Hvordan mesteparten av bistanden til palestinerne ender opp i israelske lommer

Hva det internasjonale samfunnet har gjort de siste 20 årene etter Oslo-prosessen – utilsiktet eller på annen måte – er å tilby Israel indirekte økonomiske incentiver til å stabilisere og forskanse sin herredømme over palestinerne. Dette kan de gjøre relativt kostnadsfritt.
ShowImage.ashx

 

Av Jonathan Cook

Diplomater har muligens et rykte på seg for å være grå, for å tåkelegge, selv for hykleri, men få har funnet seg selv sammenlignet med en seriemorder, enn si en som spiser menneskekjøtt.

Denne æren fikk Lars Faaborg-Andersen, EUs ambassadør til Israel, som i forrige uke, da jødiske bosettere startet en kampanje på sosiale medier som fremstilte ham som Hannibal Lecter, den skremmende hovedpersonen fra filmen Nattsvermeren.

Et bilde av den danske diplomaten iført Lecters fangemaske var ment å foreslå at Europa trengte en lignende munnkurv.

Bosetternes klagemål gjelder europeisk bistand, som har gitt midlertidig husly til palestinske beduinfamilier etter at den israelske hæren ødela hjemmene deres i de okkuperte områdene nær Jerusalem. Husene har hjulpet dem forbli på land ettertraktet av Israel og bosetterne.

Europeiske tjenestemenn, opprørt over sammenligningen med Lecter, har minnet Tel Aviv om at hvis den skulle overholde internasjonal lov, ville Israel – ikke EU – måtte ta ansvar for disse familienes velferd.

Mens Europa kan tenke på seg selv som en del av det opplyste Vesten, som ved hjelp av bistand forsvarer palestinernes rettigheter, er virkeligheten mindre betryggende. Støtten kan faktisk hjelpe til å gjøre ting betydelig verre.

Shir Hever, en israelsk økonom som har brukt mange år på å sette sammen et dystert regnskap over okkupasjonen, har nylig publisert en rapport som er sjokkerende lesning.

Som andre, mener han er internasjonal bistand har tillatt Israel å unngå betalt regningen for sine tiår med okkupasjon. Men han går lengre.

Hans oppsiktsvekkende konklusjon – en som kan overraske Israels nybyggere – Er at minst 78 prosent av humanitær hjelp beregnet for palestinere ender opp i israelske lommer.

Summene det er snakk om er enorme. De okkuperte palestinerne er blant de mest bistandsavhengige i verden, de mottar mer enn 2 milliarder dollar i året fra det internasjonale samfunnet. Ifølge Hever, kan givere muligens direkte subsidiere opp til en tredjedel av okkupasjonskostnadene.

Andre former for hvordan Israel tjener på dette, har blitt identifisert i tidligere studier.

I 2013 anslo Verdensbanken svært konservativt at palestinerne mister minst 3,4 milliarder dollar i året i ressurser plyndret av Israel.

Videre, at Israel har nektet å slutte fred med palestinerne, og som en konsekvens, resten av regionen, blir brukt til å rettferdiggjøre Washingtons årlige 3 milliarder dollar i militær bistand.

index
Stakkars Lars

 

Israel bruker også de okkuperte områdene som laboratorier for testing av våpen og overvåkingssystemer på palestinere – og eksporterer deretter sin kompetanse. De israelske militære og cyberbransjene er enormt lønnsomme, de skaper mange milliarder dollar i inntekter hvert år.

En undersøkelse publisert i forrige uke har funnet at bitte lille Israel er det åttende mektigste landet i verden.

Men mens disse inntektsstrømmer er en gjenkjennelig, om enn problematisk, fortjeneste fra Israels okkupasjon, er vestlig humanitær bistand til palestinerne helt klart ment for ofrene, ikke seierherrene.

Så hvordan greier Israel å få hand om så mye av dette?

Problemet, sier Hever, er Israels selvpålagte rolle som mellommann. For å nå palestinerne, har givere ikke noe annet valg enn å gå gjennom Israel. Dette gir rike muligheter for det han kaller «undergraving av bistand» og «avledning av bistand».

De førstnevnte er et resultat av at palestinerne er utsatt for en monopolsituasjon. De har tilgang til få varer og tjenester som ikke er israelske.

Hvem tjener på dette?, En israelsk organisasjon som overvåker de økonomiske fordeler for Israel av okkupasjonen, vurderer at meieriet Tnuva har et monopol på Vestbredden verdt 60 millioner dollar årlig.

Avledning av bistand oppstår fordi Israel kontrollerer all bevegelse av personer og gods. Israelske restriksjoner betyr at det kan ta betalt for transport og lagring, og kreve inn «sikkerhets»-avgifter.

Andre studier har identifisert ekstra fortjeneste fra «ødeleggelse av bistand». Når Israel ødelegger utenlandsk-finansierte bistandsprosjekter, taper palestinere – men Israel ofte tjener.

For eksempel, sementfirmaet Nesher er rapportert å kontrollere 85 prosent av all bygging utført av israelere og palestinere, inkludert forsyninger for gjenoppbygging av Gaza etter Israels gjentatte berserkerganger.

Betydelige deler av det israelske samfunnet, også bortsett fra dem i sikkerhetsnæringen, fyller lommene fra okkupasjonen. Paradoksalt nok kan betegnelsen «de mest bistandsavhengige mennesker i verden» – som vanligvis du blir gitt til palestinerne – bedre beskrive israelere.

Hva kan gjøres? Ekspert på internasjonal lov, Richard Falk, bemerker at Israel utnytter en tomrom i kontrollen av bistand: det er ingen krav til givere om å sikre at deres penger når den tiltenkte mottakeren.

Hva det internasjonale samfunnet har gjort de siste 20 årene etter Oslo-prosessen – utilsiktet eller på annen måte – er å tilby Israel økonomiske incentiver til å stabilisere og forskanse sin herredømme over palestinerne. Det kan de gjøre relativt kostnadsfritt.

Mens Europa og Washington har forsøkt å rappe Israel forsiktig over fingrene for å få landet til å løsne sitt grep om de okkuperte områdene, har de samtidig dinglet saftige økonomiske gulrøtter for å oppmuntre Israel til å stramme grepet.

Det finnes et lite glimt av håp. Vestlig bistandspolitikk trenger ikke å være selv-saboterende. Studien til Hever tyder på at Israel har vokst seg like så avhengig av palestinsk bistand som palestinernes selv.

Sist uke bemerket EU at Israel, ikke Brussel, burde gi omsorg for beduinene det har gjort hjemløse. Europa kunne ta sitt eget råd til følge, og begynne å flytte den sanne kostnadene for okkupasjonen tilbake til Israel.

Det kan skje fort nok, uansett hva Vesten avgjør, hvis – som Israel forutsier vil skje snart – de palestinske selvstyremyndighetene til Mahmoud Abbas kollapser.


Oversatt av Tm med vennlig tillatelse fra Jonathan Cook:

How Most Aid to the Palestinians Ends up in Israel’s Coffers

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.