Saudi-Arabia – vannløst og venneløst

Vannløst og kun med kjøpte venner. En kongefamile som er vant til et høyt forbruk.  Nye kraftige kutt i sosiale tiltak og økte bensinpriser vil neppe redusere befolkningens misnøye – de som gudene ønsker tilintetgjort, gjør de til nyliberale. Hvis ikke oljeprisene tar seg opp, lever Saudi-Arabia på lånt tid.

saudi snow
Den saudiske kongefamilien er kjent for å like kokain.

 

Av Cathrine Shakdam

Når sant skal sies, er Saudi-Arabia kanskje ikke så økonomisk levedyktig som man skulle tro ut fra livsstilen til dets kongelige. Faktisk, mens de saudiske kongelige fortsatt har en uforbeholden lyst å leve det gode liv som ekstravagante milliardærer, har kongedømmets statskasse tørket opp med lynets hastighet … så mye at Riyadh nå er ute etter å låne for å holde tritt med sine mange forpliktelser.

Slik ting ser ut, har Saudi-Arabias mange ambisjoner i regionen, kongedømmets mange kriger og den storstilte finansieringen av terror til slutt begynt å bli for mye, og tvunget Riyadh til å vurdere å være på mottakersiden av et amerikansk-meglet lån. Situasjonen er ikke helt uten skadefryd.

Akkurat da Riyadh syntes å ha beveget seg vekk fra Washingtons politiske diktat, og turet med videre sine egne planer og egne ambisjoner om dominans, er det penger – eller snarere mangelen på det, som gjorde at denne ulydige vassalen igjen kneler for amerikansk kapitalisme.

Ifølge rapporter, er Saudi-Arabia nå på jakt etter lån verdt 10 milliarder dollar fra internasjonale långivere for første gang på et tiår – noe som må sies å være et tegn i tiden!

En rapport i The Independent sier:

«De saudiarabiske myndighetene sies å ha sendt en invitasjon til bankene for å diskutere en lån i amerikanske dollar. Mens invitasjonen ikke nevnte beløp, sa kilder at det kunne være verdt 10 milliarder dollar eller mer. Anmodninger til det saudiske finansdepartementet og sentralbanken om kommentarer ble ikke umiddelbart besvart.»

Hvis riket er ute etter penger, ønsker det ikke å offentliggjøre det! Det er opptatt av å se sterkt ut. Det står ved et politisk veiskille, der ens «styrke» kan rett og slett utgjøre forskjellen mellom absolutte støtte og kriminalisering. Saudi-Arabia har ikke råd til å miste sin politiske styrke.

Med enorm innflytelse over hele den vestlige verden, har saudisk makt, det være seg politisk eller militær, utelukkende vært avhengig av dets evne til å kjøpe støttespillere og leiesoldater. Uten sin kjøpte beskyttelse, har riket lite å vise til.

Hvis ikke for militær støtte fra USA, hvis ikke for rettslige immunitet vestmaktene har gitt Riyadh i bytte mot lukrative kontrakter, ville ikke det saudiske kongeriket overleve en eneste solnedgang … enn si en soloppgang. Regimet i Riyadh er ikke akkurat et populært ett … ikke blant saudiarabere, og absolutt ikke blant arabere. Glem den islamske verden, og videre utover.

Det er et voldelig, brutalt og folkemorderisk regime. Saudisk popularitet blant verdens stormakter har alltid vært proporsjonalt med hvor rundhåndet landets embedsmenns er. Skulle riket havne i en resesjon, ville dets venner mest sannsynlig forsvinne i løse luften, og kongehuset Saud ville ligge tynt an. Ikke akkurat en misunnelsesverdig stilling, siden mange stater svært gjerne vil like en muligheten til å knerte riket.

Fra Libanon, til Syria, Irak, Jemen og Bahrain, fremstår Saudi-Arabia som en fiende av folket, ‘folkeslagenes ødelegger’ – et hevngjerrig sverd mot religiøse minoriteter. Skulle Riyadh vakle økonomisk, vil blodet på hendene til dets dommere svært sannsynlig bli bevis for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hvem vil da tale rikets sak? Hvem vil da forsvare en av historiens mest radikale fascistiske stater?

Hvis noe, så antyder den sjokkerende forespørselen om et lån at kongedømmet ser på andre måter å finansiere sin økonomi etter fallet i oljeprisene – til tross for sin krig mot Jemen. Fanget i sitt eget nett av politiske og økonomiske manipulasjoner, finner Riyadh ut at de som leker med ilden faktisk kan bli brent.

I sitt forsøk på å ødelegge Russlands og Irans økonomiske helse, og i sin iver etter å føre krig i Midtøsten/Nord-Afrika, i navnet til geopolitisk omorganisering, har Riyadh egentlig glemt hvor mye dets institusjoner er avhengige av oljeinntektene.

Men Saudi-Arabia er ikke alene i sin vanskelige situasjon. Monarkiene i Gulfen, med en politisk skjebne som er bundet opp til skjebnen til Saudi-Arabia, har også havnet i resesjon. De vurderer også internasjonale lån å holde seg flytende. Qatar lånte 5.5 milliarder dollar i januar, omtrent på samme tid som regjeringen i Oman lånte 1 milliard gjennom et internasjonalt lån.

Denne økonomiske omstillingen vil sannsynligvis akselerere, og høyne spenningene i Persiabukta i en tid da de sosialpolitiske stresslinjene har vært under stort press. Også her har riket bare seg selv å takke – etter flere tiår med stille aggresjon mot religiøse minoriteter, har wahhabiene fått mange fiender og veldig få venner.

Jeg vil personlig hevde at uansett hvilke allierte Riyadh har, er de utelukkende basert på økonomiske egeninteresser, ikke ideologi, og dermed etterlater det riket åpent for en svært fiendtlig overtakelse.

Hva skjer når de fattige innser at kongehuset Saud ikke har noe å gi lenger?

Hva som i går så ut som et mektig arabisk imperium, vil finne seg ansikt til ansikt med vreden av en mektig revolusjon … kanskje en ikke så forskjellig fra det som rystet en annen despot for tre tiår siden i Iran. Det hele er ganske ironisk.

Klokken tikker allerede for Riyadh. Riket har, ifølge rapporter, allerede hevet de innenlandske bensinprisene med opptil 40 prosent som en del av en rekke tiltak gjennomført for å løse et rekordstort budsjettunderskudd på 100 milliarder dollar i 2015. Offentlige tilskudd til vann, strøm og bensin er forventet å bli fjernet over de neste fem årene.

Slike tiltak vil ramme de fattigste hardt. De vil høyne de interne spenningene og sinnet i folket.

Men en nedgang i oljeprisen er ikke Saudi-Arabias eneste problem. Kongeriket har også et vannproblem – og et stort sådan.

Som fortalt av Independent:

«Saudi-Arabia har begynt å beskatte vann for beboerne, for å prøve å løse de stigende gjeldskostnadene mens oljeinntektene avtar. Vannavgiften kommer midt under advarsler om at Saudi-Arabias grunnvann vil gå tomt i løpet av de neste 13 årene.»

Saudi-Arabia er avhengig av to kilder for vann: grunnvann og vann fra avsaltingsanlegg som fjerner salt fra sjøvann. Grunnvann utgjør 98 prosent av vannkildene i Saudi-Arabia, fordi riket er blottet for elver og innsjøer.

Plutselig er det en ny synsvinkel på krigen mot Jemen …


 

Oversatt av TM, Creative Commons fra:

http://ahtribune.com/economy/635-camel-saudi-arabia.html

 

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.