne rapporten overser beleilig det faktum at det ikke finnes noe slikt som «barne-terrorister,» i det minste ingen palestinske. Dette er et fenomen der israelske soldater, politi og vanlig sivile tar loven i egne hender og myrder unge palestinere, for senere å hevde at de var «terrorister».

Det var ingen referanse i rapporten om at Israel har erklært en krig mot palestinske barn; at de arresterer og misbruker barn på en regelmessig basis, som en ønsket politikk. Det finnes imidlertid «dybdeanalyse» av de påvirkninger som radikaliserte dem. Journalistene gikk inn i flyktningeleiren Shuafat nær Jerusalem for å se disse barna med egne øyne. I ett tilfelle, mens kameraet viste små barn i gata, sier reporteren: «disse barna vet de som infiltrerte Jerusalem med hensikt å begå terrorhandlinger. Faktisk har tusenvis av disse barna selv blitt pågrepet og avhørt av sikkerhetsstyrkene.»

Dette lureriet, der løgner blir foreviget, er et svært beskrivende på de israelske PR-tryllekunstene. Reporteren innrømmer at disse barna blir stadig trakassert av politiet, men han utelater å si at dette gjøres uten at foreldrene er til stede og uten tilgang til advokat. Handlingene til sikkerhetsstyrkene er selvfølgelig «berettiget» og «beviser» at det faktisk er noe slikt som en «barne-terrorist».

Rapporten fortsetter med å snakke om faren som tapre soldater og politifolk befinner seg i på grunn av oppfordringer til vold mot dem på palestinske nettsteder og av palestinske ekstremister. Selv om det ikke utforsker muligheten for at unge palestinere kan bli drevet fra tid til annen til å angripe væpnede soldater og politifolk på grunn av den stadige trakasseringen, bankingen og drapene på palestinere utført av hæren og politiet. Å innrømme at dette er tilfelle, ville gjøre det klart at dette ikke er terrorisme, men legitim motstand.

Det er konstant debatt i Israel om ikke sikkerhetsstyrkene gjør nok for å bekjempe palestinsk motstand. De fleste er enige om at det israelske militæret ikke dreper nok palestinere og at politikerne er for svake og det er derfor palestinerne fortsetter å drepe israelere. Noen stemmer, fra tid til annen, forteller en annen historie.

Avisen Ha’aretz ga akkurat ut en historie om at det er på grunn av den israelske hærens milde politikk at dagens opprør ikke er verre. «Hadde hæren drept flere palestinere,» forteller de oss «eller redusert antall palestinere som får lov til å jobbe i Israel, ville langt flere palestinere trolig ha deltatt i voldelige sammenstøt.» Så, ifølge israelske medier, er den israelske hæren skånsom og bør roses for at palestinerne får lov til å dra inn Israel for å jobbe. Derfor bør palestinerne være fornøyd, og «sammenstøtene» kunne ha vært verre. Og siste nytt: en berømt rabbiner dømt for å bestikke en høytstående israelsk politimann, vil bli satt inn sammen med tidligere statsminister Olmert i fengsel.


 

Oversatt som Creative Commons 16/02/2016 fra:
http://ahtribune.com/human-rights/521-israeli-media.html

Advertisements