Syria: Spøkelseshæren som dukker opp fra intet

Det virker som Vesten – etter å ha brukt opp alle andre alternativer – har besluttet å endre så mange som mulig av de svarte bannerne tilbake til «opprørernes» grønne, hvite og svarte flagg, så snart som mulig, før konflikten går mot slutten. Dette vil gi Vesten en gunstigere posisjon i forkant av «fredssamtaler.»

05Syria-web-master675-300x200

Av Tony Cartalucci

Flagget fra den franske kolonitiden [fra 1932, «glemt»av Wikipedia] – det grønne, hvite og svarte banneret til fransk Syria, som er tatt i bruk av Vestens stråmenn «Den frie syriske arme» (FSA), hadde lenge vært glemt i havet av de svarte flaggen som viftes rundt med av Washington og Riyadh sine mer ekstreme frontmenn.

Men ettersom syriske styrker, støttet av sine regionale allierte og russisk flystøtte overveldet disse kreftene samtidig som de bygger allianser med andre fraksjoner, inkludert kurderne, står Vestens hele innsats for regimeskifte foran et forsmedelig sammenbrudd.

Det virker som Vesten- etter å ha brukt opp alle andre alternativer – har besluttet å endre så mange som mulig av de svarte bannerne tilbake til «opprørernes» grønne, hvite og svarte flagg, så snart som mulig, før konflikten går mot slutten. Dette vil gi Vesten en mer gunstig posisjon i forkant av «fredssamtaler.»

Vestens fleksible stråmenn

Bare ved å se på kart – inkludert selv de som produseres av tenketanker i Washington – avsløres den sanne naturen av konflikten i Syria. Styrker kan observeres mens de strømmer inn i landet, noe som man ville forvente i en invasjon, ikke en «borgerkrig». Mens Vestens militære kampanjer om og i luften over syrisk jord sies å være for å angripe den såkalte «islamske staten» (ISIS), var det klart at ingenting ble gjort for å kutte av de åpenbare forsyningskorridorene som opprettholdt ISIS sin kampkapasitet.

Med andre ord, bare latet USA og dets «koalisjon» som om de kjempet mot ISIS. Ingen ekte militær kampanje vil noensinne bli utkjempet i frontlinjene mens den forsømmer fiendens logistikk. Spesielt når disse livlinene stammet fra NATO-territorium.

Det var ikke før Russlands inngripen på vegne av den syriske regjeringen, at disse korridorene ble krigsmål, og dermed forstyrret. Slik avslørte de dette spillet for hele verden å se.

Så snart dette begynte, hadde det ikke overraskende en umiddelbar effekt på Vestens legioner av stråmenn over hele landet. Siden den gang, har russisk-støttete syriske styrker gradvis begynt å tette Syrias grenser og isolere noen terrorfraksjoner i det indre av landet. Meningen er å ta tilbake territorium når disse kreftene svinner hen.

I årevis har det blitt spurt hvorfor Vesten ikke har gjort noe som helst for å kutte disse åpenbare forsyningskorridorene som fører til Syria, og støtter terrorfraksjoner som ISIS, Al Nusra, og deres allierte – grupper som nå klart utgjør det store flertallet av de militante som kjemper mot den syriske regjeringen. Dette innrømmer selv amerikanske myndigheter.

Ettersom verdensopinionen blir stadig mer klar over denne åpenbart logiske betraktningen, ser det ut til at Vesten nå forsøker å kynisk utnytte det og samtidig redde tusenvis av fangete terrorleiesoldater som står i fare for å bli omringet og utryddet i de avsluttende fasene av den syriske konflikten.

 

March52016
Mars 2016. De dukker opp fra intet, og gjør det som kunne ha vært gjort for mange år siden. Hva slags militærkampanje er det som ikke bryr seg om forsyningslinjer?

Bare i forrige uke, dukket plutselig den «Nye syriske armé», et annet navn for den diskrediterte «Frie syriske armé», opp på den irakiske-syriske grensen, og «kuttet av» ISIS sine forsyningslinjer som fører frem og tilbake mellom de to landene.

Reuters, i sin artikkel, «Syriske opprørere erobrer irakisk grenseovergang fra Den islamske staten» sier:

 «Syriske opprørere erobret en grensekryssing med Irak fra Den islamske staten på fredag, sa det britisk-baserte «Syriske observatoriet for menneskerettigheter».

«Den islamske staten har hatt kontroll over grenseovergangen al-Tanf, som også er nær den syriske-jordanske grensen, siden mai i fjor, etter å erobret den fra syriske regjeringsstyrker. Det hadde vært den siste grenseovergangen til Irak som var under kontroll av den syriske regjeringen.»

Den eneste «kilden» er Det syriske observatoriet for menneskerettigheter, som er faktisk én enkelt mann som bor i England og som regelmessig koordinerer med det britiske utenriksdepartementet.

Man kan spørre seg hvorfor en slik operasjon for å nekte ISIS adgang til grensen ikke hadde blitt gjort før, og faktisk, hvorfor disse «opprørerne» (som riktignok er beskyttet, trent, finansiert og bevæpnet i Jordan og Tyrkia til å begynne med), ikke først begynte med å sikre Syrias grenser for å hindre ISIS fra å komme inn i landet i nøyaktig de samme områdene som «opprørerne» tilsynelatende opererer i?

Svaret er enkelt. Vesten hadde aldri noen hensikt om å stoppe ISIS. Faktisk er ISIS «opprørerne,» og «opprørerne» er ISIS. Deres «erobring» av den syriske-irakiske grensen er overfladisk, i beste fall.

Våpnene, pengene og soldatene vil fortsatt flyte, akkurat som de gjorde tidligere, rett foran nesa på NATO-styrker den langs tyrkisk-syriske grensen. Den eneste forskjellen er at nå skal disse terroristene heise flagget til «Den frie syriske armé», noe som gir dem beskyttelse midt i en våpenhvile avtalt i god tro av den syriske regjeringen og dens allierte.

 

Opprørerne vinner ikke – de er bare ISIS med et nytt flagg

Våpenhvilen har, i det minste midlertidig, kjøpt tid for terroristgruppene som Syria og Russland har – kanskje feilaktig – anerkjent som grupper som kan forhandles med. «Den frie syriske armé» bruker dette for alt det er verdt, «FSA» har nå plutselig dukker opp som om den oppstod fra de døde, overalt der ISIS og Al Qaida dominerte i mange år.

The New York Times publiserte dens egen desperate forsøk på å overbevise verdensopinionen om at «pro-demokratiske demonstranter» nok en gang klatret ut av ruinene i Idlib og Aleppo – to byene de innrømmet ble erobret av Al Qaida og ISIS for lenge siden – og henger ut FSA»-flagg.

Artikkelen, med tittelen «Syriske demonstranter tar til gatene mens luftangrepene letner», sier:

 «Gateprotester brøt ut i de opprørskontrollerte områdene i Syria fredag, da demonstranter benyttet den relative stansen i luftangrep i løpet av en delvis våpenhvile. De kom ut i de største mengdene i år, for å erklære at selv etter fem brutale krigsår, ønsket de fortsatt en politisk endring.»

«Under slagordet ‘Revolusjonen fortsetter’, viftet demonstrantene med det grønne, hvite og svarte flagget fra tiden før Baath-partiet. Flagget ble tatt i bruk i løpet av de tidlige, stort sett fredelige stadiene av opprøret, før spredningen av væpnede islamistiske fraksjoner med de svarte jihadist-bannere.»

Fem år etter den såkalte «arabiske våren», er den kunstig skapte naturen av de opprinnelige protestene i 2011 blitt så grundig avslørt og forstått av opinionen, at få, om noen, mener disse protestene nå er noe annet enn en desperat iscenesatt offentlig PR-kampanje for å bevise at det er folk andre steder enn Washington, Langley, London og Brussel, som fortsatt ønsker regimeendring i Syria.

Vestens stråmenn er i endring fra å være på krigsfot – etter å ha tapt krigen – til et siste forsøk på å hevde de er legitim opposisjon, i et håp om å redde det som er igjen av de politiske nettverkene og frontene som samarbeidet med Vesten i denne svært ødeleggende sammensvergelsen.

«Oppstanden» i al-Raqqa

Til slutt, i selve hjertet av Vestens stråmenn/terroriststyrker, er al-Raqqa – de facto hovedstad for ISIS – der det plutselig er rapporter om at den lokale befolkningen gjør ‘opprør’. Dette skjer svært beleilig mens Den syrisk arabiske hæren nærmer seg fra vest og kurdere angriper byen fra nordøst.

Som oppvarming til dette «opprøret», var det en historie i London Telegraph med tittelen «Den islamske staten rammet av pengekrise i sin hovedstad Raqqa», som sier:

 «Konfrontert med en pengemangel i sitt selverklærte kalifat, har Den islamske staten i Irak og Levanten kuttet lønningene, spurt innbyggerne i Raqqa om å betale regninger i amerikanske svartebørs-dollar og nå løslater de fanger for en pris av 500 dollar per person.»

Mens Telegraph tilskriver denne endringen i krigslykken til «koalisjonen luftangrep», er det ganske åpenbart at det er de syriske og russiske luftangrepene langs den tyrkiske grensen, som har ødelagt hele konvoier på vei til ISIS-territorium, som har ført til en reduksjon i ISIS sin stridsevne, samt dens evne til å administrere okkupert territorium.

En terroriststyrke som Vesten har brukt 5 år og utallige milliarder på å skape, står nå foran en fullstendig omringing og tilintetgjørelse. Hvilke alternativer står igjen? Jo, et «opprør» der plutselig hele byen vifter med «FSA» flagg, og dermed benekter behovet for at syriske eller kurdiske styrker skal rykke inn for å gjenerobre byen?

Dette synes å være den fortellingen Vesten allerede forbereder seg på – i Raqqa og andre steder over hele Syria – som en del av den såkalte «våpenhvilen» og «fredssamtalene»

BBC har kledd ut en terroristleder i full mundur fra FSA for et intervju – men inkluderte opptak av feltherren mens han kommanderte under tydelig viste terrorbannere. Dette var bare ett individuelt eksempel på hva det ser ut til at Vesten nå gjør på en mye større skala – de leker kle seg ut, for å redde sine enorme, men nå strandete skarer av terrorister.

Under tidligere seire mot disse Vestens stråmenn, kledde [de tapende] soldatene fra Al-Qaida og ISIS seg ut som kvinner for å flykte fra slagmarken. Nå har de kledd seg ut som den ellers ikke-eksisterende «Frie syriske armé».

Forventer Vesten at Syria og dets allierte skal forhandle med denne spøkelseshæren som kjemper under en oppdiktet banner? For Syria og deres allierte, er hva Vesten gjør et klart brudd på hensikten bak våpenhvilen og de kommende fredsforhandlingene.

Dette er også nok en bekreftelse på de vestlige landenes lite ærlighet i forpliktelsen til å bekjempe terrorisme – mens de er klar til å bruke den som et verktøy for å kjempe sine kamper for dem, for å tjene som et påskudd for å gripe inn når terrorisme alene ikke kan oppnå et mål, og så, når alt annet svikter, beskytte disse legionene av terrorister slik at de kan leve for å kjempe videre en annen dag.


Oversatt av TM fra:

http://journal-neo.org/2016/03/07/syria-phantom-rebels-return-from-the-dead/


 

Les også:

https://midtifleisen.wordpress.com/2016/02/12/hvis-du-ikke-kan-finne-noen-moderate-opprorere-sa-kle-ut-noen-ekstremister/

 

Reklamer