Hvem er de navnløse ofrene for droneangrep?

Angivelig ble 150 mennesker drept i Somalia for et par dager siden. Det norske pressekontoret for Pentagon trykker vanligvis alt hva de  blir tilsendt uten noe skepsis eller krav om bevis. De dekker seg bak ordet ‘trolig‘, som jo kan bety så mangt.

Vi vet fra før at betegnelsen ‘militant’ omfatter alle menn i militær alder i målområdet, og at 9 av 10 droneangrep treffer andre mennesker enn de var ment å treffe. Og at de jukser med statistikken over omkomne.

US-DRONE-VICTIMS


 

Portrett av en offer for amerikanske droner i Afghanistan

Av Emran Feroz

Den lille vognen med gatemat var ødelagt. Det var også hva som hadde vært kroppen av dens eier, 21-årige Sadiq Rahim Jan.

«Min bror ble revet i stykker. Det er nesten ingenting er igjen av han», sier Islam Rahim Jan.

Dette var juli 2012, og hans død fikk hans familie til å stupe ned i fortvilelse og fattigdom.

Sadiq var familiens hovedforsørger. Hans inntekt som eier av den eneste stedet for gatemat i landsbyen Gardda Zarrai, i den østlige afghanske provinsen Paktia, forsørget hans foreldre og fire søsken.

Ingen vet hvorfor han var målet for et droneangrep. Men siden 2001, har amerikanske droneangrep blitt en nær dagligdags del av livet – og dødsårsak – i Afghanistan, spesielt i landets sør og øst.

Ifølge den London-baserte organisasjonen Bureau of Investigative Journalism, er Afghanistan det «mest drone-bombete landet i verden«. Mellom 2001 og 2013, fant minst 1,670 droneangrep sted i landet.

Men nøyaktige data om virkningen av disse angrepene, særlig dødstallene, eksisterer ikke. Det er en rekke årsaker til dette.

På den ene siden, synes media å stort sett ignorere krigføring med droner og dens ofre. På den andre side er det liten politisk vilje til åpenhet, det være seg i Washington eller Kabul. I 2013, påpekte en FN-rapport om droneangrep i Afghanistan, Pakistan og Jemen, at den «hemmelige naturen av amerikanske droneangrep hindrer en bedømming av deres innvirkning på sivile».

Så navnene og historiene til mange av ofrene er fortsatt ukjent for alle bortsett fra deres familier.

Noe som forsterker denne usynligheten er det faktum at den begrensete mediedekningen ofte er unøyaktig.

Da Sadiq ble drept, rapporterte flere nasjonale medier at en «leder for Taliban» hadde blitt drept av et droneangrep i Gardda Zarrai.

«Det er virkelig vanskelig å finne ut av det i disse slags saker, om dette er bevisst feilinformasjon av noen med en ondsinnete motiv eller om det handler om ærlige feil», sier Jack Serle fra byrået, som har brukt mange år på å studere droneangrep.

«I min erfaring, er i hovedsak tjenestemenn fra politiet, militæret og fra provinsmyndighetene i hovedsak de viktigste journalistiske kildene for denne type informasjon. Men det er ikke ofte klart hvor disse får sin informasjon fra,» sier Serle. «I det siste, har denne typen folk fortalt meg at de får i informasjon fra NDS, den afghanske etterretningstjenesten, som igjen får den fra USA. Men dette vil ikke alltid være tilfelle.»

Familien til Sadiq sier de ble rasende da Radio Azadi, den afghanske grenen av den amerikanske statlige kringkastingen for utlandet, og andre nasjonale nyhetsider, koblet deres sønn til en gruppe som de sier at han ikke hadde noen tilknytning til. Faktisk, sier de, hadde Sadiq aldri vært involvert med noen væpnet gruppe.

Men i dagene og ukene etter at Sadiq ble drept, sier de, besøkte ikke en eneste journalist landsbyen deres for å samle fakta eller snakke med folk som kjente ham.

Familien gikk til det lokale politiet og hæren. Men, selv om de kondolerte for Sadiqs død, fortalte familie at de burde gå videre med saken.

«Faktisk, ønsker de bare å få min familie til å tie, fordi slike krigsforbrytelser fremstiller de afghanske styresmaktene og USA i et dårlig lys», sier Farhad Khan, Sadiq sin fetter, som bor i Tyskland, og nå prøver å gi økonomisk støtte til familien.

Frem til i dag, har familien til Sadiq ikke fått noen forklaring på hvorfor deres sønn ble drept eller hvorfor han senere ble klassifisert som et medlem av Taliban.

«Han ønsket meg velkommen som en bror [når jeg besøkte Afghanistan],» minnes Farhad, og legger til at de ble bestevenner.

«Hele landsbyen, fra unge til gamle, respekterte og elsket Sadiq. Han var en sjarmerende og karismatisk person som trodde på fred, kjærlighet og frihet», sier Farhad.

«Av den årsaken, føles det så galt for alle disse menneskene, at han kun blir husket som en terrorist av resten av verden.»

image-238433-galleryV9-vqoj-238433.jpg
Hvis ingen kan bekrefte at de er døde, trenger de ikke tas med i statistikker.

Fotografering ofrene

Det var tilfeller som Sadiq – de navnløse, ansiktsløse droneofrene beskrevet som medlemmer av Taliban uten støtte av bevis – som gjorde at Noor Behram, en fotojournalist fra Nord-Waziristan, grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan, gikk i gang med å utforske åstedene for droneangrep.

«Jeg begynte med min undersøkelse i 2007, da det ble rapportert at et luftangrep drepte al-Qaida-tilknyttede militante», sier Behram. «Men jeg fant sønderslitte kvinneklær, som var bevis på at også sivile ble drept.»

Fra da av, besøkte han åstedene for droneangrep så snart som mulig etter et angrep. Han reiste på motorsykkel, fotograferte åstedene og ofrene, og talte til vitner.

Han la merke til at alt som syntes å være nødvendig for at pakistanske og internasjonale medier skulle beskrive et mannlig offer som medlem av Taliban, var hvis han hadde langt hår og skjegg – en svært vanlig utseende blant mange pashtunske menn på begge sider av grensen.

«Etter samtaler med redaktører og journalister, forstod jeg at hvis et droneangrep drepte en uskyldig voksen mannlig sivilist, som for eksempel en fruktselger eller selger av gatemat, ville offerets lange hår og skjegg være nok å stemple ham som militant.»

Sadiq hadde langt hår og skjegg. Men selv det er ikke alltid et krav.

Et fireårig offer

I mars 2013 tok Naqibullah sin sønn, fire år gamle Amir, til byen Asadabad, i den østlige provinsen Kunar, for medisinsk behandling. Naqibullah ba hans bror, 25 år gamle Abdul Wahid, om å ta sønnen tilbake til deres landsby mens han bodde i byen.

Da han ringte hjem for å finne ut om de hadde kommet trygt hjem, ble han fortalt at de ikke hadde det.

«Lokalbefolkningen fortalte meg at min bror og min sønn hadde blitt drept av et droneangrep» husker Naqibullah.

«Jeg taklet ikke nyhetene. Jeg mistet all fornuft i det øyeblikket,» sier han. «Plutselig, kom alle bildene av min sønn og min bror foran øynene mine, mens tårene ikke kunne stoppe.»

Ifølge Naqibullah, insisterte tjenestemenn på at hans sønn og bror var Taliban-krigere. De sa at bevisbyrden var på ham for å bevise noe annet.

I dag tar Naqibullah seg av barna til Abdul Wahid. Han sier at ett av dem, Hilal, alltid spør om faren.

Urapportert

Ifølge en fersk rapport fra FNs hjelpeoppdrag i Afghanistan (UNAMA), ble mer enn 11.000 sivile drept eller såret i landet i 2015.

Mens væpnede grupper og det afghanske militæret er antatt å ha vært ansvarlig for 98 prosent av disse tilfellene, ble to prosent av de sivile tapene knyttet til internasjonale styrker, hovedsakelig i form av luftangrep.

Men, påpeker rapporten,sivile tap forårsaket av internasjonale militære styrker og det afghanske flyvåpenet økte med 83 prosent i 2015, og forårsaket 296 sivile tap, hvorav 149 var dødsfall. 57 prosent av disse var forårsaket av internasjonale styrker.

Ifølge UNAMA, er den viktigste grunnen til økningen, angrepet på Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz 3. oktober

De amerikanske statistikkene skiller ikke mellom klassiske luftangrep og droneangrep. Av denne årsaken, er det ikke klart hvor mange droneangrep som virkelig fant sted i Afghanistan.

Men siden det kreves tre forskjellige kilder for å bekrefte hvert eneste offer, sier familiene til mange av de drepte at deres slektninger har ikke engang ble med i disse statistikkene.

«Du vil ikke finne min fetter eller andre ofre som ham i disse rapportene», sier Farhad, fetteren til Sadiq.

Kritikere av FN-rapporten sa, at uten journalister eller menneskerettighetsaktivister stede i landets mest krigsherjede områder, blir disse drapene ofte ikke rapportert og bekreftet, og blir aldri tellet med i offentlige berettinger.

«De fleste krigsherjede områdene av Afghanistan, særlig der droneangrep skjer jevnlig, blir ikke besøkt av journalister eller aktivister. De regnes som for farlige, som døde soner», sier Waheed Mozhdah, en politisk analytiker basert i Kabul.

Dessuten begynte registreringene av sivile tap bare fra 2009, åtte år etter at krigen startet.

Faktisk fant det aller første registrerte tilfellet av et droneangrep sted den 7. oktober 2001, da amerikanske styrker siktet på den nå avdøde Taliban-lederen, mullah Mohammad Omar i Kandahar.

Omar ble ikke drept den dagen. Men det har mange vanlige sivile, akkurat som Sadiq, blitt i årene siden.


 

 

Oversatt fra:

/http://www.aljazeera.com/indepth/features/2016/03/portrait-afghan-drone-victim-160309125557243.html


 

Reklamer

3 kommentarer

Kommentarer er stengt.