Troikaens krig mot boliger: Gresk hjemløshet blir vanlig

Til tross for de mange redningspakkene, ønsker troikaen enda mer. Dette innebærer ekstra beskatning på grekerne, som nå har lav eller ingen inntekt. Og Hellas er kaldt på vinteren.

6133661090_392ff8ea52_b.jpg

 

Av Van Gelis

Grekerne har hatt et elsk/hat forhold til boliger, som er nært knyttet til deres turbulente historie. Grekerne har blitt fordrevet, bombet, kastet ut og ranet så mange ganger de siste århundrene, at boligen har fått en meget høy posisjon i gresk tankegang og står ved siden av familien. Siden krakket i 2007-2008, har boliger blitt det nest viktigste temaet etter arbeidsledighet i alle greske diskusjoner, og med det, alle forbundne temaer: boliglån, ENFIA (eiendomsskatt), utkastelser, hjemløshet, kutting av strøm og vann, husokkupasjoner og innvandrere.

Eiendomsboomen 1950-1960

Etter tiåret med krig og okkupasjon av tre makter, og deretter en borgerkrig (1939-1949), begynte grekerne å prøve å gjenoppbygge sine liv. Athen opplevde en byggeboom under statsminister Karamanlis. Boomen var nært knyttet til hardt kjempete slag av anleggsarbeiderne og tilknyttede fagforeninger (rørleggere, elektrikere etc.) Athen hadde en nybygging som var like stor som i Los Angeles. Vyen vokste fra 300.000 til 5 millioner innbyggere på en uplanlagt måte. Først ble tomter delt opp og solgt, deretter ble eiendommen påbygget steg for steg, etasje etter etasje, over generasjonene.

De fleste boligene var opprinnelig en-etasjers, med en liten bakhage,noen ganger en brønn og en kjeller – som enten ble leid ut eller brukt som skjulested fra tyske bomber under andre verdenskrig. Kloakk- og vannrør fantes egentlig ikke. Septiktanker ble gravd ut, og selskaper med lastebiler ble betalt av privatpersoner for å tømme dem; andre selskaper brukte å selge vann og is, den mest kjente var Power – et tysk selskap i førkrigstiden.

Byggeteknikkene var enkle, de brukte sand og mørtel for å lage sement, og marmor ble knust for å lage gulv. Alle stillas var tre og all bæring ble gjort manuelt. Maskiner var svært sjeldne og eksisterte ofte ikke. Veier, torg, gatebelysning og kloakk kom etter at nok bygginger var reist i et område.

Byplanlegging var en fremmed konsept. Alle bygget som de ville. De fleste veiene ble bygget på begynnelsen av det 20. århundre for hest og vogn, og var smale. I mange av de eldre bydelene i Athen er det fortsatt slik. Høyde var begrenset til for det meste 3-4 etasjer. Den eneste virkelige fordelen var selvfølgelig at man eide huset. Det fantes ingen boliglån, og husene ble betalt for med hardt arbeid. Derfor har Athen begrensete grøntområder, maksimum 3% av byen, og de eneste unntakene er fjellene og kysten (som har blitt skilt ut og sperret for fattige mennesker.)

Kort fortalt, er dette hvordan rundt 70% av gresk boliger ble bygget etter andre verdenskrig. Leie skulle unngås for enhver pris, med mindre en måtte flytte til en annen by på grunn av arbeid. Grunnen til å eie eiendom var for å få litt stabilitet, og mange familier endte opp med å bygge oppover da deres barn og barnebarn til slutt trengte et sted å bo.

Det fantes ikke mange offentlige boliger. De kom til da staten tildelte land for de millioner av fordrevne etter den mislykkede invasjonen av Tyrkia på oppfordring fra anglo-fransk imperialisme på slutten av første verdenskrig. Etter krigen, bygde de noen boligblokker som tilhørte Organisasjonen for arbeidstakere (OEK). For å få en bolig, måtte man hoppe over så mange hindringer at det var lettere å bli en olympisk 100-meter hinderløper. Under OL, ble mange eiendommer gitt til albanske innvandrere, som fortrengte grekere fra også denne retten. Nå har alle disse organisasjonene blitt stengt ute.

Troikaen og eiendomsskatten

Til tross for at de greske bankene mottok over 200 milliarder euro, ble ny eiendomsskatt på toppen av den eksisterende innført i 2008, basert på hvor stor hver eiendom er i kvadratmeter og dens markedsverdi da markedet var på sitt høyeste.

Det er 6.3 millioner boliger i Hellas. 45% av disse er leiligheter, og rundt 35 kvadratmeter er den gjennomsnittlige plassen tildelt hver borger. De fleste leilighetene har 3 soverom (2.5 millioner enheter), og leiligheter med 1 – 2 soverom er den nest mest populære kategorien (1.5 mil. enheter).

De høye nivåene av selveierskap og de lave nivåene av gjeld og boliglån, betydde at de økonomiske lyse hodene i IMF måtte finne på en politikk for å skape inntekter for å mette appetitten til de umettelige bankmennene (som ikke har noen problemer ta ut 500 millioner dollar i årlig lønn), og dette ble den beryktede haratsi (ordet stammer fra skatter pålagt på land av det osmanske riket), en sum på rundt 2.5 milliarder euro året.

Så etter å ha fullt betalt husene sine, må grekere nå betale leie til troikaen for å bo i dem. I arbeid, arbeidsløse, funksjonshemmet eller ikke – pengene må betales. Her er ingen unntak. I utgangspunktet var skatten foreløpig, så ble den … permanent. De ene politikeren etter den andre (Samaras, Tsipras osv.) skulle avskaffe den eller ikke betale den. Deretter ble det under Syriza en patriotisk plikt å betale, etter å ha gått til valg på en plattform der den skulle bli avskaffet.

Å beskatte folk uten inntektskilde ble den nye moten, de fant opp skattepliktige kriterier basert på hva som er eid ved å avskaffe minimumtersklene for beskatting. Fra progressiv beskatning gikk vi hele veien over til en regressiv skatt, så hvis noen tilfeldigvis hadde arvet et hus i en landsby fra foreldrene, men aldri hadde bodd i det, eller til og med vedlikeholdt det til en minimumsstandard, så medførte eierskapet en skatt som ble beregnet fra en absurd oppdiktet verdi på eierskapet.

Så for eksempel, å eie en ettroms leilighet og én bil førte til at den skattepliktige inntekten ville bli (skatt på et rom = 4000 euro x 10% = 400 per år, og for bilen var det 1.6cc motor 2000 euro x 10% = 200 per år) som utgjør 600 euro per år, bare for å leve i Hellas. Dette er i tillegg til en mulig inntekt, som vil bli beskattet for seg, uansett om man var arbeidsledig eller sterkt funksjonshemmet og ikke kan fysisk tjene til livets opphold.

Skatten ble i utgangspunktet innført via strømregningen (på samme måte som greske skatter blir samlet inn for kommunen, eiendomskatt og til den statlige kringkasteren ERT). Unnlatelse av å betale betyr at strømmen blir kuttet. ‘Komiteer for nekting av betaling’ ble opprettet, og mange betalte bare den delen av regningen som var for strøm.

Regjeringen ga grønt lys til at private inkassobyråer skulle kreve inn skattene. De gikk rundt med lister over folk, og hvis de ikke hostet opp, ville de kutte dem fra el-nettet.

Det er utallige historier om diabetikere eller pasienter med maskiner som holdt dem i live, som blir avskåret og døde snart etterpå. Deretter sprang komiteer opp, og de gikk rundt og koblet fattige husholdninger tilbake på strømnettet. Deretter brøt fagforeningen for elektrisitetsarbeidere seg inn i hovedkvarteret til strømleverandøren og ga strøm til alle.

Rundt 50% av innbyggerne hadde ikke betalt et øre av denne avgiften. Da dette ble kjent, befalte Troikaen sine politikere i Athen til å overføre denne skatten til kemneren. Å unngå skatte ville føre til automatiske trekk fra skatteetaten og automatiske straffegebyrer.

Krigen er mot eiendom, fordi eiendom ikke kan flyttes og ikke kan skjules. Mens tomme eiendommer eller tomme forretningslokaler også blir skattlagt, på samme tid som bedrifter stenger og arbeidsledigheten og lønnsreduksjoner er en hverdagslig ting, får man det generelle inntrykket av at dette er en engangsløsning. Ingen har noensinne hørt om å bli beskattet for halvveis ferdige bygninger eller blir beskattet bare fordi man eier land uavhengig av om det gir en inntekt. Hvor logikken slutter, begynner troikaen …

Nye fokuspunkt: Den nye terrortrusselen fra ulovlige innvandrere

I løpet av 2009 ble det diskutert å gjøre regionene Thrakia og Makedonia i Nord-Hellas om til spesielle økonomiske soner basert på maquila-modellen fra Sentral- og Latin-Amerika.

Masseinnvandringen har som mål å presse lønningene ned til under kinesiske nivåer, men problemet er fortsatt at hvis levekostnadene er større enn det – hvordan skal man leve, enn si overleve? Ved å vesentlig redusere nivåene, til land som Bangladesh, hvor man bor i skur og alle arbeider så lenge det er dagslys, for en bolle ris. De prøver å senke folks forventninger, slik at de aldri forventer noenting fra noen.

Derfor er sviket til Syriza desto mer viktig, fordi det skaper ideen om at all politikk av natur er korrupt, og at spesielt venstresiden er den mest korrupte av alle. Dette fordi de gikk fra et program som skulle garantere et eksistensminimum (dagpenger og et leietilskudd), til nå å være i ferd med å gå med full maskin videre til masseutkastelser og parkering av hundretusener av ulovlige innvandrere for å skape de vanlige splitt og hersk-distraksjonene. Slik kan politiet være stand til å være herre over de rotløse og usikre menneskene, både greske og ulovlige innvandrere, som prøver å skrape nok sammen til å overleve i samme geografiske område.

Å parkere mellom 400,000 og én million mennesker på greske øyer uten samtykke fra lokalbefolkningen, vil skape enormt press på ikke-eksisterende ressurser, i en situasjon hvor Pengefondet allerede har igangsatt den brente jords taktikk i de fleste områder av sosial velferd.

Dette vil skape forutsetninger for en sosial kruttønne. Når forsvarsminister Kammenos, som er en lojal skjødehund for EU, landet med et militært helikopter på Kos, kunne han ikke dra til byen. I stedet landet han på et jorde, som han sa fra nå av ville tilhører staten for å huse titusenvis av påståtte flyktninger. I realiteten er deres dagsorden en rask anskaffelse av en ny reservehær [av arbeidere] for å erstatte de gjenstridige grekerne i sin helhet. Bruken av opprørspoliti for å banke folk på Kos … og deretter at politikere fra Syriza ga dem merkelappen «nazister,» lover ikke godt for det som vil komme.

Soup-kitchen-Greece-2012

Hjemløshet og utkastelser

Alle skjønner at folk i midten av 50-årene har absolutt null sjanse for å finne en ny jobb. Hvis en blir gjort arbeidsledig da og man ikke eier en leilighet eller har en utvidet familie, er det lett å plutselig bli hjemløs. Tusenvis ble hjemløse, sentrum av Athen er full av mennesker sover under åpen himmel.

De fleste utleiere holder ut i mellom 6-12 måneder for å se om noe kan gjøres for å betale leie. Utallige er historiene om annonser i media der utleiere leier ut leiligheter gratis så lenge haratsi-skatten er betalt. Det finnes mange historier om arbeidsledige barn som senere giftet seg, fikk barn, etc., og måtte flytte tilbake til foreldrene – hvis de fortsatt var i live selvfølgelig.

Som en konsekvens av denne økonomiske krigen mot folk på vegne av bankene, har vi som resultat et latterlig scenario. Bankenes fordringer blir betalt tilbake via redningspakker (mer enn 250 milliarder euro betalt av skattyterne), og deretter starter de samme bankene et program for massive utkastelser.

Det er rundt 1,2 millioner boliglån fortsatt utestående, hvorav rundt 400.000 er pålydende mer enn boligene er verdt. 800.000 er for boliger (de andre er for bedrifter) , av totalt 6.3 millioner hus.

En del av disse boliglånene er knyttet til hoteller og turistnæringen, som hadde priviligert finansiering da euroen ble introdusert i Hellas. Noen av disse er kommersielt levedyktige, men har manglende evne til å refinansiere. Bankene ønsker åpenbart eiendommene, ettersom de kan gjøre varp ved å kjøpe dem opp på auksjon. Som alle vet, er auksjoner så godt som en insider-sjanse for de beste eiendommene. Totalt er dermed mengden av hus som er ‘i rødt’, 6% av totalt 6.3 millioner boliger, en svært liten mengde. I Hellas, kunne krigen mot boliger ikke utkjempes direkte, men bare indirekte via beskatning – det er der eiendomsskatten haratsi kommer inn. Den er laget slik at alle må betale leie til Troikaen for bare å leve i Hellas..

De resterende boligene er selvfølgelig truet, men på grunn av deres spesielle karakter (et flertall er leiligheter i blokker), og på grunn av den massive kollapsen i prisene, er mange av dem kommersielt verdiløse. Det er ikke logisk å kjøpe dem, selv på auksjon. Et overfladisk blikk på nettstedet Xryses Efkeries (Gylne sjanser – en lokal versjon av eBay), viser titusener av eiendommer til salgs i de store byene. Prisene strekker seg fra 3000 euro til 50 000 euro; for 8 år siden ville den billigste ha vært rundt 50 000 euro. Rundt 200.000 boliger er for tiden på markedet. Å legge til tusenvis mer via auksjoner ville presse markedet enda lenger ned.

En rask blikk på prosedyren banken bruker for å ta over eiendommen, viser at det koster penger og tar tid: (minimum 3000 euro og rundt 3-4 måneder), Deretter ville bankene være ansvarlig for haratsien.

I motsetning til Detroit, er det umulig å sprenge hus eller brenne dem for å unngå eiendomsskatt, siden de er i boligblokker. Rettssystemer for å behandle 400.000 bankovertagelser ville ta cirka seksti år, og dette uten å regne med streiker i rettssystemet som vil forsinke prosessen.

Bankene ønsker egentlig ikke eiendommene, siden de da ville være ansvarlig for dem. Dessuten gikk konkurs og ble løslatt mot kausjon, slik at de kan gjøre det igjen og igjen.

Hvordan var det mulig bankene ikke kunne gå konkurs når regjeringen presset gjennom lønns- og pensjonskutt på 50%? Folk hadde forpliktelser basert på lønn og pensjoner, og dette betydde at deres budsjetter ble helt ødelagt. Men selv om bankovertagelser skjedde på stor skala, er et annet område som bankene ikke vil snakke om, hva som ville skje hvis leilighetene ble lagt ut til auksjon, la oss si for 30.000 euro, og det ikke kom noen bud? Det ville innebære at den lave verdien av leilighetene var enda lavere, som vist av mangelen på kjøpere. Derfor, selv fra en bankmanns synspunkt, hjelper det ikke å bli kvitt misligholdt gjeld, da dette kan dra de andre delene av bankens portefølje nedover.

Som det ble nevnt av sjefen for en gresk bank:

«Dersom alle de titusener av eiendommer faller i bankenes hender, vil deres verdi falle til null. Deretter vil vi måtte betale kostnadene for vedlikehold, vakthold osv. Å begynne å auksjonere folks hjem er ikke i bankenes interesse.»

Syriza klekket ut en annen plan: gi et boligtilskudd til «problematiske» husholdninger, samt subsidiere 20.000 leier for ulovlige innvandrere. Dette høres bra ut på papiret. Men alle som noensinne har hatt befatning med den greske staten, vet at en avtale er ikke verdt papiret den er skrevet på. Folk kan ende opp med å huse innvandrere og siden ikke få betalt, og i tillegg bli beskattet for inntekten som de ikke har fått (dette vil ikke være første gang dette skjer, siden dette er blitt en del av økonomiske hverdag under Troikaen).

Men ingen av det ovennevnte har blitt gjennomført, det er bare blår i øynene for å prøve å indirekte redde bankene en gang til, fordi enhver inntekt de får fra hvilken som helst kilde redder dem litt lenger.

Veksten av hjemløshet, målt i tusener, har ført til en kraftig vekst også av suppekjøkken, som blir drevet av den greske kirken og andre solidaritetsorganisasjoner (både fra Venstre og Høyre). I enkelte bydeler har mat blitt brakt inn for pensjonister (og ikke bare dem) for 2,5 euro per måltid for de som ikke har strøm hjemme eller ikke har tid til å lage mat. Felleskantiner blir drevet av en stor forretningsmann (Salas), samt av en bondebevegels som prøver å fjerne mellommenn (ved å selge direkte til forbrukeren).

Redaktøren av Avgi (en avis som støtter Syriza) påstår at solidaritetsorganisasjoner mot bankovertagelser i hovedsak redder hotelleiere og folk med store hus. I virkeligheten er de fleste av bankovertagelsene utført mot sårbare vanlige folk – som en enkel måte å skremme majoriteten til å betale. Hva er klart etter all retorikken om Syriza («dens venstreorienterte radikale natur» osv) har forsvunnet, er at et vakuum har blitt opprettet og folk organiserer seg selv. Hundrevis av mennesker dukker opp i rettsaler når bankovertagelser er ment å bli idømt, og blokkerer dem. Det er vanskelig for Syriza å tvinge gjennom overtagelser på amerikansk eller spansk måte og kaste familier på gata eller å bruke opprørspoliti og tåregass for å få folk bort fra rettsalene, men dette er ikke uten å ha forsøkt. Partiet er foreløpig i en fastlåst situasjon når det gjelder klasse.

At bønder mister sitt land og folk blir sparket ut av sine hjem for å tilfredsstille storselskapenes blodtørst i en råtnende kapitalisme, høres lett ut på papiret. Problemene kommer når du må forholde deg til virkelige mennesker, med virkelige liv, som ikke lenger ønsker å godta situasjonen der de alltid har kniven mot strupen.

Kampen for anstendige boliger, anstendige jobber og å bli kvitt den evige frykten for hjemløshet og arbeidsledighet fortsetter. Det er ingen tilfeldighet at «Dr. Død» (Schäuble) nylig ga et nytt innspill i debatten om muligheten for at Hellas kan forlate euroen, med en ny påminnelse: etableringen av en europeisk hær. De innser at bare en direkte utenlandsk okkupasjon kan knekke grekerne, og selv det, som historien har vist, har vanligvis aldri vært noen garanti for suksess.

Det er ikke rart Tysklands vasallstater, som Østerrike, nå ymtet frempå om å sende inn hæren for å angivelig stoppe strømmen av innvandrere, EUs felles grensestyrke i Hellas, Frontex, er rettet mot å redusere gresk suverenitet og tvinge gjennom viljen til den overnasjonale diktatoriske unionen. Det er svært mulig den kan bli beordret til å gå ett skritt videre, for å sette de gjenstridige grekerne på plass.


Oversatt noe forkortet av TM med vennlig tillatelse fra:
http://imfoccupationgreece.blogspot.com.au/2016/02/troikas-war-on-housing-greek.html

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.