Pass deg for bjørner og drager i deres egen bakgård

Et kinesisk ordtak er «treet ønsker ro, men vinden fortsetter å blåse.» Én ting sikkert: det kinesiske treet vil piske tilbake dersom vinden fra Washington øker i styrke. Og bjørner bør man nok la sove i ro.
360_hibernation_space_0216.jpg

Av Brian Clougley

På FNs generalforsamling i september i fjor, erklærte President Obama uten spor av ironi at «Historien er full av falske profeter som mislykkes og svunne imperier, som alle mente at makt alltid betyr at man har rett, og dette vil fortsette å være tilfelle. Det kan du være sikker på».

En uke senere godkjente militæralliansen USA/NATO en plan om å doble størrelsen på sin ekspedisjonsstyrke til 40.000 og bestemte seg for å lage «to NATO-enheter for styrking av integrering … i Ungarn og Slovakia, i tillegg til hovedkvarterene som allerede er satt opp i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria og Romania» rundt Russland. Dette er et beklagelig tilfelle av å tro at «makt alltid betyr at man har rett», siden disse handlingene ikke er ment for noe annet formål enn å true Russland, som Washington anser for å være avgjørende for veksten i den innenlandske våpenindustrien og «det militær-industrielle komplekset» generelt.

(President Dwight D Eisenhower sin tale til nasjonen i 1961, der han for første gang skapte det stemningsfulle og fordømmende uttrykket «det militær-industrielle komplekset», er med rette ansett som en av de mest beskrivende og vidsynte taler i amerikansk historie.)

USAs forsvarsminister Carter er stolt over det faktum at USAs væpnede styrker har «mer enn 450.000 menn og kvinner som i utlandet, i hvert domene; i luften, på land og i havet»som er mer enn det totale antall tropper utplassert utenfor deres egne landegrenser av alle andre land i verden tilsammen.

To uker etter at USA/NATO kunngjorde den siste av sine konfronterende trusler mot Russland, ble den amerikanske destroyeren USS Lassen beordret til å gjennomføre en «operasjon for navigasjonfrihet» i Sørkinahavet, ved å seile nær territoriet hevdet, og okkupert, av Kina. Denne unødig provoserende bragden lyktes bare i å gjøre det klart for Kina at det ble utfordret militært i sin egen bakgård av et land som ikke har noen territorielle rettigheter eller interesser i regionen.

Ifølge Reuters «sa en høytstående tjenestemann i Obama-administrasjonen» at målet for konfrontasjonen i Sørkinahavet var å «fremme våre strategiske mål i Stillehavsregionen, herunder også maritime spørsmål».

Dagens amerikanske internasjonale oppfatninger ligner mer og mer de fra den kalde krigen, da president Reagan, for eksempel, hadde en valgreklame som viser en slagbjørn som vandret rundt i skogen med kommentarer som: «Dette er en bjørn i skogen. For noen mennesker, er det lett å se bjørnen. Andre ser den ikke det i det hele tatt. Noen sier bjørnen er tam. Andre sier det er ondskapsfull og farlig. Siden ingen kan virkelig være sikker på hvem som er rett, er det ikke smart å være like sterk som bjørnen?»

Det var tydelig at bjørnen var Russland. Den farlig krigerske generalsekretær Breedlove, den militære lederen av USA/NATO-gruppen, «sa at USA har omfavnet [den russiske] bjørnen altfor lenge». Men nå, sa han, er det på tide å bli tøff. Dette tøffheten bør komme i form av flere amerikanske soldater i Europa, og mer «avansert» trening for å forberede amerikanske styrker for en eventuell kamp mot den tidligere fienden fra den kalde krigen».

Naturligvis overser han det faktum at Russland ønsker å smi gjensidig fordelaktige handelsforbindelser med sine naboer, og spesielt med EU-landene, og det ville være meningsløst å prøve å ødelegge slike økonomiske forbindelser.

Bjørnen ønsker å handle og blomstre. Men hvis bjørnen blir forhindret fra å gjøre det, og fortsetter å bli provosert med vilje, kan det bli problemer fremover for «den uunnværlige nasjonen».

p2 _3dp.jpg

 

Når man vurderer fremtiden, er det tilrådelig å tenke på Napoleons svar da han ble spurt under hans siste eksil, om det han mente kunne bli den største bekymringen til verden i århundrene framover. Det sies at han erklærte at dette ville være «når dragen våkner».

Nå har dragen våknet, og blir utfordret fordi den har gjort det.

Sørkinahavet har ni stater med kystlinje mot den, hvorav de fleste har krav om suverenitet i havområdet; noen mer fornuftig enn andre. USA har en enorm flåte og militære baser over hele det vestlige Stillehavet, rundt Kina, akkurat som det truer Russland i Europa. («450.000 menn og kvinner tjener i utlandet, i hvert domene, i luften, på land og på havet» som det ble stolt erklært av forsvarsminister Carter. Han var, som tidsskriftet Forbes sier, «en konsulent for forsvarentreprenører, og da han gikk tilbake til Pentagon i 2009, måtte han få en spesiell godkjennelse på grunn av hans arbeid for selskaper som MITRE Corporation og Global Technology Partners, et konsulentfirma i forsvarsbransjen».)

Ingen av holmene i Sør-Kinahavet ble overtatt av imperialistene i dagene av kolonial ekspansjon, men mer nylig har det vært betydelig interesse i regionen. Naturligvis er dette basert på økonomiske interesser, selv om anslagene av mengdene olje, gass og sjeldne mineraler under bølgene, varierer sterkt.

Uansett hvilke nasjonalistiske fordeler det kan ha, finnes det juridiske problem med å utmåle holmene til ett land. FN-konvensjonen om Havrett (UNCLOS, ratifisert av Kina – men ikke av USA) sier fornuftig nok at «Holmer [rocks] som ikke kan opprettholde menneskelig beboelse eller økonomisk utnyttelse på egen hånd, skal ikke ha noen økonomisk sone eller kontinentalsokkel». Men hvis man finner olje noen få kilometer fra den lille holmen, kunne man bygge en plattform på den og dyrke grønnsaker der, og deretter erklære at dette steinete paradiset er bebodd og selvforsynt. Den har derfor en økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil i alle retninger. Amerikanerne motsetter seg dette.

Så i løpet av årene har USA trappet opp sin militære makt i regionen – og har nå 70 krigsskip, over 300 fly og 40.000 marinesoldater klar til å konfrontere Kina i dets egen bakgård. Sjefen for Pentagon hevder at de gjør dette av hensyn til «fri ferdsel» – og overser det faktum at ikke et eneste kommersielt fartøy fra noen nasjon noengang har vært eller noen gang vil bli forhindret av Kina fra å seile gjennom Sørkinahavet. Faktisk ville det være et kommersielt selvmord for Beijing å selv prøve å påvirke slik shipping, som frakter slike enorme mengder av Kinas eksport og import.

USA konfronterer Kina, og det faktum at konflikten stadig rykker nærmere er vel knapt feilen til den kinesiske holdningen. For å si det med ordene til nyhetsbyrået Xinhua, «treet ønsker ro, men vinden fortsetter å blåse». Én ting sikkert: det kinesiske treet vil piske tilbake dersom vinden fra Washington øker i styrke. Kina og Russland er klar over at verden generelt ønsker ro, men de har blitt tvunget til å innse at en amerikansk militærmaskin ute av kontroll, i en ekspansjonistisk bølge av enestående styrke, er fast bestemt på global dominans.

President Obama skryter av at USA er «en uunnværlig nasjon i verdenspolitikken», men et godt råd til han ville å være å vise forsiktighet i hans politikk med aggressiv konfrontasjon.

Krigselskerne i Washingtons bør huske på hva Napoleon sa for to hundre år siden, og innse at den kinesiske dragen har våknet. Og når drager våkner det er ikke så lurt å true dem. De bør nok også passe seg for bjørner.


http://www.strategic-culture.org/news/2016/03/03/beware-bears-and-dragons-in-their-own-backyards.html

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.