USA og Filippinene tar stormskritt mot en militær avtale

En av de få seirene for fillipinsk uavhengighet blir nå raskt omgjort. Amerikanerne forlot megabasene sine i landet i 1991, etter at dikator Ferdinand Marcos ble styrtet. Nå er de tilbake.

subic flag
Det amerikanske flagget senkes på marinebase Subic Bay 1991.

 

av Dante Pastrana

Etter at filippinsk Høyesterett den 12. januar avgjorde at det var i samsvar med grunnloven å ha underskrevet en avtale om tettere militært samarbeid (EDCA), har Washington og Manila beveget seg raskt for å gjennomføre denne avtalen om militære baser.

Begge regjeringer har sluttet å late som om avtalen bare forsøker å forbedre det amerikanske militærets evne til å gi rask humanitær bistand og tilrettelegge for modernisering av den filippinske militæret. I stedet, har EDCA raskt blitt avslørt som en sentral del i den omfattende amerikanske militære oppbyggingen i hele regionen Det indiske hav/Stillehavet, som en del av den amerikanske omdreiningen til Asia. Hensikten er å tvinge Kina til å adlyde USAs diktat.

Bare timer etter Høyesteretts avgjørelse, kunngjorde den filippinske militæret at alle viktige militærinstallasjoner i landet hadde blitt tilbudt til USA som «avtalte baser» under EDCA. Samtaler var i gang for å fjerne de lovene og reglene som kreves for at den kan gjennomføres. Åtte militære installasjoner ble identifisert som først ut.

Basene inkluderer tre på den filippinske hovedøya Luzon. Flybasen Basa i Pampanga-provinsen, Fort Magsaysay i provinsen Nueva Ecija og flybasen Clark i Pampanga; to på den sentrale øyprovinsen Cebu – marinebasen Cebu og flybasen Benito Ebuen; en på Mindanao – flybasen Lumbia i Cagayan de Oro, en marinebase og flybasen Antonio Bautista på Palawan, vendt mot Sørkinahavet.

Andre baser som snart vil bli inkludert, er hovedkvarteret til filippinske spesialstyrkene, forsvarets overkommando og hovedkvarterene til det sentrale militærdistriktet og det vestlige militærdistriktet. Den siste hovedkvarteret er ansvarlig for den filippinske territorialforsvaret, inkludert landets krav i Sørkinahavet.

Ifølge Reuters, ønsket USA også tilgang til tre sivile havner og flyplasser på Luzon, inkludert havnen i Subic Bay, den kjente tidligere amerikanske marinebasen og tidligere hovedkvarter for den amerikanske syvende flåte. Den amerikanske kongressen har øremerket 66 millioner dollar for bygging av militære anlegg på Filippinene som en del av forsvarspakten EDCA.

Subic Bay og Clark Air Base var de to store permanente amerikanske basene på Filippinene som spilte en sentral rolle under Vietnamkrigen. USA ble tvunget til å trekke seg fra basene i 1992 etter at det filippinske senatet avviste et forslag om å fornye avtalen om basene. EDCA er grunnlagt på fantasien om at amerikanske styrker bare vil «rotere» gjennom eksisterende filippinske militære baser.

Talsmann for det filippinske forsvarsdepartementet, Peter Galvez, kunngjorde at felles patruljer i Sør-Kinahavet hadde blitt foreslått til USA i løpet av dialog mellom ministrene i Washington.

Galvez sa, ifølge avisen Phillippine Star: «2 + 2 møtet hadde en grundig diskusjon om problemet Sørkinahavet. Den amerikanske siden gjentok De forente staters kraftige satsing på forsvaret av Filippinene, mens Filippinene kjempet for felles patruljer. Derfor, i tillegg til USAs operasjoner for navigasjonsfrihet, foreslår vi at vi også patruljerer området sammen.»

ac08
I tiårene da militærbasene var der forrige gang, utviklet Fillipinene et enormt problem, der befolkningen av fattigdom bokstavelig talt måtte selge seg selv. Denne sexindustrien er der fortsatt den dag i dag.

Den 24. januar startet den amerikanske marinen, ved hjelp av Subic Bay som en fremskutt operasjonsbase, dens andre provoserende operasjon for navigasjonsfrihet. De sendte missil-destroyeren USS Curtis Wilbur til Sør-Kinahavet. Den 30. januar seilte amerikanske krigsskip innenfor 12 nautiske mil fra Tritonøya i Paracel-øygruppen, som er okkupert av Kina. Destroyeren seilte deretter tilbake til Filippinene, og gikk inn i havnen på Subic Bay den 5. februar.

Operasjonen skapte en sint reaksjon fra Kina. Landets forsvarsdepartement beskrev den amerikanske handlingen som «forsettlig provoserende» og «uansvarlig og ekstremt farlig.»

Utvidelsen av de amerikanske militære aktivitetene fra filippinske baser ble skissert i en detaljert og omfattende gjennomgang av USAs militære oppbygging i Asia av det Washington-baserte Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS). Rapporten ble utgitt i slutten av januar, og ble bestilt av det amerikanske forsvarsdepartementet, og har dermed en halvoffisiell status.

Etter å ha forklart at viktige amerikanske militærbaser i Sør-Korea og Japan var utsatt for angrep fra kinesiske raketter, forklarte CSIS at USA burde spre styrkene til å fremskutte baser i hele Sørøst-Asia, spesielt på Filippinene. Rapporten forklarte at «geografien på Filippinene vil gi amerikanske styrker i bedre tilgang til Sør-Kinahavet, og adgangen til filippinske anlegg vil gi amerikanske fly baser mye nærmere mulige konfliktområder.»

I begynnelsen av det 20. århundre, tok den amerikanske koloniseringen av Filippinene sikte på å etablere en fremskutt operasjonsbase for å hevde landets interesser i Kina mot rivaliserende imperialistiske makter.

Fra begynnelsen, etablerte USA det filippinske militæret som en styrke for opprørbekjempelse, rettet og trent til å hensynsløst undertrykke motstand fra arbeiderklassen og bøndene mot det amerikanske kolonistyre.

Siden amerikanerne ga direkte styre tilbake til det filippinske eliten, har de lokale væpnede styrkene spilt samme rolle i flere tiår i å knuse intern opposisjon.

Rapporten fra CSIS klaget over at det filippinske militæret hadde fokusert på hæren, som hadde blitt utviklet på bekostning av flyvåpenet, marinen og kystvakten, og var dermed ikke særlig brukbar i en krig mot Kina. Den erklærte at landets væpnede styrker var «for små, for dårlig utstyrt, og altfor dårlig finansiert til å håper å ta igjen større og mer etablerte regionale naboer på kort sikt.»

CSIS henviste til kommentaren fra Utenriksminister Albert del Rosario, at Filippinene måtte utvikle sitt militære for å i det minste sørge for at en eventuell angriper «ville ende opp med en blodig nese.» Rapporten konkluderte med at selv dette målet vil være vanskelig å oppnå . «Som sådan, ligger det beste håpet det filippinske militæret har for å innfri forsvarsmål på kort og mellomlang sikt, i den vellykkede gjennomføringen av EDCA.»

I hovedsak er det filippinske militæret, særlig marinen og luftforsvaret, dårlig tilpasset den nye rollen som kreves av USA, som en stat i frontlinjen ment som spydspiss i den økende konfrontasjonen med Kina. Som CSIS forklarte, er det USA og dets allierte Japan og Australia som søker å øke filippinske militære kapasiteter, særlig kystvakten.

De amerikanske militæret nettstedet Stars and Stripes siterte kommentarer av David Johnson, en analytiker med det Washington-baserte Senter for avanserte forsvarsstudier, som erklærte at EDCA ville gi «ekte tenner» til USA omdreining til Asia, men advarte om at det ville sterkt øke spenningene med Kina. Kina kan betrakte rakettene som er ombord amerikanske skip som roterer til Palawan på samme måte som amerikanerne tenkte om russiske raketter på Cuba i 1960, sa han.

Johnson bemerket at EDCA ville sende «et sterkt signal» om forpliktelse til regionale amerikanske allierte. Imidlertid uttrykte han bekymring for at «når den er gjennomført, vil den vesentlig øke risikoen for USAs engasjement i en regional konflikt med Kina over saker som kanskje ikke er av livsviktig nasjonal interesse for oss, og skaper en nærmest permanent tilstand av balansekunst.»

Med andre ord, i å aggressivt konfrontere Kina og oppmuntre allierte til å gjøre det samme, høyner USA uvørent spenningene i hele regionen og sette i gang prosesser som kan ha uforutsette, katastrofale konsekvenser.


 

Oversatt av TM med vennlig tilatelse fra:

http://www.wsws.org/en/articles/2016/02/26/phil-f26.html

Advertisements

4 comments

  1. Hyggelige nyheter for de prostituerte og Filipinske politikkere som plyndrer befolkningen. Kommunistene og ekstreme islamister vil bruke dette til fordel for sin agenda.

    Lik

Kommentarer er stengt.